Sullivan’s Travels

Sullivan’s Travels (Criterion nr. 118)(DVD)

1942 – Preston Sturges (svart-hvitt)

Alt til sin tid

Nivå 1 (uten spoilers)

Sullivan er en regissør som lager enkle underholdningsfilmer. Han har et behov for å lage noe med mer substans, og mot produsentenes vilje legger han ut på landeveien som landstryker for å oppleve hvordan de fattige lever.

Nivå 2 (med spoilers)

Sullivan’s Travels er en film om filmskaping. Sullivan er på mange måter Sturges alter ego, men det er også ulikheter. Budskapet som formidles er at underholdningsfilmen har verdi i seg selv, som et middel til glede og atspredelse. Når en filmskaper lager en såkalt viktig film om samfunnet rundt seg, gjør han det for dem han skildrer eller for seg selv? For kanskje ville de mindre heldig stilte ha foretrukket en time eller to med eskapisme og underholdning framfor å se en korrekt og realistisk gjengivelse av deres livssituasjon. Sullivan ser ut til å komme til denne konklusjonen.

I det hele tatt ser det ut til at Sturges er opptatt av å bryte med gjeldende konvensjoner. Han spiller på fordommene våre og setter gjerne opp et uventet utfall av situasjonene Sullivan kommer opp i. Da tenker jeg for eksempel på at Las Vegas er stedet hvor Sullivan og jenta opplever den største vennligheten og altruismen, stikk i strid med det vi kanskje skulle ha trodd. Veronica Lake spiller en karakter som ikke har noe eget navn i filmen, men blir kreditert som ’jenta’. Hennes hårstil ble veldig populær og kopiert blant unge kvinner i USA. Dette skapte problemer i omgangen med patronmaskiner på fabrikker under krigen, siden håret satte seg fast. Lake gjorde sitt for å minske problemet, både med å delta i kampanjer om problemet og å ha kort hår i de neste filmene.

Filmen oppleves som en lettbeint komedie, men den har sine øyeblikk av alvor. Noen ganger må man være årvåken for å få dem med seg. For eksempel utspilles en scene hvor Sullivan og jenta går langs en elv. I toppen av bildet kan vi se føttene på en mann. Vi forstår at en mann har hengt seg, antageligvis i desperasjon over en håpløs livssituasjon som følge av depresjonen i USA. I en annen scene ser vi en såkalt ’skid row’ med bare uteliggere. Kun skyggene av protagonistene vises, noe som skaper en alvorlig og dyster atmosfære. Det legges altså til rette for at vi som årvåkne tilskuere kan oppfatte og tolke episoder som kan overses uten at filmen svekkes. Men filmen styrkes samtidig av disse små observasjonene. Det samme gjelder ved Veronica Lakes håndtering av hårbørsten. At dette slapp gjennom 40-tallets sensur er merkelig. Preston Sturges lo nok godt i skjegget av det.

Sturges viser både gode og dårlige sider ved samfunnsklassene. Selv om de fattige får penger av Sullivan, er det en av dem som ikke holder seg for god til å slå ham ned å ta pengene. Han blir for øvrig overkjørt av toget. En slags lønn som fortjent? Det er også eksempel på at den rikere klassen er virkelighetsfjern. Det er tydeligvis vanskelig for Sullivan å forstå at han ikke lenger oppfattes som en rik og kjent filmregissør, men som en landstryker. Vi ser at han ikke helt griper alvoret i konfrontasjonen med jernbanevakten. På denne tiden var det vanlig for landstrykere å hoppe på toget for en gratis tur. Det var også vanlig at vaktene hoppet på dem og banket dem opp med stokker når de kom over gratispassasjerer. Sullivan er vant til å bli snakket til med respekt og å få sin vilje. Dette ligger nok i underbevisstheten hans, som en ryggmargrefleks. Derfor blir slagsmålet av den stygge sorten og han blir dømt til tvangsarbeid.

Her er vi framme ved temaet for filmen: Er det verdifullt for de mer uheldig stilte grupper å få en rettferdig og presis analyse av sin situasjon, eller er det vel så positivt å bli underholdt og få litt glede inn i et trist liv? Vi vet at Sturges forsøkte å skaffe til veie en Charlie Chaplin film for kinoscenen i fengselet, men han måtte nøye seg med Disney. Det ser ikke ut til at fangene syntes det var et problem.

Øyeblikket: Det må bli begynnelsen på filmen, hvor Sullivan forklarer motivasjonen ved å lage en sosialrealistisk film. Produsentene forsøker hele tiden å få ham til å legge inn litt sex i filmen, og han sier ja til litt hver gang. Panikken produsentene utlyser for at det skal bli for lite kommersielt er fornøyelig. Timingen i replikkene og kvaliteten på dialogen er av ypperste klasse. Det faktum at produsentene egentlig ikke hører etter hva filmen skal handle om, er også morsomt. Kun sex selger.

Lyd og bilde

Bildet vises i 1.33:1. Lyden er i mono. Begge er av god kvalitet. Bildet er rent og skarpt, med få eller ingen skader. Det er viktig å ta med seg når det gjelder en så gammel film. Her er det tydeligvis gjort en god restaureringsjobb. Lyden er klar og uten støy.

Ekstramateriale

Audio commentary by Noah Baumbach, Kenneth Bowser, Christopher Guest, and Michael McKean: Litt forvirrende med forskjellige aktører, men man plukker med seg en del informasjon. Godkjent, men ikke veldig bra. En av kommentatorene har en litt spesiell humor og bruker ironi som kan være litt vanskelig å skille fra fakta.

Preston Sturges: The Rise and Fall of an American Dreamer, a 76-minute documentary made by Kenneth Bowser for PBS’s American Masters series: Denne dokumentaren fungerer meget godt som en introduksjon til en regissør som ikke er så kjent for oss i dag. Her presenteres hele hans profesjonelle karriere i en akkurat passe lang dokumentar. Sturges vokste opp med en mor som eksponerte ham for mye høykultur i Europa. Det førte til en trang til å få med seg enklere kultur når han var i USA. Slik fikk han en fin balanse, og denne tilstanden mellom høy- og lavkultur utforskes i Sullivan’s Travels. Det er mye av Preston Sturges i Sullivan. Dokumentaren fokuserer mye på Sturges rolle som auteur, det at han skrev manus og regisserte selv. Han var den første manusforfatteren som ble en vellykket regissør. Etter hvert surnet forholdet til Paramount og han dannet et produksjonsselskap med Howard Hughes, som kollapset til slutt. Etter to flopper mistet Sturges sin anerkjennelse i Hollywood.

Interview with Preston Sturges’s widow Sandy Sturges: 15 minutters intervju hvor Sturges hovedmantra gjentas: Preken er for prester. Film er for moro.

Hedda Hopper interview with Preston Sturges: Tydeligvis avtalt på forhånd, og dermed føles det hele kunstig og iscenesatt. Dårlig.

Archival audio recordings of Sturges singing his original composition “My Love” and reciting the poem “If I Were King”: Dette var rimelig uinteressant.

Storyboards and blueprints: Storyboard var fint, ellers ganske likegyldig.

Production stills archive: Lite spennende her.

Scrapbook of original publicity materials: Lite spennende. Mye av ekstramaterialet er svakt, bortsett fra dokumentaren.

Original theatrical trailer: En trailer på det jevne.

Hefte: Essay av Todd McCarthy. Sullivan’s Travels er den mest godhjertede satire over Hollywood noen gang. Alle Sturges sine filmer ble laget ut fra hans egne manus. Forholdet til Veronica Lake surnet da det viste seg at hun var seks måneder på vei når innspillingen startet. Mot slutten måtte de filme fra spesielle vinkler, og komme opp med kreative påkledninger.