The Blood of a Poet

The Blood of a Poet (Criterion nr. 67)(DVD)

1930 – Jean Cocteau (svart-hvitt)

En kunstinstallasjon

Nivå 1 (uten spoilers)

En kunstner opplever at statuer kommer til liv og en munn dukker opp på armen hans. Det er duket for en surrealistisk opplevelse i samme ånd som Un Chien Andalou.

Nivå 2 (med spoilers)

The Blood of a Poet er den første filmen i Cocteaus Orphic Trilogi. Siden filmskaperen selv ikke kan forklare hva filmen handler om, er det nok å konstatere at den dreier seg om forholdet mellom kunst og kunstner. Gjennom små episoder illustreres hva det nå er Cocteau vil vise. Filmen er ganske kort, kun 50 minutter.

Selv om det er vanskelig å gripe filmen på et rasjonelt plan, er det ingenting i veien for bare nyte originaliteten og det flotte ved filmen. I scenene hvor kunstneren strever seg bortover gangen, skapte Cocteau denne effekten ved å legge veggen ned på gulvet og flytte kamerat høyt opp. Så egentlig krabber skuespilleren på gulvet, over vegg og dører. Dette skaper en nydelig og uvirkelig effekt i scenen.

Filmen kan føles som en kunstinstallasjon. Cocteau har ikke lagt noen spesielle begrensninger på seg selv, og har tydelig plukket selvbiografiske elementer med i sin lille historie. For eksempel ser vi igjen snøballkrigen som skal dukke opp senere i Les Enfants Terribles. Filmen er til tider klart homoerotisk, med flotte menn i bare overkropper og utstuderte positurer. Filmen er laget i 1930, altså omtrent i skillet mellom stumfilmen og lydfilmen. Dette merkes godt. Selv om dette er en lydfilm, om enn av de meget sparsommelige, preges skuespillet av stumfilmens estetikk og kroppsspråk. For meg er denne mer interessant som et historisk kunstverk fra en stor regissørs begynnelse, enn som en god film. De senere filmene i trilogien skal vise seg å være mye bedre.

I sin lille reise fra dør til dør, og observasjoner gjennom nøkkelhull ser kunstneren mange eiendommelige mennesker. Cocteaus litt bisarre humor kan merkes innimellom, som i scenen utenfor døren til hermafroditten. Utenfor døren står det en herresko og en damesko.

Lyd og bilde

Dette bildet er i 1.33:1 og er skjemmet av mye striper. Spesielt første halvdel er verst, men jevnt over meget dårlig bilde. Filmen er 80 år gammel. Lyden er tilsvarende, meget dårlig. Allikevel kan vi gå ut fra at Criterion har restaurert bildet til optimal kvalitet, og jeg er takknemlig for det.

Ekstramateriale

A collection of rare behind-the-scenes photos: Egentlig var dette ganske fine bilder fra innspillingen av filmen. Morsomt å se Cocteau i aksjon.

Edgardo Cozarinsky’s renowned 66-minute 1984 documentary Cocteau: Autoportrait d’un Inconnu (Autobiography of an Unknown): Dette er en meget utypisk dokumentar, da det ser mer ut som Cocteau iscenesetter det meste i filmen. Han spiller små sketsjer og snakker til kameraet. Små perler dukker opp, som når Jean Cocteau og Jean Renoir diskuterer et av Cocteaus malerier.

A transcript of Cocteau’s lecture given at a 1932 screening of Blood of a Poet, and a 1946 essay by Cocteau: Cocteau essay er ikke spesielt godt. Jeg synes han får bedre fram sin filosofi om film i forelesningen som er gjengitt her. Den er meget interessant. Alle burde ta seg tid til å lese denne.

A Cocteau bibliofilmography: Liste over hans filmer som regissør eller filmer basert på hans bøker.