My Life As A Dog
My Life As A Dog (Criterion nr. 178)(Blu-ray)
Sverige – 1985 – Lasse Hallström (farger)
Et hundeliv
Nivå 1 (uten spoilers)
I 1985 kom Lasse Hallström med filmen Mitt Liv Som Hund. Den handler om Ingmar som vokser opp på 50-tallet i Sverige med sin bror og syke mor. Å ta hånd om barna blir til tider for mye for henne og Ingmar sendes til sin onkel for avlastning. Kontrasten fra livet i byen til det rolige tempoet og de eksentriske menneskene på landet er stor for Ingmar.
Nivå 2 (med spoilers)
Ingmar idealiserer sin mor, men regissør Lasse Hallström gjør det ikke. Hun fremstår som en nevrotisk og sint mor, dog veldig syk og sliten. Det er scener i filmen hvor Ingmar må stenge døren for henne og trygle om at hun skal roe seg ned, mens hun raser på den andre siden. Samtidig må det sies at Ingmar og hans bror kan være en håndfull når de setter i gang, men ikke verre enn de fleste søsken. Jeg føler at Ingmar opplever litt for mange bokstavelig talt stengte dører.
Hver gang Ingmar føler at livet går imot ham og ting blir vanskelig, sammenligner han sin situasjon med andres. Den han oftest kommer tilbake til er Laika, hunden som ble sendt opp i verdensrommet alene uten så mye mat. Laika skulle sulte i hjel etter å ha hjulpet vitenskapsmennene med skaffe svar på spørsmål de hadde. Denne kynismen er noe som gjør et stort inntrykk på Ingmar. Etter hvert føler Ingmar seg selv som en hund ingen vil ha og som må finne en måte å overleve på. Vi ser faktisk Ingmar stå på alle fire og bjeffe ved en anledning. Her har han helt søkt tilflukt i denne følelsen og identiteten han har utviklet etter som tiden har gått. Denne identifiseringen med Laika og andre hunder, kommer tydelig frem i scenen hvor Ingmar er astronaut i det hjemmelagde romskipet som blir hengende midtveis i ferden. Her er han i verdensrommet han også, som Laika. Snickan, hans egen hund, har tydeligvis blitt avlivet da ingen i familien gadd å ta seg av den. Både moren, broren og hans kone i byen fremstår som rimelig egoistiske. Man føler at de kunne gjort mer for Ingmar og Snickan.
Tomas von Brömssen gjør en flott rolle som onkelen til Ingmar. Onkelen er helt annerledes enn familien i byen, og tar på seg et stort ansvar for Ingmar. Han får ham med på fotballaget og tar han med på glassblåseriet hvor han jobber. Sammen med de andre eksentriske menneskene i bygda får Ingmar igjen følelsen av å ikke bare være i veien. Han blir til og med forsøkt forført, men er for umoden til helt å skjønne det. Om han da ikke klamrer seg til siste rest av barndommen. Jenta som spiller på fotballaget og later som hun er en gutt blir Ingmars beste venn. Da puberteten slår inn for fullt og brystene hennes utvikler seg, klarer Hallström å vise brytningen i denne tiden og hvordan forholdet mellom de to forandres. Slik er My Life As A Dog en av de bedre oppvekstfilmene jeg har sett, i godt selskap med blant annet The 400 Blows og The Two of Us.
My Life As A Dog er en ganske enkel film, med en tydelig og engasjerende historie i sentrum. Ingmar og onkelen blir de mest engasjerende personene, og samspillet mellom dem er strålende, både som karakterer og skuespillere. Ingmar har nok sine livsløgner i denne brytningstiden mellom barn og voksen. Han har rede forklaringer på alle de vanskelige spørsmålene i sitt liv. Hvor er pappa, hvor er Sickan og hvorfor kan jeg ikke bo hos mamma. Innerst inne har han nok noen klare men ubehagelige svar liggende, og da filmen tar slutt har han begynt på prosessen med å svare ærlig.
Øyeblikket: Ingenting skaper sterkere bånd mellom to menn enn å bygge noe sammen. Ingmar og onkelen bygger lysthus sammen på annen manns eiendom. Da må alltid den samme sangen spilles på grammafonen og onkels kjæreste kunne godt tenke seg at den platen avgikk ved døden. Frustrasjonen bygger seg opp og onkelen forklarer i nydelige vendinger hva et lysthus er til for.
Lyd og bilde
Filmen presenteres i et 1.66:1 bilde, med mono lyd. Bildet har en fin gjengivelse av filmkorn og skarpheten er spesielt god i utendørsscener med kraftig dagslys. De mørkere partiene innendørs er svakere. Bildet har en god gammeldags kinofilmfølelse ved seg. Detaljnivået er også godt. Lyden er omtrent på kvalitetsnivå med bildet, altså ganske godt.
Ekstramateriale
Shall We Go to Your or My Place or Each Go Home Alone? (1973), a fifty-two-minute film by Hallström, with a video introduction by the director: En fin kortfilm om ung kjærlighet og sjekking. Denne filmen lagde Hallström 12 år før Mitt Liv Som Hund.
Video interview with Hallström: Hallström laget faktisk alle ABBAs musikkvideoer, og det var en belastning for ryktet hans. Hans første fem filmer var dramakomedier og fulgte hendelser i hans eget liv ganske tett. Romanen filmen er bygget på fenget ham ikke før sammenligningene dukket opp. Der lå nøkkelen til filmen, mener Hallström. Ellers tar Hallström opp viktige historiske hendelser på 50- og 60-tallet som preget livene til vanlige mennesker i stor grad. Godt intervju på 19 minutter.
Original theatrical trailer: Finfin trailer med fokus på Ingmars behov for å sammenligne sin situasjon i krisetider med andres. To minutter og 40 sekunder.
A booklet featuring an essay by film critic Michael Atkinson and an appreciation by author Kurt Vonnegut: Atkinson har skrevet et kjempegodt essay som er vel verdt å lese. Han fremhever flere ganger forskjellen på denne filmen og dens løsninger kontra en Hollywoodfilm. Forfatteren Kurt Vonnegut proklamerer at dette er hans favorittfilm. Store ord. Et morsomt poeng i Vonneguts essay er at han gjengir et referat av filmen og viser hvor utrolig det er at den ble laget. Godt essay.
