The Man Who Fell To Earth

The Man Who Fell To Earth (Criterion nr. 304)(Blu-ray)

1976 – Nicholas Roeg (farger)

Fall og forfall

Nivå 1 (uten spoilers)

En mann dukker opp i New Mexico omtrent fra intet, og finner veien inn til tettstedet. I løpet av kort tid har han engasjert en forretningsadvokat og er klar til å bygge opp World Enterprises, et selskap med en rekke banebrytende teknologiske nyvinninger. Men selv hundrevis av millioner dollar virker som for lite profitt for denne mannen.

Nivå 2 (med spoilers)

Newton kommer fra en planet som er i desperat behov for mer vann. Han har reist til Jorden for å skaffe vann, siden vår planet er fruktbar og rik på vann. Familien hans har blitt igjen. Med seg har han ideer til teknologi som vil gjøre ham rik. Forretningsadvokaten Farnsworth sikrer patentene for ham.

The Man Who Fell To Earth er en film som splitter sitt publikum. Det er antageligvis ikke to mennesker som vil ha samme tolkning og opplevelse av denne filmen. Selv er jeg usikker på hva jeg skal mene om filmen, men ender på en oppfattelse av at den kritiserer visse aspekter av det amerikanske samfunnet og pakker det inn i 70-talls estetikk og filmstil. Med det mener jeg at man får den obligatoriske mengden med grensesprengende sexscener parret(!) med den litt esoteriske stemningen som inneholder scener man strengt tatt ikke er ment å forstå intellektuelt.

Så jeg forteller om min opplevelse og fletter inn hjelp fra manusforfattere og regissør, som vanlig. Slik kan filmen kanskje bli lettere tilgjengelig for andre. Et godt sted å begynne er ofte tittelen på filmen. Spesielt i dette tilfellet, med sin spesielle tittel, må man kunne anta at den ikke er likegyldig valgt. Hva menes med å falle? Man faller fra en posisjon til en lavere, man feiler. Her faller Newton fra sin hjemplanet til Jorden. Jorden er altså et lite attraktivt sted å være. Han stiger først opp som forretningsmann, så faller han ned fra maktens tinder og ned i alkoholisme. Hvorfor er Jorden et sted man faller ned til? Filmen ser ut til å mene at kapitalismen og forbrukssamfunnet er feil vei å gå. Begjæret etter penger og begjæret etter ting fremstilles som negative trekk ved flere karakterer vi møter. Penger korrumperer, og Newton er utsatt for å tilegne seg laster. Spesielt alkohol har han ikke noe forsvar mot. Vi får tidlig et frempek mot alkoholens betydning i filmen. Det første mennesket han ser er et menneske som ligger under for alkohol. Samtidig er det en væske som kan forveksles med vann og derfor attraktiv for Newton.

Newton kommer til Jorden som et idealistisk vesen, på et beundringsverdig oppdrag. Men langsomt blir han absorbert i omgivelsene og vi innser plutselig at han har blitt til noe annet. Borte er drivkraften, tilbake er stimuli og narsissisme. Alle ønsker noe fra ham, forretningspartneren, advokaten, elskerinnen. Newton tømmes for energi. Hans familie er død og han har feilet i sitt oppdrag. Tidslinjen i filmen er oppstykket, vi er aldri helt sikre på i hvilken rekkefølge ting skjer. Spesielt gjelder dette i sekvensene med Newtons opprinnelige planet i forhold til oppholdet på Jorden. Dette med å legge inn en usikkerhet i så henseende, er litt typisk 70-talls filmskaping. Man skulle utfordres litt mer enn i dag og få noe å gruble på.

Hvis vi ser filmen som en kritikk av USAs materialisme og kapitalismen generelt er det en genistrek å la en besøkende fra en annen planet observere hvordan vi har innrettet oss i våre samfunn på Jorden. Newton forstår lite av de mellommenneskelige relasjonene våre. Sex på vår måte er uforståelig og gjør forholdet mellom Mary Lou og Newton kronglete. Men etter hvert blir Newton like avhengig av sex som av alkohol. Dette er nok en kommentar til det moderne samfunnet.  I tråd med rådende tidsånd florerer referansene i filmen. Det refereres til Jesus, the wizard of Oz og the great Gatsby. Kjæresteparet Mary Lou og Newton er basert på Jean Peters (fra Pickup On South Street) og Howard Hughes. Den unge vakre kvinnen og den rike, eksentriske mannen.

En litt annen tolkning av filmen er at den også ser på hvordan vi behandler våre fremmede, som rusmisbrukere, innvandrere og syke. Husk at den første mannen Newton ser er en alkoholiker. Newton blir forrådt, kidnappet og holdt innesperret av en gruppe som antagelig handler på vegne av myndighetene. Slik kan nok grupper med fremmede føle seg behandlet i dag også. Roeg forsøker å få deg involvert, slik at det som skjer skal resonnere med dine tanker og stimulere til videre refleksjon. Slik liker han å bli underholdt, slik liker han å lage film selv.

Nicholas Roeg møtte en kritiker som hadde skrevet at det spesielt var en setning i filmen som var skikkelig dårlig. Newton uttaler et sted at alt starter og ender i evigheten. Roeg var så glad for at kritikeren ikke hadde hengt ut en av Roegs egne setninger. Slik det var nå, kunne han gå bort til ham og si: Liker du ikke William Blake?

Øyeblikket: Når tidsdimensjonene tangerer hverandre, fortid og nåtid eksisterer samtidig, og pionerfamilien på 1800-tallet ser Newtons bil komme kjørende. Og Newton ser dem. Sammen med den veltilpassede musikken er dette en meget stimulerende scene, som åpner for flere spennende tolkningsmuligheter. Vakkert filmet, tidsriktig atmosfære og elegant regissert. Fortiden er til stede i nåtiden, reelt og ikke bare gjennom historiebøker. Mat for hjernen.

Lyd og bilde

Bildet er gjengitt i 2.35:1 og er litt soft i standard 70-talls stil. Men det betyr ikke at det til tider dukker opp flotte, skarpe og gnistrende bilder. Særlig utendørsscener i dagslys kan være flotte. Lyden er veldig god og klar i stereo.

Ekstramateriale

Audio commentary by Roeg and actors David Bowie and Buck Henry: Et veldig bra og livlig kommentatorspor med mye godt humør. De har tydeligvis hatt det fint under innspillingen og har en veldig respekt for hverandre. Roeg er ikke redd for å dele sine intensjoner med filmen med oss filmnerder. Han forklarer hvordan han gikk frem for å oppnå det han ville. Bowie forteller om Rip Torns eskapader og fyllekuler. Torn hadde nye historier å fortelle hver morgen.

New video interview with screenwriter Paul Mayersberg: Manusforfatteren har mye godt å si om forfatteren, Walter Tevis. Det kommersielle problemet med boka, og til en viss grad filmen, er at uten å kunne plasseres i en sjanger lykkes man ikke. Tevis hadde også skrevet boken The Hustler, som ble filmatisert med Paul Newman. Her kommuniserer han noe som også kan leses ut av The Man Who Fell To Earth, at man ikke trenger å vinne men bare være den beste. Dette intervjuet med Mayersberg er fantastisk lærerikt for oss fordi han tør å forklare hva han har tenkt i detalj med manuset sitt. Noen sa en gang at etter DVD kom med alt ekstramaterialet trenger man nesten ikke filmskoler. Jeg antar at de siktet til slike intervjuer som dette. Det er på 26 minutter.

Performance, new video interview with actors Candy Clark and Rip Torn: Den britiske versjonen av filmen var en suksess, den amerikanske var ikke det. Det ble kuttet bort 20 minutter fra den amerikanske versjonen, som gjorde at publikum gikk glipp av mange små hint man trenger for å forstå handlingen. Rip Torn blir meget rørt når han beskriver Mary Lous avvisning av Newton når han viser hvem han egentlig er. Et fint lite øyeblikk. Klippet er på 25 minutter.

Audio interviews with costume designer May Routh and production designer Brian Eatwell: Lydopptakene er på henholdsvis 20 og 23 minutter. May Routh er morsomst når hun beskriver Mary Lous klessmak som spesiell. Hun påpeker at Mary Lou egentlig grenser til white thrash, og selv når hun får en del penger klarer hun ikke å tilegne seg stil. Brian Eatwell fokuserte på å vise vår verden slik den måtte framstå for Newton, med blant annet sauer brutalt sammenstuet på et lasteplan. Dette måtte forvirre Newton og få ham til å lure på hvorfor mennesker oppfører seg slik.

Audio interview from 1984 with author Walter Tevis, conducted by Don Swaim: Dette lydopptaket lar oss høre en Tevis som er veldig opptatt av å skille hans type science fiction fra ”sverdslåssing science fiction” som Star Wars. Han prøver å si noe om vårt eget samfunn og bruker gjerne nær framtid og gjenkjennelige profesjoner hos hovedpersonen.

Multiple stills galleries, including Routh’s costume sketches; behind-the-scenes photos; and production and publicity stills, introduced by set photographer David James: James var til stede hele tiden for å få det rette bildet. Her får vi presentert stillbilder av alle medvirkende, og noen fra innspillingen. Jeg er ikke så opptatt av slike bilder, men her er de for den som måtte ønske å se dem. Bildene fra Roegs continuitybook er for øvrig fine. Her har han limt inn bilder fra scenene i en slags scrapbook.

Gallery of posters from Roeg’s films: Filmpostere er jeg derimot glad i. Her er det en samling av postere fra Roegs filmer, noen riktig fine.

Trailers: Her er en samling med 7 trailers og TVspots. De tar sikte på å favne forskjellig type publikum, ved hjelp av forskjellig stil. De er som følger:

-psykedelisk rock, psykedelisk filming. –psykedelisk med easy listening og voice-over. –dramatisk med stikkord og fokus på rommet. –fokus på David Bowie. Kjærlighet, mysterium, sex. –thriller, rar, skremmende med dramatiske stikkord. – så en variant av forrige og til slutt en med dokumentarisk stil.

Heftet har essay som plasserer The Man Who Fell To Earth blant 70-tallets paranoiathrillere og viser hvordan filmen kritiserer USAs materialisme. Dette var David Bowies debutfilm.