Le Beau Serge

Le Beau Serge (Criterion nr. 580)(Blu-ray)

1958 – Claude Chabrol (svart-hvitt)

Starten på en bølge

Nivå 1 (uten spoilers)

Francois trenger å hvile seg frisk etter sykdom. Han drar tilbake til landsbyen han vokste opp for en vinter. Her møter han igjen bestevennen Serge, men det har ikke gått så bra med ham. Francois forsøker å nærme seg Serge og hjelpe ham vekk fra alkoholen.

Nivå 2 (med spoilers)

Jeg hadde sett noen Claude Chabrol filmer fra før, men aldri blitt spesielt betatt av dem. Selv som en filmelsker med spesiell forkjærlighet for fransk film, stilte Chabrol langt bak i køen for min del. Men vips, så gir Criterion ut hans to første filmer på blu-ray og han rykker langt frem i køen. For Le Beau Serge er en deilig film, og en slik skjult juvel som er så fantastisk å komme over.

Le Beau Serge er filmen som sparket i gang den franske nybølgefilmen. Truffaut, Godard, Rivette og Rohmer ble alle store regissører etter hvert, men det var Claude Chabrol som først klarte å lage sin egen film. Alle disse regissørene sprang ut fra filmkritikermiljøet i Cahiers du Cinema. De to første filmene til Chabrol høstet lovord i Cahiers du Cinema, før de senere skulle lufte sin misnøye med Chabrol. Fra begynnelsen av 60-tallet ble han ikke intervjuet av sin gamle arbeidsplass og han ble sett på som en regissør som sviktet idealene de tidligere hadde stått for. Slik sett ble han det sorte fåret, den kommersielle leiesoldaten, mens respekterte Truffaut og Godard ble de mest kjente fra kretsen.

Siden debutfilmen Le Beau Serge handlet om alkoholisme, forsøkte Chabrol å få midler fra organisasjoner som jobbet med alkoholisme. Dessverre var ingen interessert siden filmen dreide seg om alkoholisme på bygda. De var mer interessert i urban alkoholisme.

Det var en katolikk som startet på regijobben på innspillingen av Le Beau Serge. Regissøren som avsluttet filmen var ikke lenger katolikk. Chabrol var blitt avkristnet av filmen, ifølge ham selv. Allikevel er filmen tungt ladet av kristen symbolikk, bildebruk og språkbruk. Den bruker kontraster i stor grad og lys/mørke er den hyppigst benyttede. Derfor blir lyssettingen vesentlig for meningsinnholdet i filmen. Hvem står i lyset, hvem står i mørket. Og skifter dette i løpet av filmen? Det er små elementer som kan hjelpe oss med å gripe regissørens mening i konflikter og utvikling av karakterer. Så kan man selvfølgelig gjøre som Chabrol gjør et sted og la Maries ansikt dele seg i en lys og en mørk halvdel, så er vi like langt. Chabrol sa en gang at alle sjeler inneholder det gode og det onde. Han betraktet sjelen via yin/yan, og mente at det lyse alltid hadde en flekk av mørke og omvendt.

Francois er i starten av filmen den lyse, den uskyldige, naive og overlegne. Serge på sin side er den mørke, skumle, bitre og underlegne. Første gang vi ser Serge dirrer samtidig en mørk akkord i lydbildet. Han er full fra første bilde vi ser ham. At bussen ankommer landsbyen er en liten begivenhet og Serge må også bort å se. Siden drar han bort på kroa med sin faste drikkepartner, svigerfar Glomaud.

I denne tidlige perioden i filmen ser vi at Francois er veldig opptatt av Serge, og forhører seg om ham fra en annen venn. Alle i en slik liten landsby har godt overblikk om andres situasjoner, så Francois har etter relativt kort tid godt kjennskap til Serges livssituasjon. Han er alkoholiker, gift med Yvonne som igjen er gravid etter at de fikk et dødfødt barn med Downs syndrom forrige gang. Han kjører lastebil når han ikke drikker og noen ganger kombinerer han de to syslene. Francois er med dette utgangspunktet overlegen Serge, og Chabrol som alltid er opptatt av klasse og status, viser oss det på flere måter. De to første gangene Francois betrakter Serge er det fra rommet sitt i annen etasje ned mot Serge på gatenivå. Disse scenene etablerer maktforholdet mellom de to samtidig som vi presenteres for et trekk ved Francois, nemlig observatøren eller i siste instans kikkeren.

De presise observasjonene i Le Beau Serge må tilskrives at det er Chabrols hjemby han filmer i. Det er lett å kjenne igjen trekk ved småbyen og dens innbyggere. Samtidig er han ikke ondskapsfull i sin beskrivelse av småbyen, selv om både incest og alkoholisme skildres. Det er i det hele tatt en engasjerende historie og miljø Chabrol drar oss inn i. Jeg var helt oppslukt fra første minutt!

Francois mener det godt i sin streben etter å hjelpe sin gamle venn Serge. Det er det ingen tvil om. Derimot synes jeg han trår over noen grenser i sin iver, og det kan stamme fra en ubevisst iboende arroganse. Den kan oppstå fra flere kilder, en følelse av overlegenhet på grunn av Serges håndtering av livet sitt kontra Francois eget eller rett og slett bygutten som vet mer enn menneskene i den statiske landsbyen han nå vender tilbake til. Francois går over streken i sin anbefaling at Serge bryter med Yvonne, etter kun å ha sett dem sammen i to dager. Samtidig svikter Francois sine nærmeste på flere nøkkeltidspunkt. Når Serge trenger Francois er han sammen med Marie og Serge kan ikke finne ham. Serge mener dette er grunnen til at han har drukket så tett siste uke. Francois avstår også fra å bli med Marie når hun ber ham om det, og det gjør at voldtekten ikke kan forhindres.

Måten Marie ordlegger seg når hun forteller Francois om voldtekten hun blir utsatt for av Glomaud, trekker filmen i retning av bibelske allegorier. Hun sier at han gled inn som en slange, noe som gir oss assosiasjoner til slangen i Paradis. Slik startet fallet, og slik starter Francois nye måte å se landsbyen på. Borte er den naive, idealiserte forestillingen av hjembyen og tilbake er den voksnes blikk. Fra nå av dykker Chabrol ned i temaer som skyld, skam og tilgivelse. Dette er temaer han stadig vendte tilbake til. I denne settingen er de Serge som har et pragmatisk syn på ting og kontroll på situasjonen. Francois henfaller til beskrivelser som at befolkningen er dyr.

Marie har alltid vært voldsomt seksualisert, med sin Brigitte Bardot-mimikk og dådyrblikk, men etter voldtekten vil ikke Francois ha noe med henne å gjøre. Han er i en fase av tvil og forvirring. I dansesalen er han isolert. Der han tidligere har vært kikkeren, er det nå han som blir kikket på under slagsmålet med Serge. Igjen kommer de bibelske referansene inn. Han ligger nedslått og blodig ved piggtråden som godt kan være tornekransen. Sprossene i vinduet danner et kors.

Fra nå av skal Francois frelse landsbyen og dens innbyggere. Han skal dra landsbyen ut av mørket. Han har et Messiaskompleks og presten ser dette. Francois skal være lyset, budbringeren og frelseren. Anledningen han får til det er Yvonnes fødsel. Dette er hans time. Han skaffer til veie legen. Han skaffer til veie Serge. Barnet skal fødes, Yvonne og Serge skal gjenforenes. Den eneste han må gi tapt er Marie, som sitter kald og fastlåst ved Glomauds sykeseng. Her lukkes døren for henne.

I filmens hektiske siste del ser vi påvirkningen fra ekspresjonismen i filmen. Her er det mange nydelige scener, med inspirert lyssetting. Flere scener viser lys som faller på Francois hode og gir inntrykk av en glorie rundt hodet hans. Han tar lyset i form av en lommelykt med seg på sin leting etter Serge i natten. Francois bringer lyset til mørket. Barnet blir født mens Serge er til stede. Francois har gjort sitt og synker sammen. Er han død? Serge ler i glede over det nyfødte barnet. Slik slutter filmen, med Serges latter som kanskje blir hysterisk på slutten? Slik klarer Chabrol å skape en slutt som ikke var helt entydig allikevel. For er det ikke noe rart med Serges uttrykk…?

Øyeblikket: Francois sitter på kafeen og Glomaud vet at han har et forhold til datteren hans. Glomaud provoserer frem situasjonen hvor Francois må si at Marie ikke er Glombauds datter. Glomaud blir meget ivrig og gjentar gang etter gang hva Francois har sagt. Han vil ha vitner på dette. Så sier han at Francois ikke vet hva som venter ham, og forlater kafeen i strålende humør. Han skal nå hjem og voldta Marie, da hun ikke er hans datter.

Lyd og bilde

Dette utrolig flotte bildet presenteres i 1.33:1. At en film fra 1958 av en debutant kan se slik ut i 2011 er fantastisk. Le Beau Serges bilde er referansekvalitet. Det er meget skarpt, lite eller ingen skader og gir deilig gjengivelse av filmkorn. Dybden i bildet er superb. Dette er en av de beste svart-hvitt utgivelsene jeg har sett. Da passer det fint at det er mange vakre motiver i filmen å se på. Landsbyen og veiene rundt er nydelig filmet. Monolyden er også topp klasse.

Ekstramateriale

New audio commentary featuring Guy Austin, author of Claude Chabrol: Rimelig godt kommentatorspor av en etter hvert andpusten Austin. Han gjør sterke tolkninger og sitter på mye kunnskap om Chabrol. Han har også skrevet en bok om regissøren. Han sammenligner filmen med regissørens liv og forteller oss hva som er selvbiografisk. Best liker jeg at han gjør oss oppmerksom på hva som egentlig foregår i spesifikke scener og at han peker på viktige detaljer som lyssetting. Han er flink å lese informasjon og betydning inn i scener jeg ellers ville ha oversett.

Claude Chabrol: Mon premier film, a documentary by Francis Girod on the making of Le beau Serge, featuring interviews with Chabrol and actor Jean-Claude Brialy: Denne dokumentaren er på 51 minutter. Den dreier seg i hovedsak om innspillingen i Sardent og Chabrols oppvekst. Samtidig får vi mye informasjon om gjengen rundt Cahiers du Cinema. Jean-Claude Brialy som spiller Francois fungerer som vert for dokumentaren. Brialy møter både innbyggere fra den tiden og andre skuespillere fra filmen på sin vandring rundt i byen. Chabrol er også mye til stede i dokumentaren og han ler godt av traileren til Le Beau Serge somhan da altså ikke har laget selv.

Segment from a 1969 episode of the French television series L’invité du dimanche in which Chabrol revisits Sardent, the town he grew up in and Le beau Serge’s location: Elleve år etter filmen ble spilt inn, er Chabrol tilbake i Sardent. I denne ti minutter lange episoden møter han igjen noen av dem som var med i filmen og forteller morsomme historier fra okkupasjonen.

Theatrical trailer: Alt dreier seg om Serge og navnet hans nevnes i hver scene de har valgt ut. Dramatisk trailer på tre minutter.

A booklet featuring an essay by film critic Terrence Rafferty: Le Beau Serge er den første filmen i den franske nybølgen, men man kan tilgis for å ha trodd at det var The 400 Blows eller Breathless. Det har tross alt vært mye mer snakk om dem og de ble sett på som ikoner for bevegelsen. Rafferty har skrevet et opplysende essay og setter fingeren på et faktum som er interessant. Til å være en fransk nybølgefilm, er jo Le Beau Serge en veldig tradisjonell fransk filmhistorie.