Les Enfants Terribles

Les Enfants Terribles (Criterion nr. 398)(DVD)

1950 – Jean-Pierre Melville (svart-hvitt)

De skrekkelige barna

Nivå 1 (uten spoilers)

Elisabeth og Paul er søsken og bor sammen med sin døende mor. Som tenåringsøsken flest har de et forhold som skifter mellom hengivenhet og krangel. Men intensiteten i dette forholdet er for sterk.

Nivå 2 (med spoilers)

Elisabeth har tatt på seg å pleie deres mor, og derfor tilbringer hun omtrent all sin tid inne. Når Paul skades av en snøball med en stein inni, er skoleåret over for hans del. Ribbenet brekker, og den skjøre gutten må holde seg innendørs. Dermed skapes et miniatyrsamfunn i huset, hvor søsknene skaper sine egne regler og spill. Disse spillene er ikke av det gode.

Det hviler en ubehagelig stemning over dette hjemmet. Blikk og oppførsel hinter mot et incestiøst innhold i deres forhold, men det blir med hintet. Denne overdrevne interessen for hverandre blir enten holdt i sjakk eller intensivert av krangel, alt etter som man tolker det. Når moren dør, mister disse skrekkelige barna sine siste grenser. De kan i praksis leve som de vil.

Paul blir felt av en snøball fra Dargelos, som er skolens bølle. Han spilles av en jente og skal senere dukke opp som Agathe og bo sammen med dem. Dargelos er sterk, og står for alt den skjøre Paul ønsker å være. Pauls rom er fullt av fotografier av boksere og andre maskuline figurer. Alle kan minne om Dargelos. Dette får selvfølgelig Elisabeth med seg, og sjalusiens frø er sådd. Snøballen som felte Paul kan sees på som en Amors pil.

Med kjærlighetens inntreden blir forholdet mellom søsknene vanskelig. Elisabeth blir sammen med den rike Michael, men han dør kort tid senere. Hun arver nå et enormt hus med 18 rom hvor hennes evige beiler Gerard, Agathe, Paul og Elisabeth skal bo. Agathe har sett bildene av Dargelos og er sjokkert over sin egen likhet med ham. Elisabeth må prøve å få Agathe og Gerard til å bli et par, for å kunne beholde sin bror. Men Agathe og Paul har blitt forelsket i hverandre.

Fra de flytter inn i Michaels hus blir filmen mørkere, både visuelt og innholdsmessig. Svart som farge blir mye mer dominerende. Rommene er mørkere og det er mindre lys. Kontrasten mellom deres tidligere barnslige leilighet og det nåværende voksne utseendet på huset er stor. Det påfallende misforholdet mellom søsknenes alder i filmen og skuespillernes alder gir oss en krypende følelse av uhygge. Dette, kombinert med skyggen av incest som ligger over filmen, bygger opp under perversjonen i forholdet. Konflikten mellom filmskaperne skaper en spesiell dynamikk som manifisterer seg på skjermen og skaper en film ulikt alt annet.

Jean Cocteau skrev manus og har fortellerstemmen i filmen. Han utfyller det vi ser, og kommenterer når karakteren lyver og hva de tenker. Jeg må si meg enig i at filmen ligner mer på en Cocteau film enn en jordnær Melvillefilm. Man kan fort se estetiske likheter med Cocteaus Orphic Trilogy eller The Beauty and the Beast. Melville derimot gikk videre til krimfilmer som Bob Le Flambeur, Le Samurai og Le Cercle Rouge.

Lyd og bilde

Meget godt bilde, som gjengir de vakre innendørsscenene spesielt godt. Lyden er i mono og velfungerende. Musikken av Bach og Vivaldi er mektig.

Ekstramateriale

Audio commentary by writer, film critic, and journalist Gilbert Adair: Rimelig godt kommentatorspor, men kunne godt vært mer fokusert på denne filmen. Han blir også litt for opptatt av konflikten mellom filmskaperne, som jo blir grundig diskutert i ekstramaterialet.

Interviews with producer Carole Weisweiller, actors Nicole Stéphane and Jacques Bernard, and assistant director Claude Pinoteau: Alle disse videoessayene og intervjuene dreier seg i stor grad om arbeidsfordelingen mellom Melville og Cocteau. Hvem sin film er egentlig dette. Melville er regissøren, Cocteau er forfatteren. Deltagerne her heller mot at dette er Melvilles film. Men Cocteau var til stede hele tiden under innspillingen og mange mener filmens utseende kun kan skyldes Cocteau.

Around Jean Cocteau (2003), a short video by filmmaker Noel Simsolo discussing Cocteau and Melville’s creative relationship: Her har vi representanter for synet om at filmen helt og holdent er Cocteaus.

Theatrical trailer: Ikke så spennende trailer dette.

Gallery of behind-the-scenes stills: En del bilder fra innspillingen. Dessverre ganske uinteressant.

A booklet featuring a new essay by critic Gary Indiana, a tribute by Stéphane, an excerpt from Rui Nogueira’s Melville on Melville, and drawings by Cocteau: En fint hefte med blyanttegninger av Cocteau innimellom tekstene. Indiana hevder at motstandsmannen Melville og kollaboratøren Cocteau samarbeidet godt, men videoessayene problematiserer det forholdet en del. Cocteau kontaktet Melville for å spørre om han ville regissere Les Enfants Terribles. Kontrakten påla Melville å bruke Cocteaus siste flamme Edouard Dermithe i rollen som Paul. Fotograf er Decae, som senere skulle jobbe på flere fransk nybølgefilmer. Han er blant annet mannen bak kameraet i The 400 Blows. Melville forteller at forholdet til Cocteau var godt før filmingen startet, dårlig etterpå. Edouard skulle ikke hatt rollen som Paul, synes han. Men ingen kunne ha gjort en bedre jobb med Elisabeth.