M

M (Criterion nr. 30)( Blu-ray)

1931 – Fritz Lang (svart-hvitt)

Forut for sin tid

Nivå 1 (uten spoilers)

En barnemorder er løs i Berlin. Han lokker til seg små jenter med godteri, og dreper dem etterpå. Politi og befolkning er i en tilstand av massehysteri.

Nivå 2 (med spoilers)

At denne filmen ble laget i 1931 er utrolig. Den har så mange trekk som tilsier at den er forut for sin tid. Temaet og det å kunne si det den gjør om samfunnet og en morders psykologi er veldig moderne. Det er naturlig at den fikk svært blandet mottakelse i pressen. Noen så at dette var et mesterverk, andre fordømte den som spekulativ og Satans verk.

M er ingen kriminalfilm i tradisjonell forstand. Vi får tidlig vite hvem som er morderen, så spenningen knytter seg mer til om eller når han blir avslørt. Med dette ute av verden kan regissør Fritz Lang fordype seg i morderens psykologi og motivasjon. Lang prøver å si noe om hva som driver et menneske til slike avskylige handlinger. Hans oppsummering i den lenge tapte scenen med mødrene, er at slike mennesker finnes i samfunnet så vi må passe bedre på våre barn.

Lang er en mester på høyden av sin karriere i M. Noen av grepene han gjør er forbløffende vågale. Den seksuelt ladede vindusutstillingen er et eksempel. Merkelig at den kom gjennom sensuren, men forfriskende at den gjorde det i en film fra 1931. Ellers er det tydelig at røyking brukes aktivt som tegn på nervøs spenning. Noen av møtene er så røyklagt at man knapt kan se aktørene. Da er spenningen på sitt høyeste hos politi eller kriminelle.

Peter Lorre gjør sitt livs rolle som morderen. Hans runde trekk og milde utseende forsterker inntrykket av at slike mordere ikke er monstre som kan siles ut på gaten. De er også mennesker, så virkeligheten er mer kompleks enn vi kunne ha håpet. Som Peter Lorre sier til sitt forsvar under ”rettsaken”; det er noe i ham som presser ham til å gjøre det han gjør. Andre mennesker har ikke dette i seg.

M er i stor grad en prosedyrefilm. Siden morderen er kjent fra starten av, vies mye av filmen til etterforsking og rassiaer. Den kriminelle underverden er ikke tjent med et massivt politioppbud i gatebildet, så de innleder et samarbeid med politiet. Begge parter vil gjerne få fjernet dette fremmedelementet slik at situasjonen kan normaliseres.

For å forsterke samarbeidet, linker Lang politiet og de kriminelle gjennom møter. Vi kan se første del av møtet hos politiet, deretter klippes det til avslutningen hos den kriminelle paraplyorganisasjonen. De har også et stort nettverk, med småkriminelle og tiggere som informanter. Tusen øyne leter etter barnemorderen. Lang impliserer en egen moralsk kode hos de kriminelle. Disse forbrytelsene er langt over grensen til den gjengse kriminelle.

Noe vi kan legge merke til i M, er at fedrene mangler i bildet. Dette kan ha sammenheng med 1. verdenskrig og det store underskuddet av tyske menn i tiden etter. I hvert fall er det kvinner og barn som er til stede i historien vi ser. Det er mange stemmer i storbyen som også er motstridende. Berlin er et abstrakt, komplekst og moderne samfunn. Lang stenger ute storbylydene når vi skal høre en enkelt stemme. Dette er del av hans innovative lyddesign i hans første lydfilm. Allikevel er en tredjedel av filmen i praksis en stumfilm.

Lang har et spark til medienes rolle i slike saker. I Berlin fantes det på denne tiden 120 aviser, hvorav noen kom ut tre ganger om dagen. Han er skeptisk til symbiosen mellom to parter som behøver hverandre. Dette illustrerer han i filmen ved å la avisene trykke brev fra barnemorderen. Slik løper de hans ærend, for å kunne fortsette å skrive om saken som jo er lukrativ for avisene.

De berømte scenene fra rettsaken i Berlins underverden, var befolket av ekte kriminelle. Fritz Lang hadde rett og slett spurt dem om de ville være med i filmen, og de fleste takket ja. Politiet fikk nyss i dette, og arrangerte rassia på settet, men dette visste skurkene om. De ga Lang 15 minutter til å fullføre scenen, så måtte de rømme før politiet kom.

Etter å ha laget en storfilm som Metropolis, ville Lang lage en liten og personlig film. På denne tiden var det flere mordere som kunne ha tjent som modell for barnemorderen i M. Flere trekker frem morderen i Düsseldorf som en mulig inspirasjon. Lang selv er vag i sine svar om dette. Han var opptatt av at vi ikke skulle se noen drap i filmen. Slik må vi lage bildene selv i hodet vårt, og blir delaktige. Dermed vil det gjøre mer inntrykk, og sette i gang refleksjon rundt temaet. Som i alle Fritz Langs filmer, handler M om det sosiale onde i samfunnet vårt. Her i den formen som krever mest av et samfunns rettsprinsipper, og vilje til nøkternhet. Goebbels berømte filmen for sin argumentasjon for dødsstraff. Hvordan man skal klare å tolke filmen dit hen, må man vel være nazist for å klare…

Lyd og bilde

Fantastisk! Dette er en film fra 1931, sylskarp og med god dybde. Ingenting å klage på! God lyd.

Ekstramateriale

Audio commentary by German film scholars Anton Kaes, author of the BFI Film Classics volume on M, and Eric Rentschler, author of The Ministry of Illusion: Nazi Cinema and Its Afterlife: Rimelig informativt, men alt i alt skuffende. Jeg hadde forventet mer om en film som M.

The long-lost English-language version of M, from a nitrate print preserved by the British Film Institute (on the Blu-ray edition): Så ingen grunn til å se denne, da den skal være underlegen den tyske originalen.

Conversation with Fritz Lang, a 50-minute film by William Friedkin: Flott og sært intervju med Lang. Mange emner blir dekket, og det er morsomt å vite at Lang lyver så mye at Criterion føler at de må advare oss om det!

Claude Chabrol’s M le maudit, a short film inspired by M, plus a video interview with Chabrol about Lang’s filmmaking techniques: Claude Chabrol var med i et TV-program hvor kjente regissører skulle en ti minutters versjon av sine favorittfilmer, og Chabrol valgte M. Morsomt å se. Intervjuet var kort og greit, Chabrol er en veldig entusiastisk kar.

Video interview with Harold Nebenzal, son of M producer Seymour Nebenzal: Et meget godt intervju som også nyanserer bildet av Lang som antinazist noe. Lang påstår jo at han flyktet fra Tyskland for godt etter at Goebbels ville ha ham som leder for den tyske filmindustrien. Han forteller entusiastisk en lang historie om hvordan han dro rett på toget fra Goebbels og ved et lykketreff unngikk passkontrollen på vei til Paris. Passet hans viser derimot at han var tilbake i Tyskland mange ganger i de kommende måneder og år, bla for å motta priser og hente saker.

Classroom audiotapes of editor Paul Falkenberg discussing the film and its history, set to clips from the film: Det minst interessante tilleggsmaterialet denne gangen. Ble litt tørt.

Documentary on the physical history of M, from production to distribution to digital restoration: OK dokumentar om restaureringen av M.

Galleries of behind-the-scenes photographs and production sketches: Enormt mange bilder fra filmen og settet. OK.

A booklet featuring an essay by film critic Stanley Kauffmann, the script for a missing scene, three contemporaneous newspaper articles, and a 1963 interview with Lang: Flere gode essays her. De beste er av Fritz Lang selv, i tillegg til en sterk fordømmelse av filmen i form av en avisartikkel fra 1931. Det er her filmen fremstilles som spekulativ og Satans verk.