Young Mr.Lincoln

Young Mr.Lincoln (Criterion nr. 320)(DVD)

USA – 1939 – John Ford (svart-hvitt)

En statsmann i emning

Nivå 1 (uten spoilers)

Legendariske Abraham Lincoln startet sin karriere som en hengslete advokat i en liten småby. I denne filmen følger vi ham som forsvarsadvokat for to brødre som er arrestert for å ha drept en mann i et slagsmål. Henry Fonda gestalter unge Lincoln som en mann som innehar alle de personlige forutsetninger som senere skal skape en legendarisk president.

Nivå 2 (med spoilers)

Dette er en uhyre effektiv og imponerende film. Den er en oppvisning i god fortellerkunst, krydret med meget gode skuespillerprestasjoner, spesielt av Henry Fonda i tittelrollen. Han blir nærmest Abraham Lincoln, og etter å ha sett den kan jeg ikke forestille meg andre i rollen. Det er jo et godt tegn.

Young Mr. Lincoln er en blanding av et rettssaldrama og en skildring av småbylivet. Kanskje kan den minne om To Kill A Mockinbird i så henseende. Det er uansett en like god film. Den tar tiden den trenger til å vise seg frem, og vise oss historien. For John Ford var filmens utseende viktig, og det er ikke èn scene her som føles overflødig eller uferdig. Ved ikke å gape over for mye handling, får vi tid til å komme inn i situasjonene, kjenne på dilemmaer og stemninger, og kunne konsentrere oss om det. Da trenger man en god historie, med gode skuespillere og smakfull fotografering. John Ford fikk til alt dette i Young Mr. Lincoln.

Den unge Abraham fremstilles som en tankefull og reflektert mann, med en umettelig kunnskapstørst og et sterkt moralsk kompass. Han snakker langsomt og beveger seg langsomt, men tenker desto raskere. Ford lar oss ane en ulv i fåreklær ved noen anledninger, som ved tautrekkingen under fesjået. Lincoln nøler ikke med å jukse når det er det som må til for å vinne. Vi aner også stålet i ryggraden hans når dommeren tilbyr ham å trekke seg for å redde livet til ungdommene. Stahet, selvtillit og mot er egenskaper som allerede nå er til stede i Lincoln.

Der hvor han er ganske direkte i sin adressering av lynsjemobben, er han mer tålmodig og intrikat i rettssaken. Han er ikke redd for å gå omveier for å nå målet sitt, i en slik grad at han oppfattes som et nummer for liten for oppgaven han har tatt på seg. Men hele tiden har han en plan som han følger kompromissløst.

Menneskene i filmen snakker som de gjorde på den tiden, eventuelt på filminnspillingens tid (1939), men det hele føles så mye riktigere enn mange andre filmer. Andre filmer kan føles stive og lide av kunstig dialog fremført oppstyltet. Ikke så her. Lincoln snakker rolig, noe som passer til hans lynne. Det er en harmonisk film med naturlig flyt.

Henry Fonda laget åtte filmer med John Ford. Han takket først nei til denne rollen siden han like gjerne kunne ha blitt bedt om å spille Gud. Så stor stjerne har Abraham Lincoln i den amerikanske folkesjela. John Ford svarte med å presisere at det ikke var den ”modne” Lincoln som han skulle spille, men derimot en fersk og hengslete advokat. Da ble de enige. For å få spille i Fords Vredens Druer måtte Fonda signere en åttefilms-kontrakt med produsent Zanuch. Det resulterte i filmer så dårlige at Fonda ikke kan/vil huske dem.

Regissør John Ford er neppe hva du ville kalle en skuespillernes regissør. Han snakket aldri med skuespillerne om rollen, og maste de for mye om en scene rev han den ut av manus og sa han aldri hadde likt den uansett…

Øyeblikket: Scenen hvor den unge advokaten Lincoln klarer å forhindre en lynsjing, er nesten som en forløper til 12 Angry Men å regne. Her klarer den samme Henry Fonda å snu en meget bestemt gruppe mennesker fra å ønske død over en antatt gjerningsmann, til å tenke seg om og stå imot blodtørsten/gruppepresset. Han benytter seg av sitt personlige kjennskap til medborgerne sine og det er alltid lettere å forholde seg til èn og èn, enn en rasende mobb. Psykologisk interessant scene som illustrerer hvor skjør grensen er mellom det siviliserte mennesket og det primitive mennesket.

Lyd og bilde

En meget fin DVD-utgivelse. Bildet i standard 1.33:1 er absolutt topp klasse. Klart som bare det, uten særlig skader. Jeg la merke til en sekvens hvor det var deler av bildet som var merkelig ufokusert/skadet, ellers var det en fryd å se hvor flott bildet fra 1939 var. Slik skal en DVD se ut. Lyden var grei, med god gjengivelse av dialogen.

Ekstramateriale

A profile of John Ford’s early career and a talk show episode featuring Henry Fonda, both from the BBC: I løpet av 42 minutter lærer vi om både Fords karriere, filmteknikk og temavalg. Han laget over 100 filmer og vant flere Oscar enn noen andre. Vi får se hvorfor han fikk ryktet som umulig å intervjue, for det er flere situasjoner her hvor han absolutt ikke er lett å ha med å gjøre. Dette virker påtatt. Ford var irsk, og forandret navnet sitt fra Sean Aloysius O’Feeney til John Ford. John lignet på Sean, derav valget. Flere av hans tidlige filmer blir det vist klipp fra, og vi ser hvordan familieskildringer er viktig for ham. Han var heller ikke redd for å vise følelser på lerretet. Selvoppofrende mødre går ofte igjen i filmene hans. Utseendet på filmene var også viktig og han var inspirert av tysk ekspresjonisme. Programmet er en fin liten smakebit av John Ford. Del to, talkshowet, er en 49 minutter lang episode med den inspirerende og dyktige Parkinson i en samtale med Henry Fonda. Programmet anbefales som underholdning i seg selv. Et fint, morsomt og levende intervju! Episoden er fra 1975 og den 70 år gamle Fonda startet da på et one-man-show på teateret. Han startet sin teaterkarriere fordi noen trengte en ungdom i en rolle. Da var det gjort. Den beryktede familiekonflikten med datteren Jane og sønnen Peter avdramatiserer han veldig. Stort sett mener han det er en mediaskapt konflikt. Han er stolt av barna sine, og allerede neste år er det planer om å lage en film sammen, altså 1976. En gripende del av intervjuet vies Fondas egen bivånelse av en henging som niåring. En ung svart mann ble lynsjet av en mobb som i filmen, bare mye større i antall. Hans far lot ham se det hele for å vise ham det onde i verden.

Archival audio interviews with Ford and Fonda, conducted by the filmmaker’s grandson Dan Ford: Et syv minutters audiointervju med John Ford var kjedelig. Et fireminuttersintervju med Henry Fonda var bedre, men ingen av dem anbefales.

Academy Award Theater radio dramatization of Young Mr. Lincoln, downloadable as an MP3 file: Så vidt jeg kunne høre var scenene som ble spilt identiske med filmen. Derfor ser jeg ingen grunn til å foretrekke dem foran filmen, for vi er vel filminteresserte vi som skaffer oss denne filmen og dere som leser dette? Men det er et livlig og godt radioteater som spilles av. To ting trekker ned. Det ene er en skurrende lyd som er meget ubehagelig å høre på under dialogen, det andre er reklameavbrudd. Fysj.

Gallery of production documents: Utdrag fra manuset i visse markante scener. Slik kan vi sammenligne med det endelige resultatet. Morsomt nok og med en passende mengde scener.

A 28-page booklet featuring critic Geoffrey O’Brien and an homage to Ford by Sergei Eisenstein: O’Brien har skrevet et essay hvor temaet er en helt som ikke har blitt sin egen person ennå. Rettsaken i filmen er basert på Lincolns vellykkede forsvar for William Armstrong i 1858. Dette er et litt kjedelig essay. Sergei Eisenstein er friskere, med utsagnet om at hvis han skulle velge en amerikansk film han skulle ønske å ha laget, måtte det bli Young Mr. Lincoln. Resten av essayet bruker han til å i detalj forklare hvorfor. Fin tekst.