Letter Never Sent

Letter Never Sent (Criterion nr. 601)(Blu-ray)

Sovjetunionen – 1959 – Mikhail Kalatozov (svart-hvitt)

Til Sibir

Nivå 1 (uten spoilers)

4 geologer, tre menn og en kvinne, begir seg inn i Sibir på leting etter diamanter. Faktisk er det mange likheter mellom Sibirs grunnfjell og de stedene i Afrika hvor verdens største forekomster av diamanter finnes. De fraktes inn med helikopter og må klare seg selv fra nå av.

Nivå 2 (med spoilers)

Nok en lite kjent film finner veien til Criterion Collection. Kalatozov er mannen bak filmer som The Cranes Are Flying og I Am Cuba, det kommunistiske propagandamesterverket. Letter Never Sent er en stillferdig film, som konsentrerer seg om spenningsfeltet mellom gruppens psykologi og naturens krefter. Første del av filmen viser oss små pek om gnisninger innad i gruppen, som først og fremst dreier seg om kjærlighet. Siste del viser oss offerviljen for hverandre og kampen mot omgivelsene. Det er vanskelig ikke å lese sovjetisk propaganda inn i dette. Sovjetrusserne i filmen er moralske, sterke og villige til å ofre livet for hverandre. Sovjet hadde en sterk filmsensur i denne perioden, og ville at filmer skulle si noe positivt om Sovjet og russerne. Samtidig synes jeg ikke at dette skjemmer filmen. Kjernen i filmen er uansett et drama i en voldsom og krevende natur, med døden som en høyst reell utgang.

Flere ganger i filmens første del ser vi historien utspille seg mens flammer leker i forgrunnen. Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er et frempek mot den enorme skogbrannen som skal gjøre ekspedisjonen deres til en katastrofe. Denne ytre trusselen konsoliderer gruppen, men en etter en skal de falle fra og dø. Sergei ofrer seg for å berge provianten deres fra flammehavet. Andrei er skadet og begår i praksis selvmord for ikke å sette de andres liv på spill. Tanya pleier Sabinin gjennom hans sykeleie, men bukker under for kulden senere. Kun Sabinin overlever, flytende på et isflak ned til sivilisasjonen og redningen.

Brevet fra tittelen henviser til brevet Sabinin skriver til sin kjære Vera der hjemme, men som han ikke rekker å sende. Etter hvert utvikler brevet seg til å både bli et lengre brev og deretter en slags dagbok, siden han fortsatt har det med seg. Det finnes også et annet brev, eller notat, som ikke blir sendt. Det er Sergeis følelser om Tanya skriblet ned på et ark, da han ikke kan annet enn å undertrykke dem i den situasjonen de er. Disse brevene avslører mye av aktørenes motivasjon, men alt dette glemmes når den ytre trusselen slår til, i form av skogbrannen. Nå er de en enhet og resten av filmen blir et imponerende skue av menneskets kamp mot naturen. Naturen setter alle kluter til for å viske de fire inntrengerne fra jordens overflate. Etter brannen kommer regnvær, vind og snø.

Selv om filmen tydelig er påvirket av det politiske systemet den blir skapt i, kommer den med forsiktige spark til kommunismen. Da gruppen er ille ute og forsøker å få radiosamband, viser Kalatozov oss propagandabyråkratiets mindre sjarmerende sider. I stedet for straks å ta grep, tales det i pompøse vendinger og innlærte fraser. Men det står ikke på viljen til myndighetene til å redde sine borgere. Fly, helikoptre og letemannskaper sendes inn i området for å finne Sabinis gruppe. Dessverre er det for mye røyk i skogen til at de kan bli funnet.

Andrei og Sergei danner to motpoler. Den første en intellektuell, rolig og teoretisk, mens den andre er impulsiv og praktisk. Som del av en gruppe utfyller hverandre fint. Men de vil også ha sine konflikter. Deres egenskaper balanseres av ekspedisjonens leder, Sabinin, med sin lavmælte og behagelige personlighet. Tanya er livlig og tilfører gruppen en feminin kvalitet.

Det er fristende å legge et økologiaspekt til filmen, da det er først da Tanya finner diamanter at helvete bryter løs. Hvis ekspedisjonen kommer seg tilbake med disse prøvene, vil tungt maskineri og utbygging bli neste steg. Kanskje er det Moder Jord som beskytter seg selv mot mennesket gjennom skogbrannen. Og Moder Jord tar knekken på tre av fire geologer. Men det er mulig at denne ideen kommer litt for tidlig for 1959, og heller får fotfeste i de neste tiårene.

Øyeblikket: Da Sergei hakker løs på bakken, mens Tanya studerer jordsmonnet og Sabinin graver i jorda. Sergei filmes fra bakkenivå og opp, slik at han fremstår kraftfull, dynamisk og mektig. Scenen og utsnittet føles som Sovjetpropaganda, og flere av bildene kunne blitt plassert rett på en hammer og sigd-plakat. Det hele er lekkert laget, og gir meg et blaff av episk filmskaping og kald krig-historie.

Lyd og bilde

Som vanlig i 1959 kommer bildet i 1.33:1 og lyden i mono. Bildet er flott, om enn litt soft til tider. Nydelig natur passer bluray-formatet godt. Lyden er ganske bra, med klar gjengivelse av dialogen. Ellers er det en rimelig stille film.

Ekstramateriale

A booklet featuring an essay by film scholar Dina Iordanova: I en Criterionutgivelse strippet for ekstramateriale bortsett fra dette essayet, er det en trøst at det i hvert fall er av god kvalitet. Iordanova beskriver både Kalotozovs generelle filmkarriere og denne filmens innhold.