The Forgiveness of Blood

The Forgiveness of Blood (Criterion nr. 628)(Blu-ray)

USA – 2011 – Joshua Marston (farger)

Klan mot klan

Nivå 1 (uten spoilers)

Blodfeide. Dette foregår fremdeles i Albania. Hvis noen i din familie blir drept skal du drepe en av gjerningsmannens familie. Det er en brytningstid i landet, med de gamle tradisjonene i kontrast til det nye moderne samfunnet som vokser frem. Ny teknologi omfavnes av de unge, mens tiden går for fort for de eldre i landet. De gamle måtene for konfliktløsning føles fremmed for den oppvoksende slekt og samfunnet forandres fort.

Nivå 2 (med spoilers)

Etter en konflikt om retten til å kjøre over naboens land med hest og kjerre, ender det med at Mark dreper naboen med kniv. Han må skjule seg, og naboens familie iverksetter blodhevn. Dette innebærer at Marks familie er utsatt og må leve i isolasjon. Barna tas ut av skolen og kommer ikke ut i samfunnet igjen før feiden er over eller det har blitt innført en besa, våpenhvile. Nik og Redina, de eldste barna, blir brått voksne og må ta ansvar for de voksnes feide. Nik forsøker å løse konflikten uten vold, mens Redina må levere brød som er familiens levebrød.

Albania er kontrastenes land. Biler eksisterer side om side med hest og kjerre. Playstation og smartphone brukes av mange ungdommer, mens andre ungdommer 50 meter ned i gata lever i en helt annen tilværelse. I det moderne Albania er det flere Mercedes i enn alle andre biler til sammen. Mens far kjører brød rundt med hest og kjerre, legger sønnen ut facebookoppdateringer via smartphonen sin.

I dette samfunnet er det fremdeles de gamle lovene som følges. Hvordan fungerer blodfeiden i dag i Albania? Det har regissør Joshua Marston satt seg fore å formidle i The Forgiveness of Blood. Er det fremdeles mulig å få aksept for den gamle måten å forholde seg til en konflikt på i et samfunn hvor ungdommen er opptatt av de samme ting som ungdom ellers i Europa?

Nik sin far Mark dreper en nabo i en knivkamp, og må skjule seg for å unngå å bli drept. Dette for store konsekvenser for familien som må leve i isolasjon. I virkeligheten ville en gjerningsmann måtte ha flyktet til Hellas. Nik jobber for å skape dialog og løse konflikten med minnelige midler, men den andre familien vil ha hevn. Faren følger reglene for blodfeide, selv om det går utover familien. Nik ønsker at politiet skal ordne opp og det ser ut som om han angir sin far. Han oppsøker motparten og forsøker å megle, men hans ord faller på stengrunn. De krever at han forlater byen og landet

The Forgiveness of Blood handler mer om et samfunn i hurtig endring enn om blodfeide i seg selv. Nik og hans motstand mot blodfeiden symboliserer ungdommen i Albania sin holdning til spørsmålet. Men motstand mot blodfeide får konsekvenser. Du vil kun bli servert et halvfullt glass på puben, for å demonstrere at du er feig. Du og din familie vil stigmatiseres, og dette har påvirkningskraft når det å iverksette en blodfeide. Nik må i likhet med resten av familien tilbringe tid i isolasjon. Barna tas ut av skolen. Går de ut er de fritt vilt. Vi ser hvordan han må aktivisere seg selv. Han bygger et treningsanlegg på taket. Allikevel går tilværelsen han på nervene, som demonstreres i scenen hvor han risper opp en stuevegg med kniven sin. Mennesker som har tilbrakt lang tid i isolasjon/husarrest har problemer når de kommer ut i samfunnet igjen. Det kan fort være snakk om fem år i isolasjon.

Nik filmes ofte i bildeutsnitt hvor han har stengsler rundt seg, for å illustrere at han lever i et slags fengsel i sitt eget hjem. Han er også ofte plassert ved gjerder. Han befinner seg noen ganger i området mellom stue og kjøkken, mellom mennene på stua og moren på kjøkkenet. Han er i ferd med å bli voksen, men tilhører ingen av leirene helt. Senere i filmen får han innpass i kretsen på stua, og til slutt sitter han ved bordenden og får prate.

Regissør Joshua Marston ble interessert i fenomenet blodfeide og bestemte seg for å lage en film om temaet. Ironisk nok skulle filmingen i seg selv nesten føre til en blodfeide. Huset de spilte inn mesteparten av filmen i tilhørte ikke bare en mann, men to. Den andre hadde ikke blitt forespurt om lov, og reagerte med å gjerde inn et område. Det var på nippet at ikke en feide brøt ut mellom de to huseierne, som faktisk var brødre. Iherdig diplomati hindret konflikten i å eskalere. Marston valgte å bruke albanske ord på sentrale begreper som besa (våpenhvile) og kanun (den gamle loven som omhandler blodfeide). En besa kan innføres og oppheves, så det gjelder å følge nøye med. I filmen innføres det en besa da faren blir fengslet, men den trekkes tilbake da han blir løslatt. Det er viktig for Marston å få fram at en blodfeide ikke er knyttet til feider mellom kristne og muslimer, men at den favner hele samfunnet.

Visse hensyn måtte tas til den albanske kulturen i arbeidet med å lage filmen, og hva som kunne vises. Nik var opprinnelig ment å kysse sin kjæreste, men faren hennes motsatte seg det sterkt. De forandret manus til å dreie seg om å holde hender, og det fungerte enda bedre. Kvinnene som spilte i filmen var redd for sladder etter filmen, men filmen ble godt mottatt.

Brannen var et risikoprosjekt å filme. Det var vanskelig å få tak i kvalifiserte pyroteknikere i Albania, og han de valgte skulle vise seg å ikke være så stødig. Allikevel gikk det bra, brannen i uthuset spredte seg ikke til huset. Men regissøren fikk bange anelser da pyroteknikeren sto med en tent sigarett fem meter fra et uthus dynket i bensin…

Filmen ble godt mottatt i Albania, spesielt av unge mennesker. Den ble meldt på i Oscarkonkurransen som beste utenlandske film, men forkastet da den ikke var albansk nok. Den er i hovedsak en amerikansk produksjon. Albanerne har en tendens til å synes filmen ender trist siden Nik må forlate familien sin, mens amerikanerne synes slutten er optimistisk siden Nik får sin frihet.

Øyeblikket: En liten diskret scene som jeg synes fanger opp hele filmens tema i løpet av sekunder. Det er jo ingen liten bedrift. Redina er ute på sin daglige leveringstur med hest og kjerre, og den vanlige veien over naboens eiendom er sperret med stein. Hesten svinger og vil ta den vanlige veien, men Redina sier at de må ta en annen vei. Hesten blir stående og stirre dit den pleier å gå, som et symbol på den eldre befolkningen, det gamle Albania. Redina symboliserer det nye Albania og tilpasser seg den nye situasjonen.

Lyd og bilde

Både lyd og bilde er av topp kvalitet. Lyden sprer seg fint rundt i rommet, for det er mye bakgrunnslyder som til enhver tid utspiller seg i filmen. Dette skaper en fin tilstedeværelse, og flere ganger følte jeg det var noen utenfor vinduet eller noen som banket på døren. Når det er behov for trøkk i lyden får vi det også. I tillegg må den nydelige musikken nevnes. Den skaper en perfekt stemning i filmen. Lydsporet er 5.1 surround DTS HD Master Audio. Bildet er presentert i 1.85:1. Det er et nydelig bilde med skarphet og gode detaljer, som aldri blir glossy. Fargene er flott gjengitt, dempede og korrekte. Spesielt er fargetonene når det gjelder hudfarge fint gjengitt.

Ekstramateriale

Audio commentary by director and cowriter Joshua Marston: Forbilledlig kommentatorspor av regissøren. Han snakker jevnt og forteller anekdoter fra innspillingen samt hva han forsøkte å oppnå i de forskjellige scenene.

Two new video programs: Acting Close to Home, a discussion between Marston and
actors Refet Abazi, Tristan Halilaj, and Sindi Laçej, and Truth on the Ground, featuring new and on-set interviews with producer Paul Mezey, Abazi, Halilaj, and Laçej: Acting close to home varer i 23 minutter. En spørreundersøkelse avslørte at det er få ungdommer som vil drepe de som eventuelt hadde drept deres far. De vil heller overlate saken til rettsvesenet. Skuespillerne som spiller Redina og Nik snakket med ungdommer som levde mer gammeldags enn dem for å komme under huden på sine karakterer. Disse ungdommene kunne bo bare fem minutter fra dem selv. Det viser seg at blodfeide preges av dårlig kommunikasjon og derfor unødvendig fare. Hvis du må leve i isolasjon er det viktig at kommunikasjonen er tydelig, om det foreligger en besa eller ikke, eller om feiden er avsluttet. Skuespilleren som spiller faren i filmen mistet selv sin bror i en feide, og familien måtte ta stilling til spørsmålet om blodfeide. De endte med å la være, og heller satse på at politiet ordnet opp. Om de sviktet ville de overlate det til Gud. Truth On the Ground varer i 18 minutter. Dokumentaren fokuserer på at Albanias unge plutselig har blitt verdensborgere med sine smartphone og internett. Det står i kontrast til det å være et kommunistisk gjennomkontrollert land. Foreldregenerasjonen har sakket akterut og lever fremdeles i den gamle tiden. Begge er gode og opplysende dokumentarer/intervjuer.

Audition and rehearsal footage: Ofte er slikt materiale litt repeterende og lite interessant, men ikke så her. Spørsmålene som ble stilt på audition lurer frem trekk ved skuespilleren som er avgjørende for bedømmingen av om de har fått rett person i rollen. Tristan er livlig og sekvensen viser oss hvorfor regissøren mente han var det rette valget. Vi får se hvordan de øvet inn scenen hvor faren har kommet hjem fra fengselet. Det terpes på detaljer og forandres på manus hele tiden. Stemningen må bli riktig og følelsene må formidles på et korrekt nivå. Til slutt ser vi den endelige scenen. Skuespilleren som spiller faren Mark er en hyggelig og intelligent mann. Klippene fra øvingen varer i ti minutter, auditionklippene varer i ni minutter.

Trailer: Det legges vekt på det dramatiske i filmen. Egentlig er filmen roligere enn det vi får inntrykk av her. Traileren fokuserer også på priser og utmerkelser fra festivaler. 2.24 min.

A booklet featuring an essay by film writer Oscar Moralde: Et lettlest og fint essay som runder opp glimrende ekstramateriale. Informativ lesning med små betraktninger som gir oss en utfyllende bakgrunn for tolkning av filmen.