Grand Illusion

Grand Illusion (Criterion nr. 1) (DVD)

1938 Jean Renoir (svart-hvitt)

Filmen som nesten gikk tapt

Nivå 1 (Uten spoilers)

Grand Illusion er en av de store filmene i filmhistorien. Orson Welles ville ha tatt den med seg på arken om verden skulle gå under igjen. Ytre sett er det en klassisk rømningshistorie. Franske soldater blir tatt til fange av tyskere under 1.verdenskrig og planlegger å rømme fra de forskjellige leirene de settes i. Men som alle store filmer, er det aldri det egentlige temaet. Og historien rundt Grand Illusion er like fascinerende som selve filmen…

Nivå 2 (Med spoilers)

Tittelen henspiller på at krig kan løse konflikter. 1. verdenskrig ble sett på som krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger. Dette er den store illusjonen, ifølge Renoir. Derimot ville antagelig krigen gjøre ende på aristokratiet og dette blir utførlig diskutert i filmen. For aristokratene på begge sider føler seg nærmere hverandre enn de gjør sine egne fotsoldater. Klasse står sterkt i 1. verdenskrig. Dette symboliseres gjennom von Rauffensteins og de Böeldieus gjensidige respekt. De frekventerte de samme restauranter i Paris før krigen, og kjente til hverandre av omtale. Det var dette russiske revolusjonære forsto da de trakk seg ut av krigen. Dette var en krig startet av overklassen, og det var ingen grunn til at arbeidere fra forskjellige land skulle drepe hverandre. Skillelinjene gikk horisontalt, ikke vertikalt.

Dette fører til en kompleks og ustadig lojalitet. Von Rauffenstein som er kommandør for leiren lever etter en gammel æreskodeks, og streber oppriktig etter å være en gentleman. De Böeldieu slites mellom sin aristokratibakgrunn og lojaliteten til fedrelandet. Han deltar i rømningplanleggingen, men blir værende når det ikke er plass til alle mann i planen. Dette kan tolkes som hans personlige kompromiss. I stedet påtar han seg en nøkkelrolle i utføringen av flukten.

Klasseproblematikken dukker opp jevnlig i filmen. Slik organiseres bordsettingen under måltider på cella, og slik føres samtaler med vokterne. En fanget offisers ord er tilstrekkelig, mens andre fanger blir ransaket om nødvendig. Og tilsvarende, de menige på hver side har større forståelse for hverandre enn offiserene. Renoir prøver her å vise menneskeligheten som ligger latent på tross av omgivelsene, som alltid i hans filmer…

Sett på bakgrunn av Renoirs homofile legning, er det naturlig å legge merke til det homoerotiske i forholdet mellom aristokratene de Böeldieu og von Raffenstein. De forstår begge at deres tid er over, og et nytt Europa uten deres stand vokser frem. Da de Böeldieu ligger på dødsleiet, sier han til von Raffenstein at han ikke misunner han å måtte finne sin plass i verden på nytt.

Jødebakgrunnen til fangen Rosenthal blir gjort tydelig gjentatte ganger utover  i filmen. Det er så man skulle tro Renoir forutser den tragedien som er i anmarsj i tiden filmen ble laget. Antisemittismen kommer frem blant soldatene i samtaler.

Grand Illusion var tapt for verden mellom 1945 og 1958. Goebbels hadde utropt den til samfunnsfiende, og forbudt den 1 oktober 1940. Den ble beslaglagt da tyskerne tok Frankrike.Den ble beordret destruert, men endte allikevel opp i Reichfilmarchiv i Berlin. Derfor endte den i Sovjet, da de allierte tok Berlin. Den ble del av Sovjet Gosfilmofond, verdens beste filmarkiv selv i dag. På midten av 60-tallet ble den overgitt til Frankrike, men forble bortgjemt til 1990-tallet. Da ble den gjenkjent og brukt som utgangspunkt for denne Criterionutgivelsen, som er allment akseptert som den beste nåværende utgaven.

Lyd og bilde

Som man kan forstå skal vi være godt fornøyd med i det hele tatt å kunne nyte denne filmen i dag. Dermed ikke sagt at bildet ikke er bra, for det er det. Filmen er 72 år gammel nå, og det skulle man ikke tro. Ingenting å utsette på det tatt alderen i betraktning. Lyden er et hakk ned på skalaen, men heller ikke noe som plager meg. Restaureringen er topp utført.

Ekstramateriale

A rare theatrical trailer in which Jean Renoir discusses both Grand Illusion and his personal war experiences: Spesiell sak. Når det blir så gammelt som dette, kan man ikke unngå å måtte ta det filmhistoriske med i betraktningen. Spennende.

Audio essay by film historian Peter Cowie: Meget godt spor! Lærerikt og kunnskapsrikt!

Archival radio presentation: Renoir and Erich von Stroheim accept Grand Illusion’s Best Foreign Film honors at the 1938 New York Film Critics Awards: For spesielt interesserte.

Press book excerpts: Renoir’s letter “to the projectionist”, cast bios, an essay about the film’s title and recently recovered camera negative: Noe blir behandlet I kommentatorsporet, ellers interessant nok.

Restoration demonstration: Viser hvor mye arbeid som er nedlagt i utgivelsen, og hva som var utgangspunktet. Får meg til å verdsette enda mer det å ha Criterionutgivelsen.

Booklet: Kjempebra 3 siders essay av Cowie. Som han sier: en krigsfilm uten skyttergraver og slagscener. Mer et mikrokosmos illustrert ved hjelp av en fangeleir.