And Everything Is Going Fine

And Everything Is Going Fine (Criterion nr. 617)(Blu-ray)

USA – 2010 – Steven Soderbergh (farger)

Men alt gikk ikke bra

Nivå 1 (uten spoilers)

Etter at Spalding Gray begikk selvmord i 2004, følte samboeren etter hvert at Gray fortjente en dokumentarfilm om sitt liv. Det var kun en person hun følte kunne gjøre den jobben, og det var regissøren av Gray’s Anatomy, Steven Soderbergh. Han var veldig klar for å gjøre bot for å ha vært en dårlig venn for en syk Spalding Gray, og And Everything Is Going Fine ble resultatet.

Nivå 2 (med spoilers)

I juni 2001 var Spalding Gray involvert i en alvorlig bilulykke som skulle forandre ham for alltid. Han pådro seg skader i hodeskallen og fikk alvorlige benskader. Men verst av alt var at han fikk seg en psykisk knekk. Det hjalp heller ikke at han ble feildiagnostisert som depressiv, når han egentlig hadde fått en hjerneskade. 11 september senere det året fikk han en ny knekk, som hans nærmeste kunne se forandret ham ytterligere. Der hvor monologene hadde hjulpet ham før, klarte ikke arbeidet nå å skyve vekk tungsinnet lenger. Som vi ser på slutten av And Everything Is Going Fine, har han mistet mye av det særegne i intervjuene sine, både når han intervjuer publikum og blir intervjuet selv. Han sliter også med å finne historier verdt å formidle.

Steven Soderbergh ble en god venn av Gray under arbeidet med Gray’s Anatomy, men han trakk seg unna vennen sin etter bilulykken. Han taklet ikke å være omgitt av sykdom. Soderbergh er beundringsverdig ærlig om sin oppførsel i denne perioden. Etter at Spalding Gray begikk selvmord ved å kaste seg av fergen til Long Island, har han vært plaget av dårlig samvittighet. Da han fikk forespørsel om å lage en dokumentar om Spaldings liv, så han det som en mulighet til å gjøre litt godt igjen sin heller dårlige behandling av vennen.

Han fikk store mengder materiale. 90 timer med film av monologer, amatøropptak av familiesituasjoner og intervjuer, 20 år med journaler og tekster. Etter grundig overveielse, valgte Soderbergh å droppe fortellerstemme og egne opptak. Han ville ikke dra til Irland og filme ulykkesstedet, eller filme fergen som var åstedet for selvmordet. I stedet valgte han å la Spalding Gray være den eneste stemmen i filmen. Dermed er filmen i sin helhet bygget opp av klipp fra monologene og intervjuer. Materialet er systematisert etter tema. Alle klippene belyser et av de interessante temaene i Grays monologer, fra familie til mannens personlige tanker om livet. Men å redigere materialet var en utfordring, med tanke på Spalding Grays hang til ’stream of conciousness’. Etter å ha gått gjennom alt dette materialet, forstod Soderbergh hvor ekstremt mye arbeid som lå bak monologene.

Et grep Soderbergh tar og som fungerer godt, er å vise klipp fra en monolog hvor Gray formidler en historie for så å klippe til en sekvens hvor han forteller om hendelsene i en annen setting, for eksempel i et intervju. Slik får vi et mer komplett bilde, og kommer under huden på mennesket Spalding Gray som har opplevd episoden. Et tema Gray tar opp flere ganger er hans frykt for selvmord. Hans mor var en ”Christian Scientist”, strengt religiøs, full av angst, og hun gikk gjennom to harde nervøse sammenbrudd. Utgangen på det siste ble selvmord. Spalding følte alltid at han var forutbestemt til å begå selvmord, og det gikk i oppfyllelse.

Det finnes en scene i en av monologene som er med i denne filmen, hvor Spalding Gray kommer inn på homoseksualiteten i livet sitt. Sønnen Forrest ble opprørt over dette under redigeringen av filmen, men Kathleen Russo forklarte så godt hun kunne og han godtok det etter hvert. Men hun glemte å forklare det for den andre sønnen Theo som var 13 år, før premieren. Men han syntes det var helt greit.

Øyeblikket: Helt mot slutten av filmen, blir Spalding Gray helt satt ut av en hunds uling i nabolaget. Han tolker det som et varsel om død av noe slag. Det settes i gang en indre prosess i Spalding som han må kommentere. Så blir han blir tankefull og stille. Kameramannen zoomer inn, men er helt stille. En magisk sekvens hvor vi ser inn i et unikt menneskes sjel. Han har alltid hatt sterk angst for sykdom og død. Som han selv sier i en monolog; alle mennesker vet at de skal dø, men de tror egentlig ikke på det. I dette lille glimtet forstår Spalding Gray at han også skal dø.

Lyd og bilde

Bildet er en salig miks av formater og kvalitet. Alt fra elendig VHS-opptak på åtti-tallet, til bedre opptak på 2000-tallet. Forvent alt. Det gledelige er at lyden er fin uansett hvilken tid opptakene er gjort. Og det er det viktigste her. Monologene kommer klart og tydelig frem. Selve filmen er tekstet, mens ekstramaterialet ikke er det. Det trengs heller ikke.

Ekstramateriale

Making of “And Everything Is Going Fine,” featuring director Steven Soderbergh, producer Kathie Russo, and editor Susan Littenberg: En dokumentar/Making of på 20 minutter er hovedbeholdningen denne gangen. Den er grei nok, med mer informasjon enn man skulle tro. Når jeg oppsummerte etter å ha sett den, satt jeg faktisk igjen med en god del. Hovedsakelig dreier dette materialet seg om editeringsprosessen, hvordan velge ut det mest interessante stoffet og lage en vinkling på filmen.

Sex and Death to the Age 14, Spalding Gray’s first monologue, created in 1979 and filmed in 1982: Dette var den første monologen til Spalding Gray. Den er både morsom og god, umiskjennelig Gray slik han også skal fremstå i senere monologer.

Trailer: Grei nok trailer som gjør meg nysgjerrig. To minutter lang.

PLUS: A booklet featuring an essay by writer Nell Casey, editor of The Journals of Spalding Gray: Kun et essay inkludert. Det er ikke så veldig langt, men oser av komprimert visdom og informasjon. Supert! Her får vi psykologisk innsikt i mennesket Spalding Gray pluss viktige hendelser i livet hans og hvordan det farget hans innfallsvinkel til kunsten hans. Og da mener jeg monologene først og fremst.