Anatomy of a Murder

Anatomy of a Murder (Criterion nr. 600)(Blu-ray)

USA – 1959 – Otto Preminger (svart-hvitt)

En uimotståelig impuls

Nivå 1 (uten spoilers)

En løytnant i det amerikanske forsvaret har skutt og drept en mann som voldtok hans kone. ”Polly” Paul Biegler tar saken som forsvarsadvokat. Det er ingen tvil om at løytnanten har drept overgriperen, men er det mulig å få ham frikjent på grunn av omstendighetene? Filmen er basert på en sann historie.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen er bygget på en roman av John D. Voelker. Romanen er igjen basert på en straffesak han var involvert i som forsvarsadvokat i 1952. Forsvaret legges opp rundt fenomenet ”uimotståelig impuls”, altså at løytnant Frederick Manion ble grepet av raseri som ikke kunne kontrolleres og dermed drepte overgriperen. Det kan argumenteres med at han var i en tilstand av rettferdig harme.

Som i den virkelige saken som filmen er bygget på, frikjenne Ben Gazzaras karakter for mord. Måten han har oppført seg på gjennom hele filmen og omstendighetene rundt parets avreise fra området, gir oss en følelse av at Paul Biegler kan ha blitt lurt av sin klient. Kanskje var gjerningen mer overveid enn han har gitt uttrykk av. Manion kan ha hatt andre motiver for drapet enn det som kom fram i rettssaken. En sleip person er han uansett.

Paul Biegler er en person som ikke passer inn i en klassisk Hollywood helterolle. På en måte er Anatomy of a Murder en film uten personer vi helt ut kan identifisere oss med eller fullstendig like. Parnell McCarthy er en sympatisk person, men samtidig en alkoholiker som har mistet kontrollen på eget liv. Maida Rutledge er sympatisk, men har bare en birolle. Manionparet er et rimelig suspekt par, med mange usympatiske trekk. Biegler er vår mann, men han har trekk som gjør at vi mistror hans motiver og oppførsel. James Stewart spiller en artist, som igjen spiller en rolle i rettssalen. Han har ingen skrupler eller begrensninger i fremføringen av sin klients sak. Han vil vinne for enhver pris. Den beste skuespilleren er den beste advokaten. Moral, eller oppfatningen av rett eller galt, ser ut til å spille liten rolle i Bieglers forsvar av Manion. Slik sett får han kanskje som fortjent da Manion forlater området uten å ha betalt for forsvaret som fikk ham frikjent.

Biegler tar saken fordi han ser den som en utmerket mulighet til å komme seg tilbake i manesjen. Manion gir ham motstand fra første øyeblikk, og man kan lure på hvorfor Biegler finner seg i slik oppførsel fra en klient som tross alt trenger Biegler desperat. Svaret er at Biegler trenger Manion like mye som Manion trenger ham. Derfor holder Biegler ut med en fiendtlig innstilt klient og en vakker kvinne som krever mye instruksjon for å kunne bidra til forsvaret av hennes mann. I praksis må Biegler leie dem begge på den kronglete veien mot frikjennelse, og trekke dem inn på veien igjen når de trekker mot grøftekanten.

Otto Preminger var en stor fan av teatret, og det var der han fant George S. Scott. Han gjør en gedigen rolle i Anatomy of a Murder, selv om han ikke har den største rollen. Mannen med filmhistoriens største panne har en aura av selvtillit som viser at han har kommet for å bli. Som rettssal-drama er Anatomy of a Murder et av de bedre. Mye av dette må tilskrives den lune karakteren som gestaltes av Joe Welch. Han var en jussens mann, slettes ingen skuespiller, men klarer utmerket å fremstille en dommer med et godt hjerte og en skarp hjerne. Otto Preminger skal ha æren for at det hele fungerer så godt som det gjør, siden han innså at han ikke kunne kreve for mye av en mann uten erfaring som skuespiller. For å bevege seg og fremsi replikker på en troverdig måte, må man være en profesjonell skuespiller. Siden Joe Welch ikke var det, vil du aldri se ham spasere og snakke samtidig i filmen. Derimot vil han kunne observeres spaserende i stillhet på utsiden av rettssalsbygningen.

Otto Preminger insisterte på å filme Anatomy of a Murder i området der den opprinnelige saken hadde funnet sted. Ikke nok med det, absolutt all filming foregikk der og ingenting var filmet i studio. Han mente at skuespillerne ville knyttes sterkere sammen ”on location”. Dette gir muligens filmen det autentiske preget vi kan føle når vi ser filmen. Det ser ut som et vellykket valg av den godeste regissøren. Preminger kjempet en uavlatelig kamp mot sensuren, både på hjemmebane og ellers i verden. Sør-Afrika krevde å kutte bort scenen hvor en svart og en hvit mann satt ved siden av hverandre på en pianokrakk. Slikt gikk ikke an! Som du sikkert husker, spiller Duke Ellington og James Stewart sammen under et jazzstykke i baren. Preminger nektet å kutte disse 20 sekundene. All honnør til ham for det.

Mens den amerikanske sensuren hadde problemer med Premingers frimodige omgang med ord som voldtekt og sperm, hadde Sovjeunionen ingen problemer med språket i filmen. Derimot hadde de problemer med å forstå funksjonen til en jury. Mannen var skyldig og skulle vært halshogd! Preminger tok filmen til Sovjetunionen i 1962. Han søkte ofte strid med sensuren i forbindelse med lanseringen av sine filmer. Otto Preminger visste at slik oppmerksomhet var bra for filmens videre interesse blant publikum.

Det var ingen tilfeldighet at Preminger valgte å lage Anatomy of a Murder. En film som dreide seg om rettssak og lovens paragrafer appellerte sterkt til advokatbakgrunnen hans.  Han var født i Wien som sønn av en velstående advokat. Preminger hadde førstehånds kjennskap til prosessene som foregikk i en rettssal. Han hadde jødisk bakgrunn og kom til USA på 30-tallet. Han valgte å bli når nazistene startet annekteringen av Østerrike. Før han havnet bak kamera, spilte han nazister på lerretet.

Øyeblikket: Paul Bieglers appell til dommeren om at han gjerne kan stå imot aktoratet når som helst, men at de ikke må overkjøre ham to mot èn. Han er jo bare en landsens mann! Jeg synes denne vinklingen summerer opp Bieglers patetiske og opportunistiske holdning til rettssaken. Han bruker alt det han kan for å lykkes, og fisker gjerne etter sympati om det trengs. Måten James Stewart klarer å formidle sitt budskap i denne scenen er stor skuespillerkunst. Her er han den gode gamle Stewart, underdogen i kamp mot overmakten, en rolle som han har hatt mange av gjennom sin karriere.

Lyd og bilde

Nydelig svart/hvitt bilde i 1.85:1. Meget skarpt og fullt av detaljer. Jeg må si at jeg setter en god utgave av en svart/hvitt meget høyt hva bildet angår. Når alle gråtoner er til stede og kontrastnivået er godt, er det vakrere enn en fargefilm. Strukturen i bildet er også meget god, slik at den fysiske filmkvaliteten kommer godt frem, med sin fine gjengivelse av filmkornet. Lyden er også av aller ypperste kvalitet, spesielt det nymiksede 5.1 sporet som får klangen i rommene fint frem. Legg merke til romklangen i rettssalen i scenene hvor Paul Biegler er posisjonert oppe ved juryen. Nydelig!

Ekstramateriale

New alternate 5.1 soundtrack, presented in DTS-HD Master Audio, on the Blu-ray edition: Dette glimrende lydsporet er verdt et eget punkt. Det nye 5.1 lydsporet er et uvant grep fra Criterion, som ellers alltid sverger til det originale formatet. Monolydsporet er også inkludert, men dette er kraftigere og bedre. Spesielt romklangen kommer som sagt fint frem.

New interview with Otto Preminger biographer Foster Hirsch: Dette intervjuet er på 30 minutter. I all hovedsak dreier det seg om Otto Premingers bakgrunn og filmkarriere. Han ble hentet til USA av 20th Century Fox for å lage film. Han ble i denne tiden en eksemplarisk kontraktfilm-regissør. I denne perioden laget han èn god film, nemlig Laura. Etter denne perioden ble han selvstendig og det var da han laget de virkelig gode filmene. Intervjuet går også i dybden på Premingers forhold til sensur i filmbransjen.

Critic Gary Giddins explores Duke Ellington’s score in a new interview: Jazz hadde vært brukt tidligere i film, men da stort sett i settinger hvor et jazzband spilte på en kneipe eller en jazzplate ble spilt i en leilighet. Anatomy of a Murder var banebrytende i og med at lydsporet var spesialkomponert jazz til denne filmen. Filmen var heller ikke som man da kunne tro en urban film fra New York eller Chicago, men en film med handling fra en småby på landet! Duke Ellington ble stor som jazzmusiker på 30-tallet, før populariteten sank fra 1944 og utover. På 50-tallet ble han igjen populær. Denne lille dokumentaren på 22 minutter er en liten perle, godt presentert av en kjempeentusiastisk Gary Giddins.

A look at the relationship between graphic designer Saul Bass and Preminger with Bass biographer Pat Kirkham: Saul Bass har designet rulleteksten og presentasjonen av grafikken. Han har en særegen stil, som vi også kan se på Bluray-omslaget. Introen til filmen består av tegninger av en kropp hvor delene settes sammen og tas fra hverandre som en rettssak gjør med mordmysteriet. Alle bokstavene er forskjellige som et puslespill hvor bitene ikke nødvendigvis passer sammen. Preminger likte ikke tradisjonell presentasjon av skuespillere og stab. Filmplakatene besto av enkle tegninger uten fotografier av stjernene som deltok i filmen. Dette 15 minutter lange videoessayet er meget interessant, men skjemmes litt av stemmen på kvinnen som har laget det. Gammeldameskrikestemme.

Newsreel footage from the set: Typisk filmavisstil. Men ganske ok.

Excerpts from a 1967 episode of Firing Line, featuring Preminger in discussion with William F. Buckley Jr.: TV-programmet Firing Line lager en rettssak-setting til ære for Otto Preminger, eventuelt er det alltid programmets konsept. Preminger grilles av en ”aktor”, men en ”dommer”(programleder) avgjør uoverensstemmelsene mellom ”aktor” og ”tiltalt”. Det fungerer utmerket og gir oss en fin innføring i saken, nemlig Premingers forhold til sensur hva film angår. Preminger kommer forholdsvis godt fra det da han fokuserer på at han er mot obscønitet, men også mot sensur. Han er for å dømme en film for obscønitet etter at den er vist om den brøt loven. Problemet er at sensur er forhindring av visning av en film til publikum.

Excerpts from the work in progress Anatomy of “Anatomy”: Filmen er basert på en virkelig sak, hvor gjerningsmannen ble frikjent på grunn av at han handlet ut fra en uimotståelig impuls. I denne 30 minutter lange dokumentaren ser vi nærmere på den opprinnelige saken. Den inneholder også tilbakeblikk på innspillingen. Fin dokumentar.

Behind-the-scenes photographs by Life magazine’s Gjon Mili: Sånn passe. Fotografier fra filmen og innspillingen.

Trailer, featuring on-set footage: Traileren er på fem minutter, som er ganske lang tid. Den viser oss en Otto Preminger i rettssalen som sverger inn skuespillerne i tur og orden. Han iscenesetter en rettssak med de involverte i filmen. Juryen er publikum! Etter det følger traileren standard oppskrift med dramatikk og patos. Kritikk og anmeldelser hentes frem i vanlig skrytende stil. Men dette er en original trailer som viser Premingers teft for PR.

A booklet featuring an essay by critic Nick Pinkerton and a 1959 Life magazine article on real-life lawyer Joseph N. Welch, who plays Judge Weaver in the film: Pinkerton har hovedsakelig skrevet et essay om Otto Premingers bakgrunn. Dessverre blir essayet noe kjedelig, men visse opplysninger er verdt å ta med seg. For eksempel at Anatomy of a Murder ble veldig populær blant jusstudenter. Life-artikkelen skrevet av Ernest Haveman er morsom lesning, og dreier seg om Joe Welch som spiller dommeren i filmen.