Revanche

Revanche (Criterion nr. 502)(Blu-ray)

RevancheBilde

Østerrike – 2008 – Götz Spielmann (farger)

Å fortelle stillhet

Nivå 1 (uten spoilers)

Alex arbeider på en bordell og er sammen med Tamara, en av de prostituerte. Han drømmer om å utføre et bankran og deretter investere i en bar. En dag gjør han alvor av planen.

Nivå 2 (med spoilers)

Revanche er en film som ikke har en fastspikret tematikk, så den er rimelig åpen for tolkning. Her vil jeg presentere en mulig vinkel å se filmen fra. Ordet revanche betyr hevn, men kan også bety revansje, en ny sjanse. Med det i minne, synes jeg det faller naturlig å se filmens tema som utvikling fra hevntanker til erkjennelse av at vi kan velge å starte på nytt i livet og få en ny sjanse. Følelser og anledninger kommer og går.

Slik jeg ser det starter filmens andre del med Alex i en sorgtilstand hvor han arbeider med hardt kroppsarbeid, mest sannsynlig for å overskygge de vonde tankene sine. Å bli fysisk sliten gir ham noe annet å tenke på enn tapet av kjæresten sin, og lar han sove bedre enn han ellers ville gjort. Antageligvis føler han stor skyld for dødsfallet til Tamara siden han lot henne være med i ransbilen hvor hun blir skutt og drept.

I en tilstand av eksistensiell krise, forsøker han å kutte alle bånd til andre mennesker. Bestefaren ser ut til å være et nødvendig onde i hans verden siden han eier gården. Vi ser at han ber Susanne holde seg unna, han vil ha tid til å drukne seg i sorgen uten å måtte støte på forstyrrende elementer. Hun aksepterer forbudet mot å komme til gården, men inviterer ham til sitt hus siden hun er alene om kvelden. Dette er en tydelig seksuell invitasjon. Kanskje opplever Alex allerede her at han her har et valg mellom de forskjellige betydningene av ordet revanche. Han kan slutte å hevne Tamara gjennom å straffe seg selv, og heller gi seg selv en ny sjanse med nye mennesker.

Det ender med at han dukker opp ute hos Susanne om kvelden, og de har sex. Hun er gift med politimannen som skjøt Tamara under flukten. Gjennom møtene med Susanne forstår Alex hvordan det henger sammen, og han har nå muligheten til å hevne Tamara ved å skyte Robert, politimannen. Dette er noe han seriøst vurderer, som vi forstår siden han har med pistolen sin til området Robert pleier å jogge. Han sikter på bakhodet til Robert, men senker pistolen uten å ha avfyrt den. Han er i en prosess om hvilken revanche han vil velge, men vi ser vel allerede her at han kommer til å søke forsoning. Ved å invitere til samtale med Robert uten at han vet hvem Alex er, får Alex svar på de spørsmålene som er viktige for ham. Robert siktet på dekkene. En benk ved et lite vann er et utmerket sted for vanskelige samtaler.

Det er ikke bare Alex som blir eksponert for valg. Susanne får vite at Robert ikke kan gi henne barn, og jeg velger å tolke hennes plutselige seksuelle interesse for Alex som en mulighet til å bli gravid. Igjen handler det om forskjellige måter å se en vanskelig situasjon på, se muligheter om de er enn så vanskelige.

Den gamle mannen gjør sine valg i en situasjon hvor han har mistet sin kone, og lever i en utdøende verden. Han er sikker på at han skal få se sin kone igjen i et annet liv.

Politimannen sliter med skyldfølelse over å ha drept en kvinne. Han har lyst til å gi opp, og er frustrert over at han aldri klarer å gjøre noe riktig. Alex ser sin sorg speilet i Roberts anger.

En skjult kraft snur dette til noe positivt, noe som gjør menneskene mer humane. Spielmann har en veldig respekt og sympati for naturen, og en tilsvarende skepsis til det menneskeskapte moderne samfunnet. Filmen handler mye om kontrasten mellom penger og natur. Natur konkurrerer ikke, men samarbeider. Red light distriktene er ekstremversjonen av vårt samfunn. Profitt uansett kostnad. Natur er ren og tolerant. Den er rolig og skaper rom rundt menneskene, og den er autentisk. Dette er ord det kan være greit å ta med seg inn i forståelsen av Revanche, og se det i forhold til de to delene filmen er bygget opp av.

Spielmann er opptatt av kontrasten mellom natur og ro, og det hektiske bylivet. Filmen skifter både tempo og stemning i andre del. Filmen blir mer reflektiv og dvelende, som Alex sin sinnstilstand. Spielmann fører sammen landlig og urbant strev, menneskets lodd i dagliglivet. Vi kan se mennesket og kosmos og hvor stor naturen er. Alex sine problemer er altoppslukende, men allikevel så små i den settingen Spielmann plasserer ham i. Naturen maler og maler, alt gror og må pleies, livet stopper ikke opp om et menneske dør. Det er en trygghet og trøst i det. Jeg tolker den gjentakende scenen med en stein som kastes i vann og lager ringer, som at alt i naturen og vi mennesker med, virker på hverandre.

Først kommer situasjonene i forholdet mellom mennesker, deretter springer hva vi sier ut fra det. Derfor skriver Spielmann alltid dialogen sist, for å få den naturlig. Dette er i sterk kontrast til andre regissører som har dialogen klar først og så skaper situasjoner dialogen kan uttrykkes i. Jeg synes Spielmann er inne på noe viktig og essensielt her. I hans film føles ikke dialogen tvungen eller unaturlig, men nærmest organisk. Denne strategien skaper også rom for overraskende vendinger i dialogen. Kommunikasjon er som regissøren påpeker ikke presis i virkeligheten, men består av mange små misforståelser som må rettes opp i. Det er en bevegelse mot hverandre og fra hverandre, kontinuerlig.

Spielmann forteller et sted at han liker stillhet og at målet hans er å kunne ha fortalt stillhet. Det synes jeg var en fin overskrift.

Øyeblikket: Alex har forberedt seg til å møte politimannen på en av sine løpeturer og kjenne på muligheten for å skyte ham. Han sikter på hodet til politimannen der han jogger bort fra ham, men lar våpenet falle. Det er en nøkkelscene i Revanche og viser hvordan hele livet vårt er en serie valg hvor et feil valg kan ødelegge alt. Her gir utfallet oss heller en vakker følelse av håp.

Lyd og bilde

Som jeg forventet av en så ny film, er både lyd og bilde av fin kvalitet. Bildet kommer i 1.85:1 og er ekstremt rent og klart. God skarphet, høyt detaljnivå og god dybde. Fargene er veldig realistisk gjengitt. Lyden er klar og dialogen blir plettfritt gjengitt.

Ekstramateriale

New video interview with Spielmann: Regissøren er opptatt av å ikke være en intellektuell filmskaper. Han lager filmer med emosjon. Han innrømmer at Revanche står i fare for å bli en film i to deler, siden det er veldig stor forskjell på første og andre del. Men han mener det har blitt en helhetlig filmopplevelse. Moderne filmer lar et bilde stå i tre-fire sekunder, noe som ikke er nok til å ta inn et bilde. Det blir en serie middelmådige bilder. Spielmann mener hans lite kommersielle filmer viser mer respekt for publikum enn de kommersielle filmene som skal være laget for publikum. Hans mål er at publikum skal glemme tiden og bli oppslukt av filmen. Da står tiden stille. Med en gang vi begynner å analysere er vi tilbake i tiden. Spielmann nevner ikke overraskende Antonioni som inspirasjonskilde. Dette er et ærlig intervju som ga meg mye. Det varer i 35 minutter.

The Making of “Revanche,” a half-hour documentary shot on the set: Man må føle hva Revanche handler om sier Spielmann. Han var veldig fornøyd med dobbeltbetydningen av tittelen. Skuespilleren som spilte Alex måtte jobbe i en bordell for å gjøre research, som ledd i Spielmanns krav om at skuespillerne skal vite hva de skal formidle. Han er også opptatt av å fjerne maskene de har, og det gjøres under øving. Denne lille dokumentaren er på 36 minutter, og man får en fin innsikt i hvordan Spielmann jobber som regissør.

Foreign Land (Fremdland), Spielmann’s award-winning student short film, with an introduction by the director: En flott film i majestetisk natur, som er så vanskelig tilgjengelig at far og sønn må trekkes opp i en taubane for å komme til gården sin. Vi følger sønnen som må være der en uke uten faren sin.

U.S. theatrical trailer: En lekker trailer. Kort, men stemningsfull. Fortettet. 1.37 minutter.

A booklet featuring an essay by critic Armond White: Essayet tar for seg den filosofiske meningen i filmen, kontrasten mellom natur og det moderne. Et spennende essay som gir oss til ballast til å tolke filmen.