Pickup On South Street

Pickup on South Street (Criterion nr. 224)(DVD)

1953– Samuel Fuller (svart-hvitt)

En hver er seg selv nærmest

Nivå 1 (uten spoilers)

Skip McCoy er en lommetyv som opererer på T-banen. Han stjeler en lommebok fra en veske, og det viser seg at den inneholder en hemmelig mikrofilm med statshemmeligheter. Kommunistiske agenter og FBI er nå ute etter filmen, og han er i livsfare.

Nivå 2 (med spoilers)

En klasssisk film noir dette. Røff sjargong, en vakker femme fatal, slåsskamper og byens underverden observert med et skarpt øye. Fuller er lite interessert i det politiske aspektet, han er mer interessert i å skildre de tre hovedpersonene. Skip McCoy som en amoralsk lommetyv, Candy som kvinnen som ikke er smart nok til å ha en ordentlig jobb eller pen nok til å være prostituert som Fuller sier, og Mo som tyster til politiet som levebrød. Men alle har sitt eget moralske kompass, til og med McCoy mot slutten av filmen.

Laget under den kalde krigen, er det lett å se at Fuller ba om trøbbel med setninger som ”Are you waving the flag at me?” Denne setningen er resultatet av et kompromiss, skapt fra utgangssetningen ”Don’t wave the goddamm flag at me!”. Studioet ville ha bort hele den antipatriotiske holdningen til McCoy, men Fuller sto imot.

Det var viktig for Fuller å få fram at folk er folk, uansett hva de driver med. Alle prøver å nå sine små mål. McCoy tjener penger på den eneste måten han kan, og han innehar en sta yrkesstolthet. Hendene er hans verktøy, og han er stolt av dem. Mo tyster på de kriminelle i miljøet rundt seg, men alltid med omtanke for resultatet. Noen ganger gir hun politiet en liste med flere navn, for å skaffe tyven litt tid samtidig som hun får sine penger. Og denne noe spesielle kriminelle koden er akseptert i miljøet. Men hun vil heller dø enn å tyste til kommunistene. Selv om det betyr at hun aldri vil nå sitt mål om å spare opp nok penger til å bli begravet der hun vil. Candy styrer etter kjærlighetens kompass. Hun holder tett for å beskytte McCoy som hun elsker, og bankes kraftig opp på grunn av det. Samuel Fuller beskriver her et miljø han har god innsikt i. Han har selv overnattet mang en gang hos en kjeltring som bor slik Skip McCoy bor, i en husflåte på elva.

Film noir har ofte tvetydige og moralsk tvilsomme karakterer i hovedrollene. I enda større grad enn vanlig er dette tilfellet med Pickup on South Street. Skip McCoy er strengt tatt en ussel og sleip opportunist. Candy er neppe heller et ideal med sin bedragerske sjarm og skjulte motiver. Mo selger sine bekjente for en neve dollar til politiet. Men slik tvinges vi til å justere vårt eget moralske kompass og reflektere over hva vi synes er rett og galt. Vi må sette oss i deres sted og tenke over hvor langt vi ville ha gått for å oppnå noe eller bare holde hodet over vannet. Filmen gir oss motstand, vi kan ikke bare identifisere oss med helten og godta hans valg. For da ville vi fort befinne oss i en betenkelig situasjon, hvor vi ville måtte si ”Hei, vent litt. Dette er ikke OK”.

50-tallets amerikanske filmer har ofte en helt egen sjarm. De er røffe med klart tegnede karakterer og miljøer. Scener står ut og blir hos oss i årevis etterpå. Enkle, ryddige og kraftfulle scener som står i kontrast til dagens Hollywoodfilmer hvor det meste er overprodusert og pregløst. Pickup on South Street har mange av disse minneverdige scenene. En av de beste film noir gjennom tidene.

Lyd og bilde

Bildet er i 1.33:1 og flott. Til tider litt soft, men en meget god print dette. Lyden er meget bra til å være en såpass gammel film. I mono.

Ekstramateriale

Exclusive interview with the late Samuel Fuller, made by renowned film critic Richard Schickel: 19 minutters intervju med regissøren. Fuller øver inn scenen, deretter filmes den en gang. Funker den ikke, har du gått på trynet sier han. Pickup on South Street har 3 hovedpersoner, ingen er særlig sympatiske. Men folk er folk, samme om de er agenter, kommunister eller kjeltringer. Zanuck var en god produsent å jobbe for. Samuel Fuller er en fargerik tøffing, men kan virke litt overtøff. Kanskje er det bare slik han er.

Excerpts from the Cinéma Cinémas series with Fuller discussing the making of the film: Fuller baserte filmen på en bok av Dwight Taylor. Ifølge Fuller inneholdt den for mye bla bla bla, så han skjærte historien inn til beinet. På T-banen ser ikke menneskene hverandre, selv om nesene berører hverandre. Fokuset for Fuller ble å komme inn i livet til en lommetyv som opererer i dette miljøet.

Illustrated biographical essay on Fuller by Jeb Brody (Scenario, Print magazines): Samuel Fuller var stum de tre første årene av sitt liv. Litt ironisk, siden han etter det ble en snakkemaskin. Han var tidligere journalist, og lagde filmer i overskrifter. En Samuel Fuller film er mye rart, men den er aldri subtil.

Stills gallery of photos, posters, lobby cards, and original paintings by noted artist Russell Christian (The New York Times, The New Yorker): Noen flotte posters i tøff 50-tallsstil. Bildene er stort sett arrangert promotionmateriale. Tegningene til slutt er virkelig flotte. Meget spesielle og rike på atmosfære.

Trailers for Pickup on South Street and other Fuller features: Trailer på Fullerfilmer som Fixed Bayonets, Pickup on South Street, House of Bamboo, China Gate, Forty Guns, Hell and High Water, Shock Corridor og The Naked Kiss. Må vel sies at et fellestrekk ved dem er at de er overdrevent dramatiske…

Booklet including excerpts from Fuller’s award-winning autobiography A Third Face, featuring Martin Scorsese’s introduction and Fuller on Pickup on South Street, plus a new essay by acclaimed cultural historian Luc Sante (Low Life, Evidence): Fin artikkel av Scorsese. Han mener at om man ikke liker Samuel Fullers filmer, liker man ikke film. Eller i det minste ikke forstår film. Luc Santes essay er OK. Høydepunktet i heftet er et langt essay av Fuller selv.