Gimme Shelter

Gimme Shelter (Criterion nr. 99)(Blu-ray)

1970 – David og Albert Maysles, Charlotte Zwerin(farger)

Slutten på Flower Power

Nivå 1 (uten spoilers)

Gratiskonserten på Altamont Speedway Free Festival med The Rolling Stones skulle bli et nytt Woodstock, men kontrasten ble enorm. Noe var galt fra første sekund på Altamont. Denne dokumentaren skulle bare følge Rolling Stones på turne, men endte opp med å bli noe mye større.

 

Nivå 2 (med spoilers)

Der hvor Woodstock var et glansbilde og viste hvordan mange unge mennesker kunne fungere sammen, ble Altamont det motsatte. Festivalen var plaget av uro fra begynnelsen. Altamont Speedway var en reserveløsning og innebar forandringer for alle involverte. Festivalgjengere som var både på Woodstock og Altamont forteller at en helt annen atmosfære hersket på Altamont. En egoistisk holdning, ingen kjærlighet, mye dop og dårlige tripper. Folk var opptatt av sin egen opplevelse og brydde seg ikke om andres opplevelse. Arrangørene hadde store problemer med å skjerme et område for syke bak scenen. Folk bare brøt seg gjennom for å komme dit de ville. Dop ble blandet i vin og delt med intetanende bekjente på konserten.

The Grateful Dead var en av pådriverne for konserten, men da de merket stemningen på festivalen trakk de seg fra konserten. Det hjalp vel ikke at de fikk høre at Hells Angels hadde slått Marty Balin fra The Jefferson Airplane bevisstløs under deres konsert. Bare sekunder etter at Rolling Stones lander i helikopteret sitt blir Mick Jagger slått i hodet av en ruset ung mann. Hells Angels i London hadde tidligere sørget for sikkerheten på en Rolling Stones konsert, derfor ble California-avdelingen nå kontaktet. For 500$ i øl skulle de sørge for at scenen var trygg. Så alt lå til rette for en spennende aften. 300 000 publikummere med kraftig dopinntak og Hells Angels som hadde drukket gratis øl hele dagen.

Allerede under første konsert braker det løs. Hells Angels slår løs på individer med biljardkøller. Sonny Barger påstår i ettertid at noen tente på en av englenes motorsykkel, men det var ikke dette som utløste de første slåsskampene. Jefferson Airplane forsøker å roe ned begge sider, men det går ikke bedre enn at vokalisten deres blir slått ned av en Hells Angel. Deres konsert blir oppstykket og jevnlig avbrutt av bråk, slik som Rolling Stones konsert senere på kvelden skulle bli det.

En ung svart mann ved navn Meredith Hunter blir involvert i bråk med Hells Angels. I dokumentaren kan han lett identifiseres med sin limefargede dress og svarte hatt. Han er sterkt ruset på metamfetamin og innbitt på å hevne seg på noen. Kjæresten hans klarer ikke å roe ham ned. Fem minutter før drapet skjer, er han synlig midt i bildet blant publikum. Se om du kan få øye på ham. Senere trekker han en langløpet revolver og blir knivstukket av en årvåken Hells Angel med hang til vold. Det er en tilfeldighet at situasjonen ble festet til film, og er et ”lykketreff” for en filmskaper å kunne dokumentere slikt på film. Filmen ble kjent som filmen som viste en Hells Angel drepe en svart mann med kniv. Senere har filmen vokst til å bli sett på som tidenes rocke-dokumentar.

Frontene sto sterkt mot hverandre i ettertiden. Hells Angels fikk mye av skylden for bråket og følte seg uthengt blant annet av Mick Jagger og Gimme Shelter. Jeg anbefaler å høre på radioprogrammet som er inkludert som ekstramateriale på blu-rayen. Her ringer Sonny Barger inn og forteller sin versjon. Han er rimelig full og ender opp i en tirade av repetisjoner. Det blir umulig for programlederne å avbryte ham eller å få skutt inn et spørsmål. Meget underholdende. Poenget til Barger er at motorsykkelen er helligere for en engel enn kona, og hvis du rører motorsykkelen hans får du juling. Uansett. Han bekrefter også avtalen med 500$ i øl som betaling, og vi forstår at arbeidsoppgavene var meget diffuse. Dette kan ha bidratt til at det gikk som det gikk. Man tok alt på sparket og ingen hadde en instruks å forholde seg til. Det kan nok være litt stressende å stå imot 300 000 oppspilte ungdommer med litt av hvert innabords.

Dokumentaren til Mayslesbrødrene og Zwerin kryper inn på deg og fører mot det som de fleste vet kommer til å skje. Konserten i Madison Square Garden blir viet en god del oppmerksomhet, gjennom flere hele liveopptredener av sanger som Jumpin’ Jack Flash og Satisfaction. Stemningen her er totalt annerledes enn den som venter i Altamont. Det er vel filmskapernes intensjon å vise også. Da bandet ankommer Altamont føles alt litt mørkere, med vold tidlig presentert gjennom slaget mot Jagger. Senere blir det mer og mer.

Som lim mellom de to konsertene kan man si at filmen bruker bildene av Rolling Stones-medlemmene som betrakter filmmaterialet av tragedien. Vi, som de, får se i stillbilder drapet og andre voldsepisoder. Slik sett er ikke dette en lineær dokumentar, den hopper litt frem og tilbake. Men at det har blitt en legendarisk og spesiell film er det ingen tvil om. Den har et kunstnerisk grep som løfter den opp et nivå og filmen blir litt mystisk. Hvor mye av det som skjedde er Rolling Stones skyld? Filmen overlater det svaret til oss, men viser oss samtidig en Jagger i rødt og svart som synger ’Sympathy for the Devil’.

Etter konserten med Rolling Stones fortsatte Hells Angels å feste, og de laget seg et enormt bål. Andre blant publikum trodde de kunne delta på festen, noe de absolutt ikke fikk lov til. Så det var trefninger og vold utover hele natten, og tre ulykker med dødelig utgang. Kanskje disse fire dødsfallene ble utlignet med de fire fødslene i løpet av døgnet i Altamont.

Øyeblikket: Da en ung mann som står på første rad begynner å oppføre seg merkelig. Han er på en dårlig tripp og sliter voldsomt med indre demoner. Hva stemmene i hodet hans sier han skal gjøre, vet jeg ikke men det bærer mot katastrofe. Kameraet står fjellstøtt på ham. Når du nesten ikke tør se mer, får Sonny Barger øye på ham og trekker ham bort. I siste liten, tror jeg…

Lyd og bilde

Bildet er i 1.33:1 og lyden i DTS 5.1 og DTS-HD. Begge lydsporene er bra, med DTS-HD det kvasseste. Bildet er ganske bra, spesielt til en rufsete dokumentar fra 1969 å være. Noen lyse utendørsscener er virkelig bra.

Ekstramateriale

New high-definition digital transfer of the uncensored thirtieth-anniversary version (with exclusive Dolby Digital and DTS 5.1 surround sound mixes, and DTS-HD Master Audio surround and stereo mixes on the Blu-ray): Virkelig flott lyd! Fyldigere og litt høyere DTS-HD spor.

Audio commentary featuring directors Albert Maysles and Charlotte Zwerin and collaborator Stanley Goldstein: Filmskaperne kommenterer filmprosessen og episodene som utspiller seg, men i det store og hele er dette et rimelig kjedelig kommentatorspor. Det kommer frem lite opplysninger og blir litt snevert.

Performances by the Rolling Stones at Madison Square Garden in 1969, including “Oh Carol” and “Prodigal Son,» plus backstage outtakes and footage of the band mixing “Little Queenie»: Disse opptakene over 18 minutter viser Rolling Stones engasjere seg i lydmiksingen i studio og et par liveopptredener. Det rundes av med en jamsession med Ike og Tina Turner. Fansen vil elske dette.

Audio excerpts from KSAN Radio’s Altamont wrap-up, recorded December 7, 1969, with introductions by then DJ Stefan Ponek: Radiostasjonen KSAN lagde et program hvor innringere kunne komme med sine meninger om tragedien på Altamont. Her får vi presentert et sammendrag på halvannen time. Dette er eneste stedet hvor Hells Angels uttaler seg offentlig om situasjonene som oppsto. Både den berømte Sonny Barger og lederen av San Francisco Hells Angels, Pete Knell, ringer inn.  Andre radiostasjoner og medier ville gjerne få høre disse tapene. Politiet var også interessert. Interessant og unikt ekstramateriale.

Altamont stills gallery, featuring the work of renowned photographers Bill Owens and Beth Sunflower: Bill Owens fotografier i høy oppløsning er veldig flotte. Vi ser Hells Angels inne på festivalen uten situasjoner av alvorlig karakter. Sunflowers bilder er røffere og viser Hells Angels i voldsomme situasjoner.

Original and rerelease theatrical trailers: Den første er på 2 minutter og fokuserer på konsertklipp og Hells Angels-problemene. Den andre er et halvminutts sammendrag av den første.

 

A booklet featuring essays by film critic Amy Taubin, music writer Stanley Booth, Jagger’s former assistant Georgia Bergman, music writer Michael Lydon, ex-Oakland Hell’s Angels chapter head Sonny Barger, and film critic Godfrey Cheshire (NOTE: Barger’s piece does not appear on the Blu-ray edition): Hvis man oppgraderer fra DVD til Blu-ray, mister man det skrevne essayet av Sonny Barger, men det samme innholdet kan man høre i innringingsprogrammet til KSAN. Og da får man gleden av å høre en godt beruset og repeterende Barger utfolde seg. Amy Taubin har et meget godt essay hvor hun spekulerer på om Jagger føler et medansvar for volden som eksploderte under sangen ’Under My Thumb’. Hun mener at det ser ut som om det plutselig går opp for ham hva han synger. Stanley Booth var med Rolling Stones på turnéen og beskriver Altamont fra det perspektivet. Godfrey Chesire har også et godt essay i dette meget gode heftet.