Boudo Saved from Drowning

Boudo Saved from Drowning (Criterion nr. 305)(DVD)

Frankrike – 1932 – Jean Renoir (svart-hvitt)

Humanisme med komplikasjoner

Nivå 1 (uten spoilers)

Monsieur Lestingois er en ekte humanist. Han bor i det intellektuelle strøket ved broen Pont des Arts og har stor interesse av sin litteratur og sin observering av mennesker. En dag ser han en uteligger forsøke å begå selvmord ved å hoppe ut i Seinen. Lestingois hopper etter for å redde ham. Samtidig tar han på seg et ansvar for mannen som skal gi ham mange utfordrende situasjoner.

Nivå 2 (med spoilers)

Om Monsieur Lestingois ventet seg takknemlighet fra uteliggeren han hadde reddet livet til, vites ikke. Men at han ikke får en fnugg av det er derimot sikkert. I stedet får han en stor porsjon trøbbel. Uteliggeren, Boudo, er en vandrende katastrofe. Idealisten Lestingois ser det hele som et sosialistisk eksperiment, men med et ganske så krevende utfall. Når eksperimentet har blitt en del av hverdagen hans, ser vi at bokhandleren begynner å angre på sin gode gjerning.

Realiteten er at han har fått et menneske inn i huset som han i henhold til en gammel uskreven forestilling er ansvarlig for videre i livet. Han ser Boudo som et utmerket eksemplar av den typiske uteligger og mener at alle mennesker er gode og vil blomstre om de får det rette miljøet rundt seg. Men Boudo er ikke et menneske som lett lar seg presse inn i en borgerlig livsstil. Personligheten hans er designet for opprør, stahet og det impulsive i menneskets væren.

Ganske tidlig innser Lestingois at han har fått en helt annen situasjon i huset enn han hadde forespeilet seg selv. Boudo er frekk, illeluktende, egoistisk, vulgær og ikke minst en utfordring for alt materielt i huset. Han er som oksen Ferdinand i glassmagasinet i et gammel Donaldblad jeg en gang leste. Motorikken hans er grov og leiligheten for trang. Gjenstander knuses over en lav sko, og Boudo ser ikke ut til å ha noen skrupler over skadene han påfører sin velgjører.

Oppførselen til Boudo er filmens absolutte høydepunkt. Hans grisete manerer og generelt elendige holdninger er overraskende og morsomt. Vi hadde ventet oss en takknemlig uteligger som Lestingois trolig gjør, men får i stedet se en stolt og kravstor uteligger som forventer å bli oppvartet på alle bauger og kanter. Klaging på mat, herming etter fruen i huset og grove framstøt mot tjenestepiken er bare begynnelsen. Innen Boudo er ferdig med husholdet har han knust uttallige gjenstander, ligget med Madame Lestingois, laget oversvømmelse på kjøkkenet, spyttet i bøker, tørket av skosverte på sengeteppet til ekteparet Lestingois og avslørt Lestingois affære med tjenestepiken.

Boudo er et bevegelig objekt gjennom hele filmen. Han er invaderende i alles liv. Som Gorin så treffende beskriver ham, fremstår han som en pinballkule i en pinballmaskin i leiligheten. Hvis vi tenker oss Boudo som en naturtilstand, er det franske borgerskapet sivilisasjonen. Boudo har mye av det mørke i oss, i alle mennesker. Han er ikke ufarlig, men kan derimot virke skremmende. Spesielt ser vi hans mørke side i den ubehagelige scenen hvor han presser seg på Madame Lestingois med seksuelle intensjoner. Hun føler seg truet og utrygg i situasjonen og Boudo er fullstendig klar over hvordan han virker på henne. Han gjennomfører det jeg vil kalle en voldtekt. Det hjelper ikke at Renoir ytterligere problematiserer situasjonen ved å vise en tilfredsstilt kvinne etterpå på som tydeligvis har gitt etter for Boudo, når situasjonen startet med maktbruk og en truende fremtoning. Senere er det Madame Lestingois som ønsker mer kontakt med Boudo, men da avviser han henne siden han nå har satt sine øyne på tjenestepiken Anne Marie.

Boudo kan altså leses som frihet/kaos. På den andre siden står Lestingois, som kan symbolisere strenge rammer/orden. Dette kan igjen, som Rohmer og Douchet leser inn i filmen, som kontrasten mellom Dionysis og Apollo. Dionysis står for natur, naturlige impulser, livslyst, kaos og det ødeleggende. Apollo står for orden, solen og kontroll. Ved at kaos gjør sin inntreden i den ordnede verden, berikes den ordnede verden. Så må kaos vende tilbake til sin verden etter å ha vendt opp/ned på den ordnede verden. Slik kan Boudos visitt hos borgerskapet leses i en større sammenheng. Vi trenger begge deler i et samfunn. Vi trenger livslyst, impulser og frihet. Men samtidig trenger vi å ordne impulsene, sette dem inn i et system og forstå dem.

Mange har tolket filmen som et angrep på den franske borgerklassen, men dette stemmer ikke helt. Renoir forsøker nok heller å vise dualiteten i mennesket, og verdien av begge sider av vår personlighet. Det er interessant å konstatere at Lestingois beundrer friheten og det ubekymrede hos Boudo, men allikevel er han låst i middelklassens strenge normer. Han tør for eksempel ikke innrømme til Boudo at han har et forhold med tjenestepiken Anne Marie. På den annen side drømmer nok Boudo om å kunne leve slik som Lestingois, med sitt ordnede liv, utseende og ærlige liv. Tross alt klipper han seg, trimmer skjegget og kler seg opp. Men de trekkes tilbake til sine respektive liv til slutt. Lestingois sin personlighet er mer tilpasset det trygge, mens Boudo er for mye av en naturkraft til å kunne innordne seg borgerskapets regler og rammer.

Boudo Saved from Drowning er en film uten en klar hovedperson, i den forstand at vi er ment å identifisere oss med en karakter. Synspunkt skifter rundt, og historien bygger ikke opp mot noe spesielt. Boudo kommer inn i den ordnede verden, skaper kaos, og forsvinner ut av den igjen. Dette symboliseres fint i en av de senere scener, hvor et kjærestepar sitter ved elvens bredder, statisk, mens Boudo vandrer forbi, som månen rundt solen. Igjen ser vi solen(Apollo)(Lestignois) som orden, mens månen(Dionysis)(Boudo) kan være kaos. For øvrig klarer ikke Renoir helt å la sine vanlige stikk mot samfunnet ligge i denne filmen heller. Vi ser blant annet hvordan politiet har uante ressurser til rådighet for å kunne hjelpe den unge og vakre kvinnen med å finne hunden hennes. Sekunder før har Boudos spørsmål om hjelp til å finne sin hund blitt bryskt avvist…

Øyeblikket: Måltidet hvor Boudo velter vinglasset og Madame Lestingois heller salt på vinen for at saltet skal trekke til seg vinen. Boudo heller vin på bordet igjen for å trekke opp saltet fra duken. For så å helle salt i vinglasset hennes. Fantastisk mimikk og idé.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.33:1, lyden er som vanlig mono. Bildet er av varierende kvalitet. Begynnelsen og slutten på filmen er ganske uskarpt og noe skadet. Best er utendørsscenene, som er meget bra. Alt i alt en god gjengivelse, men vi kunne nok ønske oss en bluray-utgave av en så god film.

Ekstramateriale

Archival introduction by Jean Renoir: Boudo Saved from Drowning er en film regissør Jean Renoir var veldig fornøyd med. Han laget den mest for å kunne lage en film til med Michel Simon som han mener er en av de beste skuespillerne gjennom tidene. På slutten av La Chienne har Michel Simons rollefigur blitt en uteligger, og det er dette utgangspunktet de bygget videre på i Boudo Saved from Drowning.

New video interview with filmmaker Jean-Pierre Gorin: I disse tolv minuttene gir Gorin oss en god tolkning og sine egne betraktninger av filmen. Gorin er kjent fra samarbeidet med Godard i prosjektet Dziga Vertov Group, og laget Tout Va Bien med ham. Criterion har for øvrig lansert sin Eclipseutgave av tre Gorinfilmer i disse dager, Three Popular films by Jean-Pierre Gorin.

Excerpt from a 1967 Cinéastes de notre temps program, featuring Renoir and Michel Simon: Rundt et cafébord formidler Simon og Renoir sin opplevelse av filmen og innspillingen. Boudo provoserte mange publikummere, så mye at mange rev setene av stolene i kinosalen. Etter tre dager trakk politiet filmen fra visning. Hver gang scenen der Boudo tørket av skoene sine på sengeteppet ble vist, satte alle kvinnene i salen i et utrop. Dette var sterk kost..

French television conversation between director Eric Rohmer and critic Jean Douchet: Denne samtalen varer i 30 minutter. En meget dannet og intellektuell samtale mellom new-waveregissør Eric Rohmer og Douchet, til tider litt krampaktig, men høyst lærerik og interessant. Filmen var basert på et teaterstykke, men historien ble så forandret at forfatteren ble meget snurt. Utgangspunktet ble mer en ramme for filmen enn en adapsjon.

Interactive map of 1930s Paris, highlighting the film’s locations: Unik og original interaktiv måte å manøvere seg på et kart over Paris. Ved å velge steder på kartet får vi se klipp fra filmen og bakgrunn/historie fra området og dets relevans for filmen. Kjempebra!

A new essay by Renoir scholar Christopher Faulkner: Greit essay, men jeg føler at ekstramaterialet på DVDen går dypere i tolkningen av filmen enn det Faulkner gjør.