The Last Temptation of Christ

The Last Temptation of Christ (Criterion nr. 70)(Blu-ray)

USA – 1988 – Martin Scorsese (farger)

Jesus – en mann

Nivå 1 (uten spoilers)

Det er allmenn enighet om at Jesus har levd. Han var en jødisk mann, sønn av en snekker. Islam ser ham som en av profetene, kristendommen ser ham som Guds sønn. Uansett steg han opp fra en vanlig tilværelse til å bli symbolet på frelse. Han ga alle de som tror på ham en mulighet til å komme til Guds Rike.

Nivå 2 (med spoilers)

Jesus hadde alltid et valg. Det var mange ting som skulle klaffe for at han skulle bli symbolet på han som tok menneskets synder på sine skuldre. Romerne måtte se ham som stor nok trussel til at de korsfestet ham. Jødene måtte velge at Barabbas skulle bli løslatt i stedet for Jesus. Judas måtte oppfylle sin funksjon, noe som jeg skal komme tilbake til. Og først og fremst, Jesus måtte være villig til å se dette store offeret som sin oppgave. Det er dette The Last Temptation of Christ handler om, Jesus vilje til å gi fra seg muligheten til å være et vanlig menneske med kone og barn.

The Last Temptation of Christ starter med et bilde av Jesus liggende på bakken med et voldsomt migreneanfall. Det er Gud som enten er smerten eller har gitt ham den. Gud skal utover i filmen vises gjennom smerte og tvil. Ved én anledning går Jesus alene på stranden, men føler at noen går bak ham. Han snur seg men ingen er der. Så hører vi lyden av en stor fugl. Men ingen er å se før Jesus plutselig blir angrepet av noe. Igjen er Gud smerte. Gud gir aldri Jesus den fulle planen for sitt offer, bare bruddstykker som gjør at Jesus til siste slutt er i tvil om meningen med hans offer. Dette krever en stor innsats og tro på egne vegne. Mot slutten av filmen blir Jesus tryggere på meningen med alt, og samtalene med Judas viser oss progresjonen i hans utvikling. Til å begynne med er de to like usikre på veien fremover, men senere skal Jesus gå foran, tryggere i sin oppgave. Diskusjonene med Judas hjelper ham til å bli sikker.

Judas har hatt en renessanse i måten han blir oppfattet på i kristendommen, så vidt jeg har fått med meg. Som et menneske som ikke er religiøst, har jeg fulgt debatten og utviklingen som menigmenn flest. Men jeg husker jo godt fra barndommen at Judas var synonymt med forræder, ordet har jo til og med gått inn i språket vårt som ensbetydende med sviker, på lik linje med ordet quisling. Men sannheten kan se ut til å være mer sammensatt enn som så. Uten Judas ville ikke Guds vilje ha skjedd. Judas er instrumental i å oppnå situasjonen hvor Jesus får muligheten til å ta med seg våre synder på korset, og å dø for vår skyld. Det er Judas som leder romerne til Getsemanehagen slik at de får arrestert Jesus. Som en struktur i en myte, eller enhver historie som bærer i seg et budskap, må de forskjellige elementene få rom til å utspille seg. Judas oppgave er å sørge for at den siste biten i puslespillet kommer på plass. Muligvis kunne Gud ha funnet en annen måte å få Jesus opp på korset, men i denne historien er det Judas som skal sørge for det. Slik sett er han nesten hellig, uunnværlig i troen som dominerer Vesten. Han gjør det motvillig i filmen, siden han elsker Jesus. Men Jesus presser ham til å oppfylle sin del av avtalen. Slik sett sammenfaller filmen med den moderne tolkningen av Judasrollen.

Jesus forkynner først kjærlighet, deretter at han kommer med sverdet, så at han må dø selv. Dette forklares med at han selv ikke vet hele planen bak sitt offer. Bare bruddstykker gis ham og han forholder seg til enhver tid til det han har fått vite. Jesus er en revolusjonær, og måten han blir presentert for oss gjør at vi forstår at han blir sett på med mistro. Han er selv ubestemt og svak. Han ser Magdalena som hore og har lyst på henne, men grunnen til at han motstår fristelsen er ikke moral, men frykten for Gud. Her sammenfaller filmen med den gamle oppfatningen av synet på Maria Magdalena, og ikke den mer moderne tolkningen. I den er Maria Magdalena en religiøs autoritet, men kirkens maktmennesker har redusert henne til hore for å ufarliggjøre henne og etablere en matrialkalsk struktur. Altså at hun et offer for et maktpolitisk spill når det gjaldt tolkning og oversettelse av bibelen.

Jesu siste fristelse, som filmen heter på norsk, oppstår mens han henger på korset. En engel kommer til ham og viser ham livet slik det kunne være om han sier fra seg offerrollen. Han er gift med Maria Magdalena, har fått barn og arbeider som snekker som sin far. Denne sekvensen er rimelig lang, men ender med at han vender seg bort fra dette livet og søker frivillig mot smerten på korset. Alt dette har foregått i hans hode. Tilbake på korset er han tydelig tilfreds og ytrer ordene ”det er fullbyrdet”.

Da Jesus vandrer i ørkenen i 40 dager og 40 netter og hallusinerer, er det Satan som viser seg for ham som en brennende flamme. Det var naturlig at Satan var et av elementene, noe naturlig og grunnleggende. Snakkende dyr representerer andre innflytelsesrike krefter i Jesus liv. Døperen Johannes og Judas blir hørt av Jesus i hans kjemping med tvilen. Willem Dafoe ble blind i tre dager etter strabasene i den solfylt ørkenen. Han innrømmer at filmen antageligvis ikke var bra for karrieren hans, men han er veldig glad i den. En slik kontroversiell film kan ødelegge en karriere i USA.

Disiplene blir fremstil likeså menneskelige som Jesus blir i denne filmen. De er ivrige etter å være Jesus sin favoritt, men vi legger merke til at de trekker hans budskap ned på et banalt nivå. De har ikke den fulle forståelsen av innholdet i budskapet hans. De kan også oppfattes litt vinglete og impulsive i sin tilnærming til den rette vei og midlene som er akseptable. De går ikke av veien for å legge makt bak sine krav og fremstår derfor delvis som en motstandsbevegelse mot romersk okkupasjon. En annen jødisk motstandsfraksjon dreper Lazarus siden han er et bevis på Jesus sine krefter, og derfor må fjernes før for mange ser underet. Dette aspektet ved filmen minnet meg om Monty Pythons Life of Brian, hvor forskjellige jødiske motstandsbevegelser yrer frem.

Selv om filmen først og fremst konsentrerer seg om Jesus dragning mot å avvise Guds plan for ham og leve sitt liv som et vanlig menneske, er det funnet rom for flere av de kjente episodene i Jesus liv. Her er raseringen av markedet i tempelet, korsfestelsen og ikke minst episoden hvor han beskytter Maria Magdalena. Jesus stiller seg foran mennene som skal til å steine kvinnen som har syndet og sier de berømte ordene ”la han som ikke har syndet kaste den første stein”.

Paul Schrader er ikke ukjent for kontroverser, men forteller at han har vokst opp med voldsomme diskusjoner rundt religion. Det ble aldri sett på som noe galt. Men i prosessen med å lage denne filmen, ble det voldsomme reaksjoner. Den politiske høyrefløyen i samarbeid med konservative kristne laget mye rabalder og klarte å få produksjonen stengt ned i første omgang. Videokjeden Blockbuster fører fremdeles ikke filmen i sitt sortiment. Som vanlig hadde ikke kritikerne sett filmen. De kjørte hardt ut med at filmen viste Jesus som homofil, selv om det ikke er snev av rettferdiggjøring av en slik tolkning i filmen.

Schrader argumenterer for at kristendommen er en blodkult. Han innrømmer at det er en litt frekk påstand, men begrunner den godt. Alle dyredrapene gjør at sabbaten var badet i blod. Dette er tonet ned i moderne tider, men tidlig kristendom var blodig. Offerfilosofien betød at mye mening var knyttet til blodet som vasket syndene bort.

Øyeblikket: Menneskene kommer opp fra hullene i bakken, besatt av Satan. Jesus driver ham ut av dem. Alt dette foregår i sakte film, og er en uvanlig kraftfull scene. En kort sekvens, men den virker sterkt på denne tilskueren.

Lyd og bilde

The Last Temptation of Christ er filmet i 1.85:1, med et 5.1 HD lydspor. Bildet er fint nok, men ikke noe mer enn det. Alt er klart og med rimelig god dybde og detaljer. Allikevel får jeg aldri noen kjempeopplevelse av bildet. Et bluray-bilde av solid kvalitet, men ikke mer. Lyden er flottere, med god gjengivelse av den litt primitive musikken, med mye trommer og enkle arrangementer. Musikken var ment å være universell og historisk inspirert.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring director Martin Scorsese, actor Willem Dafoe, and writers Paul Schrader and Jay Cocks: Et OK kommentatorspor. På flere måter er det Paul Schrader, som skrev manuset til denne filmen og Taxi Driver, som har de mest interessante observasjonene. Men det er et livlig spor med en som vanlig engasjert Scorsese, som er verdt å lytte til. Willem Dafoe snakker om sin rolle som Jesus.

Galleries of production stills, research materials, and costume designs: Flotte HD-bilder av scener fra filmen og innspillingen. Ellers er det bilder og foto av kostymene som brukes i filmen.

Location production footage shot by Scorsese: Dette er Scorseses videodagbok. Han sier selv at han ikke har nok energi til å lage en skikkelig dagbok og resultatet blir deretter. Allikevel er det en del morsomme og interessante klipp fra innspillingen i Marokko.

Interview with composer Peter Gabriel, with a stills gallery of traditional instruments used in the score: Peter Gabriel ble kontaktet under den opprinnelige produksjonen og hentet inn igjen da produksjonen startet opp igjen senere. Essensen i tilnærmingen til musikken var å gripe det etniske og bruke basisrytmer. Scorsese var opptatt av å unngå typisk ”Jesus blir film” musikk, men heller få en gammel men universell sound. Gabriel samarbeidet med Nusrath Ali Khan og mange andre musikere. Det følger også med et fotogalleri av instrumentene, som for eksempel egyptiske tabla.

An essay by film critic David Ehrenstein: The Last Temptation of Christ er en av de mest seriøse, komplekse, litterær og dyptpløyende filmer laget noen gang. Ehrenstein plasserer filmen i tradisjonen til Passion of Jean of Arc, Diary of a Country Priest, The Flowers of St.Francis og The Gospel According to St.Matthews. Han avviser at det finnes antisemitisme i filmen, og peker heller mot The Passion of The Christ i så henseende. Både Mel Gibson og hans far har hatt uheldige uttalelser hva jødene angår.