Amarcord

Amarcord (Criterion nr.4) (DVD)

1973-Federico Fellini (farger)

Fellini husker tilbake

Nivå 1 (uten spoilers)

Amarcord betyr antageligvis “Jeg husker” på en italiensk dialekt. Men alle som har hørt intervjuer med Fellini, vet at han ikke er den letteste å få klare svar av. I tillegg kan han være ganske ufin i slike settinger. Vi er i en liten by i Italia under fremveksten av fascismen. Dagliglivet går sin gang, men brunskjortene har sin innflytelse. Parader og arrestasjoner er del av livet. Allikevel er det de små ting som får mest fokus. Unge menn og deres seksualitet, familiemiddagen (selvfølgelig, dette er jo en italiensk film), mye varme og glede. Filmen bør sees med Fellinis oppvekst i Rimini i bakhodet. Dette er nok en semibiografisk film, uten at noen er ment å kjenne seg igjen.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen starter med våren og går deretter gjennom alle årstidene før våren igjen kommer. Den er ment å være en utforsking av virkelighet og fantasi. Det er en rik og frodig film, den minner meg om det å lese en bok av Haruki Murakami eller John Irving. Menneskene sprudler, anekdotene florerer og strukturen er løs og ledig. Egentlig består filmen av små vignetter satt sammen av pur fortellerglede. Vi har de fascistiske paradene og onkel Teo som sitter i toppen av et tre og skriker at han vil ha en kvinne helt til en dvergnonne henter ham ned. Vi har de italienske familiemiddagene kjennetegnet av anarki og kaos. Den ene ender faktisk med at familiefaren prøver å ta selvmord ved å brekke sin egen kjeve i to!!

Som alltid(!) i Fellinis filmer, balanseres historien mellom det vulgære og det forfinede. Her er de frodige kvinnene, landsbynymfomanen Volpina og som alltid uteliggere. Men vi har også den forklarende og betraktende aktøren, som setter ting i perspektiv. I denne filmen blir han gjerne utsatt for vulgære forstyrrelser i sine utlegninger. Slik vet man egentlig aldri hvor Fellinis sympati ligger. Kanskje er han bare en historieforteller. En ting kommer dog klart frem: Fellini har ingenting til overs for fascismen…

Amacord ble en stor suksess. Den vant Oscar, Fellini møtte ikke opp personlig på utdelingen.

Lyd og bilde

Den første utgivelsen av denne filmen i Criterion var ikke anamorfisk. Det skulle gå helt til utgivelse nr 47 før det ble gjort første gang. Det var faktisk den eneste norske filmen i samlingen som fikk æren av å være pioneren, nemlig ”Insomnnia” av Erik Skjoldbjærg. Siden den gang har det blitt standard. En demonstrasjon av restaureringen er inkludert i denne utgivelsen, og viser hvor mye arbeid som er lagt ned i prosessen med å få Amarcord til å se ut som den gjør i dag. Forskjellen er dramatisk, både skarphet og farger er vesentlig bedre. Den nye utgivelsen er også noe lysere. Filmen ser i det hele tatt meget bra ut. Lyden er i mono, klar og dynamisk.

Ekstramateriale

Den første utgivelsen var en enkelt DVD. Denne reutgivelsen kommer på to DVDer, med hoveddelen av ekstramaterialet på DVD nr 2.

Audio commentary by film scholars Peter Brunette and Frank Bruke: Godt spor, som spiller på dialog mellom disse to ekspertene. Informativt og underholdende.

New 45-minute documentary, Fellini’s Homecoming, on the complicated relationship between the celebrated director, his hometown, and his past: I denne merkelig uengasjerende dokumentaren utbroderes Fellinis forhold til sin hjemby Rimini. Mange venner og kolleger av Fellini har synspunkter om temaet, men det hele virker løst sammensatt og det blir mye synsing. I utgangspunktet er temaet vel verdt et kritisk blikk, siden Amarcord jo kan sees som Fellinis tilbakeblikk på sin egen oppvekst og erfaringer. Men det fungerer altså nokså dårlig.

Video interview with star Magali Noël: Denne frodige franske skuespillerinnen spiller Gradisca, byens attråverdige sexsymbol. Dette intervjuet, selv om det ikke er altfor godt, er den beste bonusen på DVDen.

Fellini’s drawings of characters in the film: Dette er en morsom samling illustrasjoner fra regissørens hand. Det er en slående likhet til skuespillerne, selv om de blir karikaturer.

”Felliniana”, a presentation of ephemera devoted to Amarcord, from the collection of Don Young: Her blir vi presentert løpesedler, kinoplakater i forskjellige land og annet promoteringsmateriale. For spesielt interesserte. I tillegg kommer noen radioreklamesnutter.

Audio interviews with Fellini, his friends, and family, by Gideon Bachmann: Intervjuet med Fellini er på ca 35 minutter, det andre er på en time. Fellini er i det litt vanskelige hjørnet, og dermed blir intervjuet litt amputert. Intervjueren har heller ikke en spesielt god dag. Det andre intervjuet er rett og slett en katastrofe. Det er en lidelse å pine seg gjennom en time med uinteressante spørsmål og integsigende svar fra familie og venner.

New restoration demonstration: Som tidligere nevnt er dette en kort, men informativ snutt.

A booklet featuring a new essay by scholar Sam Rohdie, author of Fellini Lexicon, and the full text of Fellini’s 1967 essay ”My Rimini”: Igjen er det heftet i Criterion utgivelsen som er det beste ekstramaterialet. Et godt essay av Sam Rohdie, og et annerkjent essay av Fellini. Dette skrev han på sitt innbilte dødsleie i 1967. Han hadde behov for å kartlegge sitt forhold til sin hjemby. Alt i alt er det skuffende materiale på DVDene, men heftet og kommentatorsporet er godt.