My Own Private Idaho

My Own Private Idaho (Criterion nr. 277)(DVD)

1991 – Gus Van Sant (farger)

Livet, døden, kjærligheten og havet

Nivå 1 (uten spoilers)

To unge mannlige prostituerte med vidt forskjellig bakgrunn og utgangspunkt tråler gatene i Portland med et høyere mål for øye. Begge søker mot det de mener er deres virkelige liv. Tilværelsen er røff og myldrer av eksentriske personligheter, shakespearske figurer og hardt prøvede skjebner. De lever på gata og sover på hustakene.

Nivå 2 (med spoilers)

Orson Welles laget sin film Chimes of Midnight basert på en cocktail av fem av William Shakespeares stykker. Gus Van Sant laget My Own Private Idaho med referanser til Chimes of Midnight tydelig til stede. Falstaff dukker opp i tre av Shakespeares stykker, ”Henrik IV” del en og to og ”De lystige koner i Windsor”. Falstaff er en ridder som leder prins Henrik ut på ville veier. Han er modellen for Bob Pigeon i My Own Private Idaho. Følger vi denne parallellen videre er Scott, som skal arve en formue på sin 21-års dag, bygget på prins Henrik. Hans far er borgermester, en mindre profilert posisjon enn konge, men mektig nok til at vi oppfatter han som en maktperson.

Den imponerende scenen hvor låven krasjer ned i veien, er et symbol på barndommens oppbrudd og overgangen til voksenlivet. Klimakset i scenen hvor Mike har en kunde som utfører oralsex på ham, består av låvens landing i veien. Barndommen er ugjenkallelig slutt, men noe i Mike fortsetter å søke etter sin mor. Hver gang narkolepsianfallet inntrer ser vi minnene Mike har om barndommen med mor.

Leirbålscenen er en scene mange som har sett filmen trekker frem som et høydepunkt. Det er en veldig naken og sår scene, slik alle scener er hvor kun en av partene elsker den andre. For Scott ser ikke på seg selv som homofil, kun som en gutteprostituert. Dette er ikke den egentlige ham, dette er ham i en limbotilstand, på vei mot sitt virkelige seg. Mike erklærer på sin lavmælte og nølende måte sin kjærlighet for Scott, men han kan ikke besvare den. Han elsker nok Mike, men på en annen måte enn Mike ønsker.

My Own Private Idaho utspiller seg i et miljø i randsonen av samfunnet. I denne skyggetilværelsen blomstrer det perverse, i betydningen uvanlig og ekstremt. Sex er kinky, med de fleste fetisjer til stede i kundemassen til guttene. Mike har en kunde som tenner på vasking, så Mike er for anledningen utkledd som vaskehjelp med tilhørende minimal uniform. Lyden av skrubbing av bord er den mest erotiske lyd som finnes. Hans (Udo Kier) fremfører et rimelig ladet danseshow med tysk musikk og engelsk gebrokken vokal for Scott og Mike. Siden har de sex.

Narkoleptiske anfall utløses av stress som trigger kjemiske reaksjoner i hjernen. I løpet av filmens første 21 minutter har Mike hatt fire anfall. Hver gang innledes dem av syner og minner av moren i hans barndom, så det er tydelig at dette er et stort tema for Mike. Resten av filmen skal han forsøke å finne henne. Sporene leder han og Scott blant annet til Italia. Denne reisen skal også bli en indre reise hvor han må konfrontere sin bror og de opplysningene han kommer med. Vi forstår at Mikes bror også er hans far. Sett på bakgrunn av Mikes voksne livssituasjon, kan vi forstå hvorfor han flykter mot en idealisert barndom i minnene. Og vi kan lettere forstå betydningen av låvens krasj ned i veien.

Gus Van Sant bruker en mengde forskjellige visuelle virkemidler. Filmstilene er til dels motstridende. Melodramatiske, improvisatoriske, teatralske, dokumentariske, intervjusituasjoner, naturscener og abstrakte scener. Musikkstilene skifter også. Van Sant ber oss godta innslag av tung shakespearsk dialog uten å forkaste bruddet i stil det representerer. Stilene settes opp mot hverandre, som i begravelsessekvensene mot slutten av filmen. Bob Pigeon blir lagt til hvile i et anarkistisk kaos hvor alle hans venner uttrykker sin sorg på sin egen måte. Spesielt Budd (Flea fra Red Hot Chili Peppers), er igangsetter av utageringen. I sterk kontrast foregår begravelsen av Scotts far i rolige former, i en typisk vestlig form med prest og kristne ritualer. Sexscenene i filmen flyttet nok grenser, men i dag virker de ikke utfordrende. Både homofil og heterofil sex vises i fryste bilder. De animerte omslagene på homsemagasinene kunne fort blitt utdaterte, men her er de mer et morsomt, om enn kitsch innslag.

Bob Pigeon er 1990-tallets Falstaff. Hans tydelige tilstedeværelse er en kilde til begeistring blant hans følgesvenner og han er en tydelig lederskikkelse. Men han er også en feiging og sjarlatan. Hans historier er løgnaktige og hans motiver dunkle. Han er i så henseende en klassisk kreasjon av Shakespeare.

Lyd og bilde

Bildet er i 1.77:1 og lyden er nyrestaurert til 5.1. Dette er et veldig, veldig bra DVD-bilde. Det er mange nærbilder i filmen, og de gjengis meget godt. Godt detaljnivå og fargegjengivelse. Det hviler et gulskjær over visse scener, men jeg antar det er et kunstnerisk valg av regissøren. Dette er en dialogdrevet film og utgaven gjengir dialogen klart og fint. Noen ganger kommer 5.1 sporet til sin rett, som i scener med vind og sus. Og i den nå mange ganger refererte låvescenen.

Ekstramateriale

Exclusive new audio interview with Gus Van Sant by filmmaker Todd Haynes: Denne samtalen varer i to timer. Personlig er jeg ikke glad i slike lydfiler, det blir fort litt kjedelig.

The Making of “My Own Private Idaho,” a new documentary featuring interviews with Idaho crew members: Denne dokumentaren er på 42 minutter, dyktig filmet og satt sammen på egne premisser. Ofte er slike ’making of’ rimelig blodfattige, men denne tar jobben på alvor. Blant annet får vi vite at homseroller er risikable for skuespillere, og Phoenix sine agenter frarådet ham sterkt å ta rollen. Filmen flyttet grensene for hva man kunne gjøre blant annet seksuelt på film.

Kings of the Road, a new video interview with film scholar Paul Arthur in which he discusses Van Sant’s adaptation of Orson Welles and Shakespeare: Paul Arthur mener vi har å gjøre med en hybrid av Roadmovie og Western. Som i Western brukes leirbålet som en tid for refleksjon og oppsummering. Han ser My Own Private Idaho i forlengelsen av Easy Rider, Badlands, Something wild, Natural Born Killers, Wild At Heart og Thelma And Louise. Scene for scene omgjør Van Sant scener fra Orson Welles Chimes at Midnight til My Own Private Idaho. Den Shakespeareinspirerte dialogen er det Scott og Pigeon som hovedsakelig står for. Som prins Henrik er Scott i limbo, mellom to tilstander. Scott stiger opp fra fattigdom til velstand, fra homosex til heterosex, kanskje videre til makt innen politikken.

New video conversation between producer Laurie Parker and River Phoenix’s sister Rain: River Phoenix kom fra et godt hjem selv, og måtte lære mye av de hjemløse guttene for troverdig å kunne fremstille en gutteprostituert på film. Parker forteller at Van Sant gjerne lar skuespillerne forandre manuset ved sine tolkninger om det driver frem et bedre resultat. Rain Phoenix mener at en av grunnene til at leirbålscenen treffer oss så sterkt er at den er universell. Det spiller ingen rolle om det er en gutt/gutt, jente/gutt eller jente/jente situasjon. Alle kan kjenne seg igjen i disse følelsene. Fin samtale på 20 minutter.

New audio conversation between writer JT LeRoy (The Heart Is Deceitful Above All Things) and filmmaker Jonathan Caouette (Tarnation): Pludring og samtale mellom tre personer som kjenner hverandre rimelig godt. JT Leroy er egentlig en falsk identitet skapt av Laura Albert. Leroy/Albert har gitt ut flere bøker. Bedre enn det andre rene lydintervjuet, men heller ikke dette var veldig interessant.

Deleted scenes: 12 minutter med slettede scener, hvor noen mangler lyd og andre mangler bilde. Noen fine scener her.

A 64-page book featuring new essays by JT LeRoy and film critic Amy Taubin, a 1991 article by Lance Loud, and reprinted interviews with Van Sant, Phoenix, and Reeves: Et absolutt nydelig hefte, så tykt at det nesten er en liten bok. Hver del er interessant på sin måte, med Amy Taubin som den viktigste bidragsyteren her. Hun ser narkolepsien som Mikes forsvar mot barndommens neglisjering. Heftet kommer for øvrig i tillegg til en dobbeldisk i pappcover, som plasseres i en pappboks. Dette er en utrolig flott DVDutgave i utsøkte farger og smakfull design.