In the Mood for Love

In The Mood For Love (Criterion nr. 147)(Blu-ray)

Hong Kong -2000- Wong Kar-wai (farger)

En kvinne og en mann

Nivå 1 (uten spoilers)

Hong Kong 1962. En kvinne og en mann flytter inn i samme leilighetskompleks, med sine respektive ektefeller. De blir mye alene på hver sin kant og begynner å omgås. Da de finner ut at ektefellene deres er uttro med hverandre, finner de også trøst i hverandre.

Nivå 2 (med spoilers)

In the Mood For Love er poesi. Ikke form over innhold, men form og innhold. Noen av scenene er så vakre at du nesten ikke våger å puste. Så skyller den ubeskrivelig vakre musikken over deg i tillegg. Filmen oppleves som rød. Det er det inntrykket som har festet seg hver gang jeg tenker på filmen. Gult lys som flommer over alt det røde. Murvegger med knivskarpe detaljer, en kvinne og en mann som beveger seg i slow motion mens klassisk musikk utfyller opplevelsen. Hvem bryr seg om historien i disse øyeblikkene?

Su Liz-zhen jobber som sekretær på et kontor. Hennes mann er stadig på forretningsreise og kontakten mellom dem virker utilstrekkelig også når han er hjemme. Chow Mo-wan er journalist som mest av alt vil lage sin egen tegneserie. Hans ekteskap er også skadeskutt med liten kontakt ektefellene i mellom. Siden de nye naboene etter hvert finner ut at de blir bedratt, begynner de å se hverandre med nytt blikk. Samtidig har de ikke lyst til å oppføre seg likt deres uttro halvdeler, og det er duket for en film med tilbakeholdt erotikk og dempet flørting. Et streif med hånden i forbifarten, et inneforstått blikk, et lån av en bok og et håp om å møtes i gangen.

Allerede under innflyttingen får vi et frampek om hvordan disse menneskenes liv skal vikles inn i hverandre. De to familiene flytter inn samme dag, og det oppstår forvirring om hvor de forskjellige eiendelene skal. Su Liz-zhens ting havner ofte hos Chow Mo-wans kone, og motsatt. Dette temaet videreutvikles senere når begge mennene har fått likt slips av Chows kone, og begge konene har like vesker. Det er da de forsmådde ektefellene møtes og innser sannheten.

For å bearbeide situasjonen starter de to et rollespill hvor de rekonstruerer det første møtet mellom de utro. Senere skal de øve på konfrontasjonen de en gang må ta med sin ektefelle. Men for hver gang blir følelsene mellom dem sterkere, og det blir vanskelig å undertrykke det de føler. Gudene skal vite at de prøver. Wong Kar-wai leker litt med oss i disse settingene. Vi ser for eksempel at Chow innrømmer at han er forelsket i Su Liz-zhen og de blir enige om ikke å møtes mer. Så forstår vi at dette også var et rollespill.

Neste kapittel foregår i Singapore i 1963. Chow bor der, og Su Liz-zhen er perifer i historien, men det kan se ut som om hun til tider er inne i leiligheten hans. Jeg har litt problemer med å gripe akkurat hva som foregår her. Kanskje har hun sporet ham opp, men ikke vil gi seg til kjenne. Eller det er en slags drømmesekvens Chow har i Singapore.

I 1966 er Chow tilbake i Hong Kong og besøker leiligheten de bodde i før. Nå har Su Liz-zhen fått et barn og bor i samme leilighet. Chow virker fornøyd med å slå det fast, han forfølger ikke situasjonen ytterligere men ender i stedet opp med å besøke et buddistisk tempel hvor han kan hviske sin hemmelighet inn i et hull i muren og tette det igjen med jord, som ordtaket sier. Tempelet er antagelig Angkor i Kambodsja.

In the Mood For Love er en film som skal føles mer enn sees med bare det blotte øye. Det er en film om lengsel, kjærlighet og undertrykt begjær. Normer og selvdisiplin står i veien for den store kjærligheten, og lader filmen med erotisk lengsel så sterk at den truer med å sprenge skjermen. Det hele ender uforløst, noe som gjør filmopplevelsen enda sterkere for meg og mange med meg.

Øyeblikket: Hvordan kan to mennesker som passerer hverandre i en bakgate kvalifisere for Øyeblikket? La Wong Kar-wai regissere det, legg på nydelig musikk og vis det i slow motion så forstår man det. Det er vakkert, hjerteskjærende og en nytelse visuelt. Til og med murveggene dirrer og unner de elskende hverandre.

Lyd og bilde

Referansekvalitet. Punktum. Lyden er i 5.1 surround DTS HD og bildet er i 1.66:1.

Ekstramateriale

@ “In the Mood for Love,” director Wong Kar-wai’s documentary on the making of the film: Dokumentar på 51 minutter om innspillingen som godt kunne ha vært redigert ned til ti minutter. Små intervjuer, klipp fra innspillingen osv. Ikke så veldig engasjerende. Won Kar-wai beskriver filmen som et annet kapittel i forhold til Days of being Wild, i stedet for en direkte oppfølger. Han hjelper skuespillerne lite, de skal finne karakteren sin selv. De to menneskene i filmen deler en hemmelighet som trenger tid til å gro.

Deleted scenes, with commentary by Wong: Fire lange scener på rundt 8 minutter hver. Wong Kar-wai kommenterer på kinesisk og tekstes på engelsk. En scene viser hvordan de elskende forsøker å ha sex men ikke klarer å gjennomføre det. Jeg forstår hvorfor disse scenene ble klippet bort, siden de nøster opp for mye og viser for tydelig veien videre.

Hua yang de nian hua (2000), a short film by Wong: En liten collage på to minutter som ikke er så veldig interessant.

Archival interview with Wong and a “cinema lesson” given by the director at the 2001 Cannes Film Festival: In the Mood for Love og 2046 ble spilt inn samtidig. Det var vanskelig å få prosjektet i havn på grunn av finanskrisen i Asia. Han snakker om film generelt og mener at det asiatiske nivået har blitt bedre, men uten mestere som Ozu og Kurosawa. In the Mood for Love minner ham selv om Antonioni og Bresson til tider.

Toronto International Film Festival press conference from 2000, with stars Maggie Cheung Man-yuk and Tony Leung Chiu-wai: En litt merkelig seanse i 43 minutter, med en livlig Maggie Cheung og en tilbakeholden og litt utilpass Tony Leung. De fikk vite lite om historien under innspillingen, kun at det handlet om forbudt kjærlighet med forspilte sjanser. Grunnen til at vi aldri får se ektefellene var at fokus kunne bli tatt bort fra de elskende. De mener begge at Kar-wai liker tilbakeholdte følelser og ikke er glad det mer direkte. Ganske underholdende materiale.

Two new interviews with critic Tony Rayns, one about the film and the other about the soundtrack, featuring musical cues, on the Blu-ray edition: Tony Raynes kaster frem ideen om at Su Zehn-li i filmen kan være en kvinne fra Wong Kar-wais liv. Filmen dreier seg om tapt kjærlighet. Den rekonstruer en epoke, et nabolag, miljøer og en periode fra hans eget liv. Han har en tendens til å idealisere perioden. Filmen har fått en universell appell allikevel. Filmen ble filmet to ganger, i Hong Kong og Bangkok, siden China Town i Bangkok var mer riktig for Wong Kar-wai enn Hong Kong. Derfor tok filmen 15 måneder å spille inn, og fotografen orket en runde til i Bangkok. Han ble byttet ut, men det kan ikke sees på det ferdige resultatet. Wong Kar-wai måtte involvere seg mer i filmingen i andre del og derfor blir resultatet harmonisk. Han er inspirert av Bresson i det å vise detaljer som viser hva som skjer i større trekk. Han droppet håndholdt kamera og hadde mer fokus på design og detaljer. Raynes snakker om innspillingen i 24 minutter før han går over til å snakke om lyden til filmen i åtte minutter. Et eget musikktema beskriver nesten-forholdet, på nippet til den store kjærligheten. Kar-wai ville ha en slutt som en excorsisme, med celloer. Han spilte musikken for skuespillerne før innspillingen, for at de skulle finne rytmen i scenen.

Trailers and TV spots: Seks deler, en trailer og en TV spot fra Frankrike, Hong Kong og USA. De to første landene har fine presentasjoner, den amerikanske skjemmes av en standardisert og overflatisk voice-over.

Plus: A booklet featuring the Liu Yi-chang story that provided thematic inspiration for the film, an essay by film critic Li Cheuk-to, and a director’s statement (DVD edition); a booklet featuring an essay by novelist and film critic Steve Erickson and the Liu Yi-chang story that provided thematic inspiration for the film (Blu-ray edition): Novellen som filmen er bygget på er mer en inspirasjon for filmen. Det er lite i novellen som er til stede i filmen. Egentlig føltes hele novellen fremmed. Essayet til Steve Ericson er derimot av høy standard. Han setter In the Mood for Love, Days of being Wild og 2046 sammen som en trilogi, noe som gir mening. Her bryter han litt med Kar-wais visjon, men det må være lov.