Night And Fog

Night And Fog (Criterion nr. 197)(DVD)

Frankrike – 1955 – Alain Resnais (farger og svart-hvitt)

Obligatorisk dokumentar

Nivå 1 (uten spoilers)

En dokumentar på 31 minutter om nazistenes dødsleire som sier alt som er nødvendig å si. En film alle mennesker burde se minst èn gang.

Nivå 2 (med spoilers)

Kun ti år etter andre verdenskrig lagde Resnais denne dokumentaren om utryddelsesleirene nazistene drev. Med fargebilder som viser de forlatte leirene og svart-hvitt arkivmateriale fra leirene i drift skapes en minneverdig dokumentar med noen av de sterkeste bildene som noen gang er festet til film.

Bildene av den ekstreme lidelsen fangene i disse leirene måtte oppleve er en belastning for oss seere. Samtidig er det viktig at vi presser oss til å se dem, slik at vi kan være ”vitner” om hva som faktisk foregikk den gangen. Spesielt i disse tider hvor de siste overlevende faller fra og fascismen løfter på sitt stygge hode igjen. Historikere som David Irving forsøker å bagatellisere Holocaust, og om noen tiår står det ord mot ord. Da er det ekstremt viktig med dokumentarer som denne, men den må samtidig nå ut og bli sett.

I boken ”Dødens leger” skriver Yngvar Ustvedt om de sinnslidendes skjebne under nazistenes avlivningsprogram for å holde den germanske rase ren. Kun leger kunne sette på gassen, og andre leger sto og så inn i gasskammeret gjennom et lite vindu. De så en voldsom dødskamp og en smertefull død. Noen av de ansvarlige forsvarer seg med at ofrene sovnet stille inn, men dette er kraftig motbevist. I Night And Fog ser vi hjerteskjærende bevis på lidelsene, panikken og brutaliteten. Taket i gasskamrene er klort opp av negler i det ofrene forsøker å klore seg ut gjennom betongtaket. Jeg forstår heller ikke at de ansvarlige tror at handlingene deres skulle bli akseptable ved at ofrene ble ”humant avlivet”. Skremmende.

Filmen viser oss i en distansert stil hvordan gasskamrene ble bygget etter å ha blitt lagt ut på anbud, tegnet og målt opp. Flere tyske firmaer har en skamfull historie, og i følge Store Norske Leksikon spesielt I.G Farben. De produserte Zyklon B-gassen som ble brukt i gasskamrene, og brukte Auschwitzfanger som slavearbeidere. De hadde alt i alt 80 000 krigsfanger og tvangsarbeidere i sin tjeneste under krigen. Flere av lederne ble dømt for krigsforbrytelser etter krigen. Selskapet var på denne tiden verdens største kjemikonsern.

Teksten som leses opp under visningen er skrevet av Jean Cayrol, og den leses av Michel Bouquet i et tørt og nøytralt toneleie. Musikken i filmen står ofte i kontrast til det brutale vi er vitne til. Cayrol var selv en overlevende fra en tysk konsentrasjonsleir. Han skrev romaner etter krigen, spesielt inspirert av hans opphold i konsentrasjonsleiren. Francois Truffaut kalte Night And Fog for tidenes beste film. Her er sitatet: ”The effective war film is often the one in which the action begins after the war, when there is nothing but ruins and desolation everywhere: Rossellini’s Germany Year Zero (1947) and, above all, Alain Resnais’ Nuit et brouillard, the greatest film ever made.”

Night And Fog er overhodet ikke sentimental, men heller merkelig distansert. Den krever forhåndskunnskap om hva som foregikk, for fortellerstemmen ofte nøyer seg med å si at ord ikke kan beskrive hva som foregikk. Dermed må vi selv fylle ut resten, basert på bildene vi ser som er resultatet av handlingene. Slik sett er det et tydelig kunstnerisk grep Resnais har valgt. Vi skal selv delta, for å forstå og huske. På flere måter er det likheter mellom Night And Fog og Shoah, den ni timer lange dokumentaren laget av Claude Lanzmann. Begge innbyr hovedsakelig til refleksjon, men Shoah bruker ingen arkivbilder. Forskjellen er dog først og fremst spilletiden.

Night And Fog er et vitnesbyrd om den totale ondskap, og jeg tror det er viktig at vi bruker dette ordet. For de som er naive angående hva mennesket er i stand til når det får muligheten, vil denne filmen være en øyeåpner. Jean-Luc Godard sa at Au Hasard Balthazar var ”hele verden i løpet av halvannen time”. Det samme kan sies om Night And Fog, bare at her er tiden kuttet ned til en halv time.

Dette er ikke en dokumentar som tar den letteste veien mot det budskapet den vil fremme. Den hopper ikke over det faktum at fanger var fanger verst til tider i konsentrasjonsleirene. Formenn, kapoer, ble rekruttert blant fangene selv og de kunne være de mest brutale av alle vokterne. Kanskje skjedde dette ut fra en frykt for selv å bli drept om de ikke var tydelig dedikert i sine oppgaver. Det er en grusom og hjerteskjærende materie å gå inn i, og det er umulig å sette seg til doms over handlinger utført under slike grusomme omgivelser. Nürnbergprosessene setter en standard for ansvaret for egne handlinger som individ selv om man blir beordret til uakseptable handlinger, men det relaterer seg til soldater. I den uforståelige og umulige situasjonen som fangene befant seg i, blir det skapt en naturtilstand vi ikke helt kan gripe.

Øyeblikket: Hva med fire avkuttede menneskehoder samlet i en kurv, mens kroppene uten hoder sitter oppstilt mot en vegg? Eller en fange, så syk, avmagret og mishandlet at blikket hans er oppsperret og forrykt? Bulldosere som sanker sammen lik og dytter dem i massegraver? Denne filmen er et eneste langt øyeblikk.

Lyd og bilde

Bildene er bra nok til å vise grusomhetene, og lyden formidler fortellerstemmen til den overlevende. Det er bra nok når det gjelder en film som denne, hvor det nesten føles litt feil å legge vekt på det tekniske når budskapet er så viktig. Criterion har som vanlig fjernet tusener av flekker, riper og skader i bildet. Dermed er filmen sikret et videre langt liv blant nye generasjoner.

Ekstramateriale

Excerpts of audio interviews with Alain Resnais from Le Cinéma des cinéastes (1980) and Les Étoiles du cinéma (1994): Litt om innspillingen av filmen. Tydeligvis er materialet tatt fra et program som går gjennom flere filmer i karrieren hans, og vi får ta del i det som omhandler Night And Fog. Noe av materialet i filmen viser en fransk politimann som hjelper til med deporteringen av jøder. Selv hadde ikke filmskaperne lagt merke til det, men franske myndigheter laget et stort nummer av sekvensen og forlangte at det ble klippet bort. Ellers ville de klippe ti minutter bort av slutten, altså en tredjedel. Løsningen ble å gjøre politimannen utydelig. Uten denne inngripen ville det antageligvis ikke blitt noe fokus rundt denne delen av fransk okkupasjonshistorie, men nå har det blitt det. Det er bra.

New essay about the film by Phillip Lopate: I dette tankevekkende essayet kaller Lopate filmen for en anti-dokumentar, siden det vil være umulig å dokumentere noe så forferdelig. Vi ville ikke klart å ta det innover oss. I stedet har Resnais stimulert til refleksjon, ved å vise deler av virkeligheten. Slik som bildene av det oppklorte betongtaket i gasskammeret, kombinert med fortellerstemmen som sier at ”du må vite det”. Altså; du må vite at det stammer fra kloring for å forstå rekkevidden av bildene, og du trenger som menneske å få vite dette. Dobbel mening. Et fantastisk godt essay, tettpakket av informasjon, som krever å bli lest sakte.

Peter Cowie har skrevet et kort essay om hvordan filmen ble til, mottagelsen og kontroversene rundt filmen. Tyske myndigheter forlangte at filmen ble fjernet fra Cannes, noe som ble etterfulgt. Den ble erstattet med en film om franske chateaux. Politisk sensur og feighet på sitt verste.

Essay about composer Hanns Eisler by Russell Lack: Eisler samarbeidet blant annet med Bertold Brecht. Han dro fra Tyskland til USA i 1933, da nazistene kom til makten. Et godt essay som i korte trekk forteller Eislers biografi før det konsentrerer seg om musikken han laget til Night And Fog. Glimrende!

Crew profiles written by film historian Peter Cowie: Dette var en uvant vri fra Criterion, men det fungerte bra. Hver sentral aktør i staben får en liten profil skrevet av Criterion-gjenganger Peter Cowie, sammen med oversikt over utvalgte andre filmer de har deltatt i. Slik kan man legge merke til særtrekk i arbeidet deres.

Optional music and effects track: Et fint valg av Criterion å kunne se denne filmen med forskjellige lydspor. Hver vil gi en litt forskjellig opplevelse. Det er naturlig at man også konsentrerer seg om tekstens mening når det originale sporet er valgt, men det andre sporet med kun musikk gir mer rom for egen refleksjon.