Z

Z (Criterion nr. 491)(DVD)

ZBilde

Frankrike, Hellas – 1969 – Costa-Gavras (farger)

Han lever!

Nivå 1 (uten spoilers)

En sosialistisk organisasjon skal holde appeller og taler på torget i en by. Stemningen er hatsk, og appeller for nedrustning møtes med ”vi elsker bomben”-rop fra motdemonstranter. Politiet er på plass, men legger forholdene til rette for at sosialistene kan bli angrepet. Når den inspirerende lederen krysser torget blir han angrepet og slått ned med en klubbe. Gjerningsmennene forsvinner i en bil. Det blir motstridig iverksatt en etterforskning av angrepet.

Nivå 2 (med spoilers)

Egentlig handler Z om likvideringen av den greske sosialisten Gregorius Lambrakis som ble drept i 1963 av juntaen i Hellas. I denne filmen spilles karakteren av Yves Montand, og handlingen er lagt til Frankrike. Z er muligens den beste politiske thrilleren jeg har sett. Andre sterke kandidater er Battle of Algiers og Salvatore Guiliano. I likhet med disse er Z skremmende realistisk, ikke bare siden filmen er basert på en faktisk hendelse, men også gjennom filmens utseende og regi. Oppbygningen er nitidig, jordnær og langsom.

Oberstene i den greske juntaen som portretteres gjennom de franske militære i filmen benytter seg av et velkjent retorisk grep når de refererer til motstanderne gjennom en medisinsk terminologi. Vi husker nazistene som refererte til jøder som undermennesker og slaveeiere som refererer til slaver som dyr. Det handler om å skape et skille mellom seg selv og andre mennesker som kan rettferdiggjøre voldsomme handlinger mot dem. De militære er stoffene i kroppen som skal utrydde bakteriene. Bakteriene må sprayes og fjernes.

Z er ikke en vanskelig film å følge handlingen i, takket være en strålende regi. Derfor vil jeg heller legge litt vekt på de tilfellene av symbolbruk og bakgrunnsinformasjon som DVD-utgivelsen har gitt meg. Den drivende kraften i filmen er journalisten, som tvinger etterforskningen videre ved all informasjonen han gir videre til magistraten og som overbeviser denne om at det ligger noe annet bak enn en ulykke. Journalisten symboliserer medias viktighet i politiske spørsmål, samt journalismens voyeuristiske natur. Det siste tatt på kornet i scenen hvor journalisten tar bilder av enken uten lov og uten å tilkjennegi at han tar bilder.

Yves Montand er på skjermen i kun 15 minutter, allikevel husker mange ham som filmens hovedperson når filmen er ferdig. Det må skyldes hans spesielle tilstedeværelse og utstråling. Privat jobbet Montand mot fascisme i mange sammenhenger. Hvis vi leser det symbolske inn i Doktorens dødskamp, vil det at hjernen er skadet fatalt mens hjertet fortsetter å slå, være symbol på overbevisningen og styrken blant opposisjonen til juntaen. Enken kan sees som symbol på Hellas sin lidelse.

Vi ser gjentatte ganger at mennesker tar av seg solbrillene for å framstå mer troverdige og fortrolige. Magistraten, statsadvokaten og en av offiserene benytter seg av grepet alle som en. Når det ikke fungerer truer statsadvokaten magistraten med å stemple ham som kommunist, uten at han når frem med det.

I tråd med den realistiske tilnærmingen filmen har til historien sin på alle måter, er det ikke overraskende å få bekreftet at slagsmålscenene ble i overkant virkelige. Knuffingen ble dratt for langt under demonstrasjonen, og slagsmålet på lasteplanet foregikk som vi ser det. Det var ikke uten risiko. Musikken i filmen skaper en særegen stemning, og er til tider spilt baklengs. Det var en effekt Costa-Gavras likte godt, og komponist Theodorakis kjente ikke igjen sin egen musikk. Costa-Gavras er mesteren blant politiske thrillere, han har også laget Missing, Amen og The Music Box.

Hellas på denne tiden besto av et meget splittet folk. Enten var man venstreradikal eller høyreekstrem. Greske regissører på den tiden var i samme dilemma som iranske regissører er i dag. For å kunne lage frie filmer måtte de ut av landet for å jobbe. Filmen ender ikke bra, slik det ikke endte bra i Hellas. Vitner ble drept i ”ulykker”. Offiserene ble frifunnet, demonstrantene deportert og journalisten og magistraten dømt. Allikevel skjer det mye positivt i prosessen, først og fremst symbolisert gjennom magistratens integritet og harde arbeid. Filmen ble forbudt i Francos Spania, Juntaens Hellas, Portugal, Mexico, India og Marokko. Men den ble populær i Hellas da den ble frigitt. Z ble nominert til fem Oscar.

Øyeblikket: Filmen er inspirert av Rashomon i det at samme historie fortelles fra forskjellige menneskers synsvinkel. I en komprimert versjon benytter Z seg av det samme grepet og viser oss nedslagningen av Doktoren gjennom forskjellige menneskers øyne. I denne glimrende redigerte sekvensen ser vi løgn og sannhet fortalt side om side, hvor noe er sammenfallende og noe er avvikende. Alt gjort i den ekstremt realistiske tonen som preger Z.

Lyd og bilde

En meget sterk DVD-utgivelse både på lyd og bilde. En rimelig gammel film, men uten skader og svake elementer. De har valgt å gå for et meget realistisk utseende med dempede farger. Bildeformatet er 1.66:1. Lyden er mono, veldig ren og klar.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring film historian Peter Cowie: Som vanlig et glimrende kommentatorspor av Cowie. Han setter seg alltid meget godt inn i tema og omstendighetene rundt innspilling, produksjon og bakgrunn.

New interviews with Costa-Gavras and Coutard: It’s intentional: Costa-Gavras on Z (20 minutter)- Costa-Gavras er en gresk regissør som ikke fikk studert i Hellas. Myndighetene krevde et sertifikat som beviste at foreldrene var rettenkende og støttet staten. Derfor dro han til Paris. Z er bygget på boken av samme navn av forfatteren Vassilis Vassilikos. Å lage filmen ble Costa-Gavras bidrag i kampen mot juntaen. Filmen har en meget spesiell ”disclaimer” i og med at det opplyses at eventuelle likheter med virkelige personer og hendelser ikke er tilfeldig. Han kunne ikke bruke greske skuespillere siden de ikke ville kunne returnere til Hellas etter filmen. Raoul Cotard er kameramannen Godard brukte på for eksempel Breathless og her sammenligner han de to regissørenes arbeidsmetoder. Faktisk spiller Cotard kirurgen som forsøker å redde livet til Doktoren, men mislykkes. Han rotet til replikken sin og måtte bruke 45 tagninger på å dubbe replikken. Cotard filmet også The Confession for Costa-Gavras og mener at den var mer kompleks. Men det er ingen tvil om at Z var mer populær. Intervjuet varer i ti minutter.

Archival interviews with Costa-Gavras; producer-actor Jacques Perrin; actors Pierre Dux, Yves Montand, Irène Papas, and Jean-Louis Trintignant; and Vassilis Vassilikos, author of the book Z: Jeg starter med den ti minutter lange sekvensen med Vassilikos. Han skrev en roman om en virkelig hendelse, nemlig likvidasjonen av Gregoris Lambrakis i Thessaloniki. Overfallet skjedde på samme måte som i filmen. Sjåføren tilhørte en organisasjon som ble støttet av politiet, og i tillegg ble muskelbunter fra arbeiderklassen hyret inn. Av de fire journalistene som avdekket historien er to i fengsel, en i eksil og en er arbeidsløs i Hellas. Costa-Gavras, Montand, Papas, Perrin og Trintignant veksler så på replikker i en fem minutters sekvens. Filmen ble spilt inn i Algerie og var den første fransk-algeriske samproduksjonen. Regissøren insisterer på at filmen ikke er politisk, men at han bare har laget en film om et attentat og en mann. Historien er også om Martin Luther King, John F. Kennedy, Malcolm X osv. Dette må vel sies å bli motsagt av Trintignant som sier han er stolt av å ha vært med i en politisk film, som han mener det lages altfor få av. Deretter følger en fire minutters sekvens med Costa-Gavras, Perrin og Dux. Z er den første bokstaven i det greske alfabetet og betyr ”han lever”, slik V sto for seier under okkupasjonen. Filmen har to hovedroller. Etterforskeren i magistratens skikkelse og journalisten.

Theatrical trailer: En veldig god trailer. Kaotisk, spennende, litt rar. Nedrustning på den ene siden mot ”Lenge leve bomben” rop fra den andre siden.

A booklet featuring an essay by critic Armond White: Dette essayet setter Z inn i det politiske klimaet i Europa og USA på denne tiden, og beskriver detaljer rundt historien som fortelles. Lærerikt og godt skrevet, et fint punktum på en imponerende utgivelse fra Criterion.