I Am Curious

I Am Curious (Criterion nr. 179)(DVD)

1967 – Vilgot Sjöman (svart-hvitt)

Sverige i blått og gult

Nivå 1 (uten spoilers)

Lena er et ungt menneske, nysgjerrig på samfunnet, etikk, religion, politikk og seksualitet. Hun danner seg meninger og bryner dem på andre. Samtidig utforsker hun sin egen seksualitet og samfunnets syn på sex.

Nivå 2 (med spoilers)

I Am Curious er en av de mest kontroversielle filmene i filmhistorien. Filmen isolert sett berettiger vel strengt tatt ikke det, men filmen historie med runddans i rettssystemet helt til USAs høyesterett gjorde den til et symbol. Den var gjenstand for diskusjon både i hjemlandet Sverige og USA, men av forskjellige grunner. Sexbeskrivelsene i USA, fremstillingen av svensk likegyldighet i samfunnsspørsmål i Sverige. Både skuespiller Lena Nyman og regissør Vilgot Sjöman mottok drapstrusler og sjikane etter filmen.

I Am Curious Yellow og I Am Curious Blue er egentlig én film. Sjöman vurderte muligheten for å lansere den som en film på nesten fire timer, men slo det fra seg. I stedet ble det to filmer som forteller samme historie parallelt. I I Am Curious Yellow er det mer av Lenas seksuelle og personlige utvikling som skildres. I I Am Curious Blue vender hun blikket mot storsamfunnet, mot kirken, fengselsvesenet og politikken i større grad.

I Am Curious er nok inspirert av Jean-Luc Goddard. Det er en spennende blanding av dokumentar og fiksjon. Plutselig snakker aktørene til kamera, eller på andre vis trekker oss ut av fiksjonen. Det at regissøren samtidig er en av aktørene gjør filmen kompleks. Vi kan for eksempel se en scene mellom Lena og Börje som plutselig ekspanderer til å inkludere Vilgot Sjöman og hans filmstab. Han prater med skuespillerne om aktuelle spørsmål, men hvem er det som filmer ham?

Blandingen av fiksjon og dokumentar er vanskelig å dekonstruere. Selv trodde jeg at intervjuet med Martin Luther King var iscenesatt og intervjuet med den religiøse gutten var ekte. I virkeligheten var det motsatt. Gutten kom rett fra filmskolen. Intervjuet med den russiske poeten Yevtushenko var også falskt og et resultat av kryssklipping. Senere intervjuer Lena svenske turister på flyplassen på vei til Spania under Franco-regimet. Hennes naive og idealistiske holdninger brynes mot likegyldige svensker med mer eller mindre bevisst forhold til egne handlinger. Noen er tilbøyelige til å forsvare Franco. Dette er også en av de scenene man lurer på om er autentiske eller iscenesatt. Uansett er det stor filmkunst.

Lena søker etter mening i det svenske sosialdemokratiet anno 1967. Den blå og den gule filmen danner til sammen en kommentar om Sverige, med sitt flagg bygget opp av de to fargene. Hennes personlige reise er en avveining av engasjementet brukt på det personlige plan og samfunnet rundt. De to filmene er to veier som hennes reise kan ta, samtidig som de er én. I I Am Curious Yellow vasker hun seg med DDT for å bli kvitt en kjønnssykdom hun påførte seg i I Am Curious Blue. Apropos DDT; Lena og Börje desinfiserer seg med dette fæle stoffet som svir noe voldsomt. Etterpå spurte Lena regissør Sjöman om det syntes på filmen at det var DDT. Nei, svarer Sjöman. Hvorfor kunne vi ikke ha brukt et alternativ da? Regissøren svarte at det hadde han ikke tenkt på.

Øyeblikket: Regissør Vilgot Sjöman intervjuer den kommende statsministeren Olof Palme. Intervjuet fremstår som et ordinært intervju, hvor det som sies er av stor betydning og oppriktig ment. Så ser vi at regissøren/intervjueren blir klar over at Lena flørter med en yngre mann under intervjuet. Han blir sjalu og må forholde seg til begge situasjonene. Det må vi som tilskuere også, og man glir inn og ut av fiksjonen som nå har to lag. Eller kanskje bare ett.

Lyd og bilde

Bildet er i 1.33:1. Dette er en lavbudsjettsfilm i svart hvitt fra 60-tallet. Bildekvaliteten er ikke noe å skrive hjem om, men passer den litt røffe dokumentariske stilen filmen har. Lyden er mono og på det jevne i en sterkt dialogdrevet film.

Ekstramateriale

Excerpts from director Vilgot Sjöman’s Self Portrait 92, a documentary made for Swedish television: Dette utdraget fra dokumentaren Self Portrait 92 er på 18 minutter. Det er en meget kreativ og original type dokumentar. Han forteller at han dro til Hollywood, men det eneste han lærte der hvordan man ikke skal lage film. Så han kom hjem igjen og laget film i Sverige.

New video introduction by the director: Sjöman introduserer oss til filmene med litt historie om filmenes status.

Director’s diary: a selected scene audio commentary by Sjöman: Ganske så spesiell måte å organisere kommentering på. Regissøren kommenterer en scene, deretter forteller en stemme oss at neste kommentering er på for eksempel kapittel syv. Osv. Sjöman er ganske sprikende i sin kommentering, som i sine filmer, men det hele er rimelig interessant. Han forteller at han ville gjøre antimonarki-scenene med ’God Save The Queen’ i England, med da hadde hans engelske importør blitt veldig fornærmet.

Video interview with legendary publisher Barney Rosset and attorney Edward De Grazia about the controversy surrounding I Am Curious—Yellow: Filmen ble kjøpt for $100 000, og konfiskert ved innførsel til USA. Disse to slåss for kinolansering og mot sensuren, og fikk tatt filmen til Høyesterett. En litt merkelig samtale i 12 minutter, hvor lange monologer holdes.

The Battle for “I Am Curious—Yellow”: A video piece on the film’s censorship and trial: Denne minidokumentaren er på bare ni minutter, men klarer å få formidlet mye interessant i løpet av den tiden. Filmen ble sett av 1,3 millioner svensker i et land med knapt åtte millioner mennesker. Det er et enormt publikumstall! Filmen skapte stor kontrovers i både Sverige og USA, men av forskjellige grunner. Det er det mest interessante med filmens historie. Svenskene ble provosert av måten svensker ble framstilt på når det gjaldt politiske og samfunnsmessige spørsmål, hvor likegyldige og uinformerte de fremstår. I USA gikk kontroversen på sexscenene og det at menn ble fremstilt helt nakne, noe som tydeligvis er vesentlig mer støtende enn at kvinner er helt nakne på film. Også Norge forbød filmen i en periode. Grove Press kjøpte rettighetene og kjørte filmen helt til topps i rettssystemet. Mange stater forbød filmen, med begrunnelse i at den var obskøn. All denne oppmerksomheten gjorde at filmen tjente inn voldsomt med penger. Grove Press mistet hodet i all suksessen og kjøpte bygninger for alle pengene. Til slutt var de på konkursens rand. I ettertid ser de at de burde heller ha brukt pengene til å knytte til seg forfattere. For Grove Press var kjent for å publisere kontroversiell kvalitetslitteratur, som Miller, Kerouac og Burroughs.

Excerpts from the transcripts of the trial for I Am Curious—Yellow: Mange ble kalt som vitner under rettsaken, og her er noen utskrifter fra vitneforklaringene. Norman Mailer er meget positiv til filmen.

Deleted scene with an introduction by Sjöman: Lena vil avskaffe statskirken og drar for å møte biskopen. Hun kler av ham, tar fra ham bøkene og kjefter ham ut. Scenen ender med at biskopen er naken bortsett fra et lendeklede og står i Kristuspositur.

Theatrical trailers: Traileren ble aldri vist, så her er første gang den er tilgjengelig. Morsom trailer som ender med at legen gir Lena medisin mot nysgjerrighet.

Essay by critic Gary Giddins and a reprinted 1968 interview with the director: Giddins har laget et godt essay og konstaterer at kanskje ingen annen film har forårsaket så mye kritikerstorm og publikumpågang som I AmCurious. Og nå er den glemt. Han påpeker at filmen starter med Lena og Vilgot i heisen og ender med Lena og Börje i heisen. Regissøren har regissert seg selv ut av Lenas liv. I intervjuet går Sjöman mer i dybden på hva han ville med filmen. Denne teksten er god bakgrunn for filmen.