Beauty And The Beast

Beauty And The Beast (Criterion nr. 6)(Blu-ray)

1946 – Jean Cocteau (svart-hvitt)

Skjønnhet på innsiden

Nivå 1 (uten spoilers)

En mann stjeler en rose fra udyrets hage, og må bytte sin frihet
mot at en av hans døtre må bo hos udyret i det magiske slottet. Belle ofrer seg
for sin far, og litt etter litt blir hun og udyret bedre kjent. Filmen er
basert på den kjente historien av Jeanne Marie Leprince de Beaumont.

Nivå 2 (med spoilers)

De fleste kjenner til historien om Skjønnheten og Udyret fra
Disneys tegnefilm. Men i 1946 lagde Jean Cocteau en virkelig klassiker av den
samme historien. Moralen i filmen er den samme, alle ønsker å bli elsket for
den de er. Selv om man er et monster på utsiden kan man være fin på innsiden.
Det finnes også den klassiske freudianske tolkningen av filmen, hvor Belle er
jenta som elsker sin far og moren er fraværende. Hun overvinner avhengigheten
av sin far og blir en egen person.

Beauty And The Beast er en usedvanlig vakker film estetisk
sett. Den har dette visuelle ved seg som ikke kan skapes med spesialeffekter,
men som dannes ved unike effekter basert på fysiske løsninger. Man kan innvende
at noen av effektene ser primitive ut, men de gir et visst inntrykk som føles
estetisk tilfredsstillende. Ved å leve seg inn i den magiske verdenen Cocteau
byr oss, er vi prisgitt hans visjoner og må innfinne oss med hans regler og
estetikk. Og det bør være nok for oss.

Det er et vell av nydelige scener i filmen. Fotograf Henri
Alekan ble instruert av Cocteau til å lyssette visse scener etter malerne
Vermeers og de Hoochs eksempel. Det betyr ikke å kopiere dem, men å la seg
inspirere av dem. For de som har lyst til det, vil det være spennende å studere
noen av de nevnte kunstnernes malerier og sammenligne med scenene tidlig i
filmen. Scenene fra Belles hjem, spesielt fra rommene i andre etasje er lyssatt
med dette i mente. Scenen hvor Belles far har med besøk hjem er modellert etter
Rembrandts ’Anatomy lesson’. Måten gjestene plasseres rundt bordet på og
omgivelsene skal resonnere med maleriet. Det må være givende for de blant
publikum som plukket opp den referansen. Jeg var ikke en av dem, men jeg vet
hvor tilfredsstillende det er de gangene jeg forstår en referanse.

Når filmen begir seg inn i udyrets domene, skogen og det magiske
slottet, skifter den visuelle stilen til å minne oss om Gustave Dorés arbeid.
Doré er kunsteren bak illustrasjonene til blant annet praktutgavene av The
Divine Comedy av Dante, Paradise Lost av John Milton og The Rhyme of the
Ancient Mariner av Samuel Taylor Coleridge. Doré har også illustrert mange av
Bibelens fortellinger.

Jean Cocteau starter filmen med en tekst som henvender seg
til det voksne publikummet, hvor han ber oss om ikke å være for kritiske, men
leve oss inn i filmen. Det er slikt man ikke trenger å be barn om. Denne filmen
gir altså best utbytte ved å se den slik et barn ville ha sett den. Det kan
være en god regel når det gjelder flere filmer, og noe jeg selv absolutt bør ta
til hjertet. Det er lov å legge den analytiske hjernen litt til side og bare
nyte en film, er det ikke?

Regissøren av The Blood Of A Poet bruker elementer fra den
filmen i Beauty And The Beast. Lange ganger, blod på gulvet og speil som
inngang til alternative virkeligheter. Han likte best og behersket best
sekvensene fra udyrets magiske slott og den mørke skogen. Filmens første del
voldte ham mest bry, med de realistiske scenene fra Belles dysfunksjonelle
familie og dagliglivet der.

Det er imponerende makeuparbeid som blir presentert i Beauty
And The Beast. Jeg må si at bluray-versjonen ikke avslører det som
fattigmannseffekter heller. Scenen hvor udyret og Avenant dør er fremdeles
ganske så imponerende i sin metamorfose av ansiktet. Cocteau har gjort
historien mer komplisert med å inkorporere enda en karakter i skuespiller Jean
Marais rollerepertoar. Udyret og Avenant dør og prins Charming oppstår som en
fugl Føniks fra disse. Han hinter mot sjelevandring her slik jeg ser det.
Avenant og udyret dør på eksakt samme tid, Avenant av en pil i ryggen. Denne
pilen ble faktisk skutt inn i ryggen på Marais på ordentlig, i en treplate
skuespilleren hadde festet til ryggen. Første gang de prøvde sneiet pilen
halsen hans!

Øyeblikket: Belles far går inn i slottet og inn i en
korridor med lysestaker holdt av hender som stikker ut av veggen. Ved hjelp av
at skuespilleren beveger seg baklengs og at filmen tas opp reversert får vi en
uhyggelig stemning og effekt. Lysene ser ut som om de antennes av seg selv,
selv om de egentlig blåses ut. Magisk.

Lyd og bilde

Beauty And The Beast presenteres i 1.33:1. Opp gjennom årene
har filmen vært restaurert flere ganger, og resultatet er over all forventning
med denne blurayen. Bildet er ikke av de aller skarpeste, ei heller dybden, men
dette er en film fra 1946 og det er bemerkelsesverdig hvor flott bildet er. Man
kan si at det ser ut som en DVD i særklasse. Kanskje enda litt bedre, for det
er scener her en DVD ikke vil klare å gjengi. Lyden er også veldig, veldig
klar.

Ekstramateriale

Philip Glass’s opera La Belle et la Bête, as an alternate
soundtrack (presented in 5.1 DTS-HD Master Audio on the Blu-ray edition):
Ganske så flott opera som godt kan lyttes til uten at man ser filmen.
Replikkene synges.

Two commentaries: one by film historian Arthur Knight and one by writer
and cultural historian Sir Christopher Frayling: Arthur Knight tenderer mot å
snakke litt for mye om ting som ikke er direkte relatert til denne filmen, og
dermed blir det hele litt ufokusert. Likevel er det ett og annet å ta med seg
fra det han sier. Men skal man velge ett spor, er det ingen tvil om at Sir
Christopher Frayling besørger kommentatorsporet med mest verdi. Konsist,
innsiktsfullt og underholdende. Meget bra.

Screening at the Majestic, a 1995 documentary featuring interviews with cast
and crew: Denne dokumentaren på 27 minutter samler noen av de medvirkende på
lokasjoner som ble brukt i filmen, og de forteller om opplevelsene de hadde
under innspillingen. Jean Marais som spilte udyret måtte sitte fem til åtte
timer i makeup-stolen hver dag for å bli til udyret. Mye lim tæret på den
sensitive ansiktshuden.

Interview with cinematographer Henri Alekan: Dette er et ni minutters
klipp fra et TV-program. En meget høflig stemning setter rammen for at Alekan
kan fortelle om sitt arbeide på det som er hans fineste arbeid noen gang. Han
er tydelig stolt av det han fikk til på denne filmen, og som gjør at han huskes
som en av de store fotografene innen film.

Rare behind-the-scenes photos and publicity stills: Mange bilder, noen
virkelig flotte. Fine filmplakater mot slutten.

Film restoration demonstration: Beauty And The Beast står ikke i fare
for å gå tapt, men de har valgt å restaurere den fordi den er en av de store
klassikerne. Der hvor bilder manglet, som det gjorde 49 steder med til sammen
150 bilder, var det tidligere satt inn sorte bilder. Nå kopierte de bildet før
og bildet etter inn for de sorte bildene. Det samme ble gjort med lyden, med
datamaskiner og klipp og lim metoden.

Original trailer, directed and narrated by Jean Cocteau, and the 1995
restoration trailer: En veldig personlig trailer, hvor Cocteau snakker direkte
til publikum. Ganske så fin. Traileren fra 1995 kan skilte med et betydelig
bedre bilde, og er halvparten så lang (2 minutter).

A booklet featuring an essay by film critic Geoffrey O’Brien (Blu-ray
edition only), a 1947 piece on the film by Cocteau, excerpts from Francis
Steegmuller’s 1970 Cocteau: A Biography, a reprint of Mme. Leprince de
Beaumont’s original fable (DVD edition only), and an introduction to Glass’s
opera by the composer: O’Brien har skrevet et godt essay om stemningen og
utseendet på filmen, og legger stor vekt på den mørke stemningen i filmen.
Samtidig får han frem alt det vakre i udyrets verden. Cocteau har skrevet en
liten tekst hvor han oppklarer sitt ståsted når det gjelder filmen han har
laget. Han var opptatt av at filmen skulle være for magisk for realistene og
for realistisk for de som liker fantasi. Slik skulle de utfordres. Phillip
Glass argumenterer for at filmen handler om kunst og kunstneren, hvor udyret er
kunstnerens kreative side.