La Commare Secca

La Commare Secca (Criterion nr. 272)(DVD)

Italia – 1962 – Bernardo Bertolucci (svart-hvitt)

En natt i parken

Nivå 1 (uten spoilers)

En ung prostituert kvinne blir funnet død langs elven Tiber utenfor Roma. Hun har blitt brutalt slått i hjel. Fem mistenkte blir avhørt og vi får fortalt deres historie om hva de gjorde den natten.

Nivå 2 (med spoilers)

Bernardo Bertolucci var 21 år gammel da han regisserte La Commare Secca som sin debutfilm. Opprinnelig hadde han skrevet manuset, men fikk også tilbudet om å ta på seg jobben som regissør. Han takket ja til det, og gikk til arbeidet med et uttrykt ønske fra produsentene om å lage noe ”Pasolini-aktig”. Men der hvor Pasolini var glad i statiske kameraer, skiller Bertolucci seg fra ham med sitt konstant bevegelige kamera. Filmen er et produkt av Pasolinis historie og Bertoluccis manus, med nydelig, muligens middelalderinspirert musikk i den første delen. Pasolini valgte å satse på Mamma Roma i stedet for denne historien.

Kurosawas Rashomon var en tydelig inspirasjonskilde til La Commare Secca, selv om det er nok av forskjeller som gjør at La Commare Secca står fjellstøtt på egne ben. Bertoluccis ambisjon var å beskrive timene før drapet, hva de forskjellige personene gjorde av hverdagslige ting. Det ligger en poesi i dette. De mistenkte lyver litt alle sammen til å begynne med, før den mer kompromitterende sannheten klorer sin vei til overflaten. Mot slutten av filmen får vi morderens versjon, først i subjektiv form og deretter en objektiv framstilling av det som faktisk skjedde.

Først inne til avhør er Luciano Maialetti. Han er en av tre tyver som spesialiserer seg på å rane elskende par et skogholt i utkanten av Roma. Denne kvelden blir han overmannet av paret og gråtende trygler han om å slippe og bli overlatt til politiet. Etterpå er han like kjepphøy igjen. Han prøver å finne dem igjen, men finner heller tre skinheads som gir ham bank. Sent på natten går han gjennom parken og innrømmer å ha sett den prostituerte. Han har ikke sett soldaten.

Bustelli er nestemann. Han har sluttet å stjele og føler seg urettmessig innkalt. Den aktuelle dagen var han sammen med sin elskerinne før han ble med kjæresten sin på en pengeinnkrevingsrunde. Senere slår han opp med henne og hun angriper ham med kniv. Han så også den prostituerte i parken.

Soldaten, Teodoro Cosentino, innrømmer etter innledende dårlig hukommelse å ha vært i Parco Paolini. Etter forgjeves å ha sjekket opp damer i Roma ender han i Colosseum før han drar til parken og sovner på en benk. Der husker han å ha sett Natalino.

Natalino pleier å vandre formålsløst rundt etter at han er ferdig på jobb. Han så alle de andre mistenkte. To menn han kjente igjen, Francolicchio og Pipito, møtte en tredje mann og gikk videre sammen med ham. Natalino så også den prostituerte og mener hun må ha blitt med dem.

Det siste avhøret er av Pipito. Han og Francolicchio hadde nettopp fått seg kjærester som de vil imponere. De mangler penger til et måltid de skal lage sammen med jentene. De møter en mann som spanderer røyk på dem og muligens ønsker noe mer. De ender opp med å stjele lighteren hans for å skaffe pengene. Dagen etter blir Pipito arrestert mens Francolicchio kommer unna ved å svømme nedover elva. Pipito kan ikke svømme. Dermed blir en gråtende Pipito avhørt alene.

Natalino hadde planlagt å kjøpe sex av den prostituerte, men oppførselen hennes påvirker ham til å forandre planer. Han forsøker å stjele vesken hennes, og det hele ender med at han brutalt slår henne i hjel.

Øyeblikket: Soldatens håpløse og utrettelige sjekking av tilfeldige kvinner i Romas gater. En mer patetisk og irriterende sjekkeatferd skal det letes lenge etter. Utallige ørefiker og utskjelling er resultatet hver eneste gang. Lang, morsom og litt skremmende sekvens.

Lyd og bilde

Bildet presenteres i 1.66:1. Det er et ganske godt bilde, spesielt med tanke på at utgivelsen er gammel. Lyden er det litt verre med, som vanlig er den til tider ute av sync med bildet. Ellers er talen rimelig klar, i en sterkt dialogdominert film.

Ekstramateriale

Exclusive new video interview with director Bernardo Bertolucci: Regissøren snakker mye om sitt forbilde og mentor Pier Pasolini.  Han mener at Pasolini nærmest oppfant filmskapning da han ikke lente seg på litteratur. Dette høres merkelig ut, da Pasolini har laget film av Canterbury Tales, 1001 Nights og Decamerone. Et OK intervju på 16 minutter.

A new essay by film critic David Thompson: Dette essayet forteller oss ikke så mye nytt om filmen, men dreier seg mest om tiden og arbeidssituasjonen. Allikevel er det et rimelig godt essay som har en del interessante opplysninger å komme med. Dessverre har de partiene som dreier seg om La Commare Secca en tendens til å repetere videointervjuet med Bertolucci. Pussig nok hevder Thompson at Bertolucci nekter for Rashomons innflytelse på filmen, mens Bertolucci selv faktisk fremhever Rashomons påvirkning i videointervjuet.