Harold And Maude

Harold And Maude (Criterion nr. 608)(Blu-ray)

USA – 1971 – Hal Ashby (farger)

Den visne blomsten og solen

Nivå 1 (uten spoilers)

Harold er en ung mann rundt 20, fra en velstående og privilegert bakgrunn. I hvert fall økonomisk. Harold har en del problemer, som manifesterer seg i hans behov for å iscenesette falske selvmord til ære for sin mor. Hun har etter hvert blitt vant til dem. Harolds usunne forhold til døden vises også gjennom hans fascinasjon med fremmede menneskers begravelser, som han går i jevnlig. Her møter han 79 år gamle Maude, som har samme ”hobby”. Men av helt andre grunner. Hun elsker livet.

Nivå 2 (med spoilers)

Harold And Maude er den eneste filmen jeg har skrevet til Criterion Collection og foreslått som utgivelse. Dette var vel en fem-seks år siden, og endelig er den her! Og på bluray som om ikke det var nok. Den er for meg det absolutte symbolet på New Hollywood, dere vet perioden fra ’69 til ’77 hvor regissørene fikk rimelig frie hender og laget gode, personlige filmer på løpende bånd. En film som Harold And Maude ville neppe blitt laget selv i dag av et stort etablert studio. Men den gangen lå studiosystemet nede med brukket rygg og var desperate etter å komme på fote igjen. De fant ikke den kommersielle oppskriften igjen før Jaws og Star Wars, men før det var det rom for filmer som Harold And Maude med sin skildring av et kjærlighetsforhold mellom en ung mann på 20 og en eldre kvinne på 80.

Filmen starter med en åpning som tydelig er inspirert av Hitchcock, med fokus på Harolds føtter som til slutt blir hengende i luften etter ”hengingen”. Vi stusser over at Harold skal dø før filmen har kommet i gang, men forstår at det ligger noe mer bak da vi ser morens kjølige reaksjon på selvmordet. Vi har en uortodoks og vidunderlig film i vente…

Først i filmens siste del får vi høre bakgrunnen for Harolds mange iscenesatte jukseselvmord. Han har aldri fått noen ektefølt kontakt med sin mor, men aner at hun virkelig blir lei seg da politimenn forteller at sønnen er død i en ulykke på skolens kjemilaboratorium. Siden den gang har Harold søkt å se disse følelsene igjen hos sin mor. Slik forstår jeg essensen i Harolds forklaring til Maude. Her er vi sikre på at han snakker oppriktig. Et talende bilde på hvordan moren og Harold snakker forbi hverandre, er utfyllingen av skjemaet til datingfirmaet. Moren fyller det ut, og svarer for Harold. Etter hvert forstår vi at hun svarer ut fra eget verdisyn. Harold blir ikke sett av sin egen mor.

Harold And Maude ble oppfattet som provoserende og usømmelig på 70-tallet, men jeg føler at det er en oppbyggelig og positiv film som viser hvordan Maude motiverer Harold til å begynne å leve livet sitt igjen. Hun åpner virkelig øynene hans for hva livet har å by på, og han vender fokuset sitt fra døden til livet. Han har alltid likt å se ting ødelegges, mens Maude viser hvor vakkert det er å se ting gro og skapes. Mye av Maudes livslyst kommer fra det faktum at hun nesten mistet livet under krigen. I et kort glimt ser vi en nummertatovering på armen hennes. Hun har vært konsentrasjonsleirfange.

Harold And Maude er en film rik på små erklæringer om livet, så mye kloke ting sies gjennom Maude og kan leses mellom linjene. Den er et opprør mot privilegier og verdier, men er ikke så mye et politisk statement som et humanistisk statement. Det er mye av Hal Ashbys eget utsyn på verden som blir kanalisert gjennom filmen. Hans antiautoritære holdninger gjennomsyrer filmen hans, både kirke og militærvesen får sitt pass påskrevet. Autoriteter i form av psykologer kommer heller ikke heldig ut. For ikke å snakke om politiet. Ashby vokste opp med mormonerbakgrunn og slåss mot rigide systemer hele livet. Han frigjorde seg fra bakgrunnen sin og endte opp i Los Angeles og ble involvert i film, først som editor. Faren hans begikk selvmord da Hal var tolv år gammel. Fraværet av en far i livet hans speiles i at hans hovedpersoner i filmene sine alltid er unge menn som forsøker å finne sin vei i livet. Vi ser aldri deres far i noen filmer. Da moren hans døde, var det også slutt på å se en morsfigur i filmene.

Hal Ashby klarer på en fin og dempet måte å flette sitt syn på krig inn i Maudes små betraktninger om livet. Dette gjøres spesielt fint i scenen hvor hun påpeker at alle mennesker er en unik blomst, men tillater seg å bli behandlet som en blomstereng hvor de forsvinner i mengden. Vi ser en prestekrage, det klippes til et mer omfattende bilde av engen, før Ashby viser et oversiktsbilde av den berømte kirkegården med hvite trekors over døde soldater.

En mye mer skjult erklæring starter med rulleteksten. Tom Skerritt var venn av Ashby og fikk rollen som trafikkpoliti som en tjeneste. Derfor ville han ikke krediteres med eget navn. I stedet står det M. Borman, etter nazilederen som kom seg unna etter 2.verdenskrig. Hva om han endte opp som politi i San Francisco området?

Ashby har et trygt grep om det visuelle i Harold And Maude. Harold filmes i et kjølig og blekt miljø, med ansiktsfarge som gradvis sminkes varmere ettersom Maude tiner ham opp. Maude er omgitt av varme farger, og togvognen hun bor i passer perfekt til hennes eksentriske karakter. En morsom detalj er at psykologen og Harold alltid er identisk kledd i sine terapitimer sammen. Angående det musikalske aspektet ved filmen skal vi prise oss lykkelig for at Cat Stevens fikk anledning til å lage musikken. Musikken er en stor, stor del av filmopplevelsen i denne filmen. Ryktet skal ha det til at Elton John var tiltenkt den jobben, og også å spille Harold! Dette er ikke bekreftet. Rollen som Maude var tiltenkt en europeisk skuespillerinne med en aksent, men heldigvis endte Ashby med Ruth Gordon. Ingen kunne ha spilt den rollen bedre!!

Tematisk har Hal Ashby aldri vært redd for å gå løs på store problemstillinger. Rase i The Landlord, politikk i Being There, militæret i The Last Detail, Vietnamkrigen i Coming Home og sex mellom ung mann og eldre kvinne i Harold And Maude. I tillegg til flere andre temaer som sistnevnte film rommer, formidler Ashby hva han mener om autoriteter. Psykologen har bilde av Freud på veggen, offiseren har Richard Nixons bilde plassert på kontoret og presten har et pavebilde.

Colin Higgins ville selv regissere filmen, og Paramount lot ham få en prøvescene å regissere. Det ble ikke bra nok, og de vendte seg til Hal Ashby. Han forsøkte å la dem gi jobben til Higgins, men Paramount gjorde det klart at hvis ikke Ashby tok jobben, ville de uansett finne en annen regissør. Etter en avklarende samtale med Higgins, besluttet Ashby å ta på seg oppdraget hvis han fikk med seg Higgins som produsent.

Førvisninger av Harold And Maude gikk veldig bra, men allikevel høstet filmen elendig kritikk da den ble lansert. Den floppet dermed kommersielt sett. Senere har den blitt en stor kultfilm. Den har blitt forstått på en helt annen måte i ettertiden enn hva kritikeren i Daily Variety så da han sa at Harold And Maude var like morsom som et brennende barnehjem.

Øyeblikket: I en film som jeg har sett opp mot ti ganger, dukker det opp nye favorittøyeblikk hver gang. Konkurransen er jevn, men jeg velger meg sekvensen på slutten hvor Harold får dødsbudskapet av legen. Maude er død for egen hånd, og Harold mister lysten til å leve igjen. Etter å ha fått oppleve lykke en liten stund, tas alt fra ham. En nydelig klippet sekvens følger, lydsatt av Cat Stevens vakreste sang. Det hele er så uendelig trist.

Lyd og bilde

Jeg har ventet i flere år på en bluray av en av mine desiderte favorittfilmer, men har måttet nøye meg med DVD til nå. Den gamle DVDen er rimelig svak, og det er en glede å kunne fortelle at blurayversjonen er en stor, stor forbedring. Der hvor de mørke innendørsscenene var grumsete og blasse med lite detaljer, er dette bildet en åpenbaring av detaljer, farger og dybde. Selv utendørsscenene i sol var svake før, men her står fargene frem på en dynamisk måte. Det hele får virkelig utfolde seg over hele skjermen, i et 1.85:1 bilde. Lyden er kraftfull, noe som er viktig i en film så avhengig av å kunne gjengi Cat Stevens flotte musikk på en god måte. Både det originale monosporet og et remikset stereospor er inkludert, men jeg kunne ikke høre stor forskjell på dem. De er begge meget gode.

Ekstramateriale

New digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray edition/ Optional remastered uncompressed stereo soundtrack on the Blu-ray edition: Ærlig talt kunne jeg ikke høre så mye forskjell på disse lydsporene. Musikken var flott uansett, og dialogen tydelig.

New audio commentary by Hal Ashby biographer Nick Dawson and producer Charles B. Mulvehill: Et meget godt kommentatorspor med god miks av faktaopplysninger, interessante historier og betraktninger angående filmen. Det blir aldri kjedelig, og blandingen av biografens kunnskap i ettertid og produsentens opplevelser den gangen skaper et dynamisk lydspor. De sitter ikke sammen, men redigeres i ettertid av Criterion, slik selskapet har hatt stor suksess med på tidligere kommentatorspor.

Illustrated audio excerpts from seminars by Ashby and writer-producer Colin Higgins: Som kanskje noen allerede vet, er jeg ikke så glad i rene lydintervjuer. Men det er tydelig at dette også er avhengig av hvor glad man er i filmen. I dette tilfellet sugde jeg til meg alle nye opplysninger om en av mine absolutte favorittfilmer. Higgins sier at han senere fant ut at han i løpet av filmen egentlig beskriver sin egen personlighet. Det er litt av både Maude og Harold i ham. Maude var for øvrig en blanding av eldre damer i hans liv. Hun hadde elementer av bestemoren, en avantgard-tante i Australia og en overlevende fra en konsentrasjonsleir han hadde møtt. Higgins snakker i 13 minutter. Hal Ashby beskriver noe av det samme Higgins gjør i sitt seminar, i tillegg til hvordan han jobbet med kameramannen på filmen. De snakket sammen om scenen, før Ashby overlot detaljene til ham. Hva castingen av Harold angår, møtte de 50 gutter og testet seks av dem før de bestemte seg for Bud Cort. Ashbys utdrag er også på 13 minutter.

New interview with songwriter Yusuf/Cat Stevens: Yusuf Islam, som før het Cat Stevens, gir oss et sympatisk og informativt videoessay hvor han snakker om filmen og musikken han laget til den. Etter å ha laget sangene ville han mikse dem ordentlig, men Ashby valgte å bruke dem slik de var. Musikeren var litt opprørt over det, men elsker filmen og musikken uansett. Materialet tikker inn til elleve minutter.

A booklet featuring an essay by film critic Matt Zoller Seitz; a 1971 New York Times profile of star Ruth Gordon; and two excerpted interviews, one from 1997 with star Bud Cort and cinematographer John Alonzo and one from 2001 with executive producer Mildred Lewis: Seitz beskriver filmen som romantikk, tragedie, satire, en hyllest til det eksentriske, en filosofisk erklæring og en ”tripfilm”. Han viser at Harold And Maude har inspirert regissører som Paul Thomas Anderson, Wes Anderson og David Fincher med sin Fight Club. Her frekventerer den søkende unge mannen umotivert selvhjelpsgrupper, som en parallell til Harolds hyppige besøk i fremmedes menneskers begravelser. Et rikt og intelligent essay av Seitz. Ruth Gordon som spiller Maude ble intervjuet i 1971 av The New York Times. I dette intervjuet er hun sedvanlig frisk, med massevis av ubeskjedne utsagn. Jeg elsker den damen! Så følger to utdrag fra intervjuer. Det første er av Bud Cort og fotograf John Alonzo. Etter en litt treg start, kommer gullkornene på rekke og rad. Ashby brukte ikke storyboards, men samtalet i stedet med Alonzo før denne fikk frie hender. Ashby skapte en mild atmosfære rundt seg, og de var alle sammen glade i ham. I denne filmen var den eneste instruksen at Harold og hans omgivelser skulle gjengis kaldt, mens Maude skulle forbindes med varme og farger. Intervjuet har mye annet interessant bakgrunnstoff. Det andre intervjuet er med Higgins familie og dreier seg mest om manusets vandring. Ikke så bra.