Smiles Of A Summer Night

Smiles Of A Summer Night (Criterion nr. 237)(Blu-ray)

1955 – Ingmar Bergman (svart-hvitt)

Sommernattens tre smil

Nivå 1 (uten spoilers)

I 1955 ble det gitt ut en film av Bergman som var betraktelig lettere og lysere i tonen enn man var vant med fra den kanten. Smiles Of A Summer Night er en komedie, nesten som en farse å regne. Utroskap, begjær, sjalusi og fasader er ingrediensene. Enkemannen Fredrik Egerman er gift med Anna, men har et forhold med Desiree. Malcolm er gift med Charlotte, og har et forhold med Desiree. Henrik elsker Anna, og flørter med Petra. Og Henrik er sønn av Fredrik og Frid vil nok komme til å like Petra.

Nivå 2 (med spoilers)

Ingmar Bergman trengte virkelig en suksess i 1955, ellers ville vi neppe ha fått flere filmer fra mesterens hånd. En tungsindig og bekymret Bergman bestemte seg for å lage en komedie, dog på sin egen måte. Smiles Of A Summer Night ble en kjempesuksess, og Svensk Filmindustri ga ham heretter frie tøyler. Dette igjen la grunnen for at vi litt lenger ut i tiåret fikk mesterverk som The Seventh Seal og Wild Strawberries.

Jeg så Smiles Of A Summer Night for noen år siden og husker den som en farse eller forviklingskomedie. Ved et gjensyn nå, føler jeg at den er mye mindre preget av det. Starten er egentlig ikke spesielt preget av å være komedie, og de evinnelige misforståelsene som kjennetegner forviklingskomediene er strengt tatt ikke til stede. Når det er sagt er det kompliserte kjærlighetsforhold i filmen, og alle hovedrollene er meget aktive i sitt renkespill. Her lyves og bedras det over en lav sko. Men det hele balanseres med alvorlige og intime betroelser, som dessverre sjelden blir tatt ordentlig til etterretning. Filmen kan ha sine paralleller til The Rules Of The Game av Jean Renoir, men er mer løssluppen og optimistisk. Spesielt utroskapen i overklassen og tjenerskapet vekker assosiasjoner til Renoirs glimrende film.

Borgerskapet, med advokat Egerman som fremste representant, får tildelt sine stikk av en Bergman i storform. Fasaden er viktig og den skal opprettholdes for enhver pris. I sin rival, offiseren Malcolm, finner Egerman sin likemann i hva etikette angår. Mye av humoren i filmen ligger nettopp i disse meningsløse høflighetsfrasene de utveksler, som masker som dekker over et rent hat mot den andre. Raseri undertrykkes av verbale angrep og ydmykende handlinger. Apropos masker, Egermans skjegg og frisyre ser ut som en teatermaske og understreker Bergmans poeng. Malcolm har sin uniform og militære væremåte som sin maske.

Det livligste og minst kompliserte forholdet er det Frid og Petra som har. De møtes, knives og blir forelsket. Med litt tvang på slutten, lover han å gifte seg med henne. De har virkelig hatt en fin sommernatt, med lettsindig kjærlighet og en smak av hva livet kan by på. At Bergman velger å fremstille tjenerskapet som mer jordnære og lykkelige er nok ikke tilfeldig. Det stive og unaturlige ved borgerskapets levemåte blir latterliggjort på en mild måte. Derimot skildres Henrik som en karakter med store problemer som ikke blir tatt på alvor av sin far. Han ydmykes på forskjellige måter gjennom filmen, og drives mot selvmordet før det snur. Far/sønn-forholdet og kommunikasjon er et tilbakevendende tema hos Bergman, og gir filmen en litt større tyngde enn den rene komedien.

Sommernattens smil henviser til de tre smil natten består av, inndelt etter tid på døgnet. Samtidig symboliserer de kanskje stadiene i et forhold. Det uforpliktende og flørtende, alvoret og så etterspillet. Lettest er det å se i forholdet mellom Petra og Frid, siden forholdet mellom dem utspiller seg i løpet av en natt. Men Petra sørger med hard hånd for at etterspillet ender i forlovelse.

Smiles Of A Summer Night er ikke en komedie hvor man ler høyt hele tiden. Den er mer lavmælt og dialogfokusert. Den har sine øyeblikk av slapstick og visuelle morsomheter, men komedien ligger mer i det som ikke gjøres enn det som gjøres. Karakterenes undertrykking av følelser og vekt på etikette gjør filmopplevelsen kanskje fornøyelig mer enn ustyrtelig morsom.

Øyeblikket: Lettelsen i ansiktet til Egerman når pistolen sier klikk i stedet for pang under den russiske ruletten med Malcolm. For en skuespillerprestasjon av Gunnar Bjørnstrand! Kanskje var det ikke skuespill, kanskje han var så oppslukt av sin karakter at han følte han satt der med en ladd pistol mot tinningen…

Lyd og bilde

Filmen presenteres i 1.33:1 og lyden er i mono. Det er et ekstremt rent bilde, med flotte kontraster i svart-hvitt i bildet. Detaljene kommer fint frem, dog ikke sylskarpt hele veien. Dybden i bildet er også på et godt nivå. En veldig god utgivelse, kun disse småtingene hindrer referansekvalitet.

Ekstramateriale

Video introduction to the film by director Ingmar Bergman: Denne introen er tatt fra dokumentaren Bergman Island, som er en egen utgivelse i Criterion Collection. Bergman forteller at han ikke visste at den ble vist i Cannes, og når han så at den gjorde det bra der dro han sporenstreks ned dit. Han måtte ha en publikumssuksess med denne og det fikk han.

Video conversation between Bergman scholar Peter Cowie and writer Jörn Donner, executive producer of Fanny and Alexander: Begge disse Bergmanekspertene har skrevet bøker om filmskaperen, og vi bør derfor ikke være forundret over at vi får en informativ og underholdende samtale. Donner er finsk og snakker engelsk med en meget sterk finsk aksent. Han virker grusomt tungsindig, men jeg vet fra før at han også har en fin sans for humor. Begge er enige om at dialogen er morsommere enn situasjonene i filmen. Samtalen varer i 17 minutter.

Original theatrical trailer: En trailer tung med dialog. Man får en god ide om innholdet.

A booklet featuring an essay by theater and film critic John Simon and a 1961 review by film critic Pauline Kael: Ingen av disse essayene er spesielt bra. Pauline Kael kan være litt vanskelig å få heng på, og dette essayet fungerer ikke. Simons tekst er bedre.