Notorious

Notorious (Criterion nr. 137)(DVD)

1946 – Alfred Hitchcock (svart-hvitt)

Et dårlig rykte

Nivå 1 (uten spoilers)

Alicia Hubermans far blir dømt som spion for nazistene. Selv lever hun et utsvevende liv. Amerikanske myndigheter vil rekruttere henne for å infiltrere en nazistisk gruppering i sør-Amerika.

Nivå 2 (med spoilers)

Ved å appellere til Alicias patriotisme og dårlige samvittighet for farens forræderi, klarer etterretningsagenten Devlin å rekruttere Alicia til jobben. Hennes alkoholproblem og rykte som løs på tråden er egenskaper som passer oppdragets natur. Hun må bruke kroppen sin for å komme innpå lederen av nazigrupperingen, som også er en tidligere flamme. For henne handler det om at både kvinner og menn må ofre noe for saken, hver på sin måte. Etterretningsledelsen framstår som misogyne og kyniske, smigrende når de snakker med Alicia og sjåvinistiske og fordømmende når de snakker om henne…

Som i så mange andre filmer er alle ute etter en McGuffin i Notorious. McGuffin er betegnelsen på det som driver karakterene, og som er uhyre viktig. Det er egentlig det samme hva det er, poenget er at vi blir overbevist om verdien av den. Vi trenger ikke engang se den i løpet av filmen. En McGuffin kan være falkestatuen i The Maltese Falcon, filmrullen i Pick-up on South Street eller all verdens hemmelige papirer. I Notorious er McGuffin en spesiell sand som er skjult i flaskene i vinkjelleren til Alex Sebastian. Med denne sanden kan supervåpen produseres, så ideen er nok inspirert av tungtvannet som Nazi-Tyskland forsøkte å få fra Norge.

Egentlig har Notorious likheter med et eventyr. Vi har prins og prinsesse, prinsessen er til og med innesperret i slottet på slutten av skurken. Og prinsen kommer og redder henne, slik at historien får en lykkelig slutt. Men før det har vi en etterretningsagent som har et kynisk syn på kvinner, og som ser på Alicia som løs på tråden. Allikevel faller han for henne. Når hun må bruke alle midler for å utføre oppdraget, slår han ganske enkelt av alle følelser for henne og behandler henne dårlig. Når hun spør om ikke han tror hun kan forandre seg, svarer han ikke. Vi forstår at han mener hun er uforbederlig.

Selv om Notorious er en mild film angående visuell vold, ligger det mye kynisme og brutalitet bak det vi ser. Kynismen på begge sider er rådende. Amerikanerne bruker mennesker uten særlig skrupler og Devlin blir iskald mot Alicia når han føler han må. Nazistene henretter en av sine egne når han har gjort en feil. Og Alex Sebastian og Madame Sebastian har ingen skrupler med å forgifte Alicia slik at hun skal lide en langsom død. De sitter sammen med henne i stuen og serverer den giftige teen kveld etter kveld. Det er mange slike eksempler på skjult brutalitet i filmen. Hitchcock ville utforske vold i forskjellige former.

Det var interessant å betrakte forholdet mellom Alex Sebastian og hans mor. Det er ingen tvil om at hun er veldig dominerende, og Alex sliter med å bryte seg helt løs fra henne. Til tider speiler dette forholdet mellom mor og sønn i en senere Hitchcockfilm, nemlig Psycho. Spesielt scenen hvor Alex må insistere på å få nøkkelen fra sin mor og vi bare hører samtalen er meget symptomatisk. I Psycho var mor død under samtalene…

Notorious er nok en av mine Hitchcockfavoritter. Den er elegant og stramt regissert. Hitchcock var virkelig spenningens mester. Han skaper nerve gjennom en strålende timing og pussige kameravinkler. Den store trappen i herskapshuset til Sebastian er en gjenganger i filmen. Det sies at Hitchcock forlenget den før siste scene, slik at han kunne holde spenningen lenger. Men ingen legger merke til det, fordi alle er så oppslukt av handlingen.

Lyd og bilde

Både lyd og bilde er ganske bra. Filmen er 64 år gammel.

Ekstramateriale

Commentaries by Hitchcock film scholar Marian Keane and film historian Rudy Behlmer, editor of Memo from David O. Selznick: Helt klart det beste ved ekstramaterialet. Marian Keanes spor tolker film og innhold, mens Rudy Behlmer konsentrerer seg om produksjonen. Begge er gode, men for meg var Keanes mest relevant. Mye lærerikt her, men hun har en tendens til å tolke det meste som fallossymboler. Noen ganger er en nøkkels funksjon kun å låse opp en dør…

Complete broadcast of the 1948 Lux Radio Theatre adaptation, starring Ingrid Bergman and Joseph Cotton: Hørespill på ca en time som er ganske lik filmen. Fungerer godt, selv med merkelige reklameinnslag mellom aktene.

Rare production, publicity, and rear projection photos, as well as promotional posters and lobby cards: Ingenting her som bidrar til mer forståelse av filmen, men kan være morsomt for store fans av filmen. Noen kommentarer fra kostymedesigneren Edith Head.

Production correspondence: På det jevne. Det mest interessante her er at J. Edgar Hoover anbefaler å droppe alle henvisninger til FBI, med tanke på internasjonale komplikasjoner. Det ble gjort.

Collection of trailers and teasers: Gammeldagse trailere, så melodramatiske at det blir komisk.

Script excerpts of deleted scenes and alternate endings: 4 alternative slutter var skissert for Notorious, her kan man lese manuset for dem. Den nedtonede som ble valgt virker for meg som det beste valget.

Excerpts from the short story “The Song of the Dragon,” source material for Notorious: Utdrag fra novellen som dannet utgangspunktet for filmen, men som ikke ble fulgt særlig nøye. Derfor har filmen heller ikke novellens tittel. Her får vi se noen nøkkelscener fra novellen.

Rare newsreel footage of Bergman and Hitchcock: Noen få klipp. Kuriositet.

Essay av William Rothman: Et kort og ikke altfor godt essay av Rothman. Alt i alt er det mye ekstramateriale på denne utgivelsen, men kun kommentatorsporene er veldig interessante.