The Vanishing

The Vanishing (Criterion nr. 133)(DVD)

TheVanishingBilde

Frankrike og Nederland – 1988 – George Sluizer (farger)

Trangen til å vite

Nivå 1 (uten spoilers)

Rex Hofman og kjæresten Saskia Wagter er på bilferie i Frankrike. De stopper for å kjøpe litt drikke og bensin. Saskia går inn på butikken, men kommer aldri tilbake. Har hun stukket av fra Rex etter krangelen de hadde, eller har noe hendt med henne? Rex blir besatt av å finne henne igjen.

Nivå 2 (med spoilers)

The Vanishing har en grunnhistorie som vi har sett før på film, som i The Lady Vanishes av Hitchcock, men aldri sett fortalt på denne måten. Det er ingen spenning knyttet til hvem kidnapperen er siden vi tidlig får se hvem han er, og store deler av filmen er knyttet til hans familieliv og andre kidnappingsforsøk. Det kan argumenteres for at han er protagonisten i filmen. Dog er det neppe han vi føler med og håper skal lykkes i sine forsetter. Den rollen får vi håpe at Rex Hofman innehar.

Rex Hofman er allikevel heller ikke en typisk helt/protagonist. Han har en mørk side ved seg som kommer til uttrykk ved flere anledninger. Da bilen går tom for bensin i tunnelen, forlater han kjæresten i en farlig situasjon. Bilen er mørklagt og det er en risiko for at andre biler vil kjøre på bilen deres. Hun roper etter ham at han ikke må gå fra henne, men han går videre med et smil om munnen. Dette skaper en rift mellom dem, et brudd i tilliten mellom paret, men det ser ut som om de kommer seg videre etter det. Han ber om unnskyldning og de skværer opp.

I en betroelse til sin nye kjæreste innrømmer Hofman at han heller vil få vite at Saskia er død enn at hun har det bra et sted uten at han vet det. Denne siden av ham, den utemmelige trangen til å vite for sin egen del, kommer også til uttrykk i sluttsekvensen. Da drikker han sovemiddelet slik at han kan få vite hva som skjedde med Saskia. Han vet antagelig at han samtidig underskriver sin egen dødsdom. Disse trekkene ved Hofman gjør at han ikke nødvendigvis står så langt fra Lemorne som de fleste andre mennesker gjør. Kanskje er det dette Lemorne forstår etter å ha blitt litt kjent med Hofman gjennom TV-opptredener og observert ham på avstand i løpet av de tre årene som har gått etter at Saskia ble kidnappet.

I løpet av disse tre årene har Hofman aldri gitt opp tanken på Saskia eller håpet om å finne ut hva som skjedde. Jeg sier finne ut hva som skjedde heller enn finne henne igjen, for det er ikke kjærligheten til Saskia som driver ham. Han har fått seg en ny kjæreste og sier at han ville ha forblitt hos henne heller enn å bli med Saskia om han fant henne igjen. Men aller helst ville han ha byttet ut den nåværende situasjonen med det ulykksalige tidspunktet for tre år siden, slik at han kunne ha handlet annerledes. Det blir for mye for Lieneke, som trekker seg bort fra ham etter det. Han har brukt mye penger på aksjoner og kampanjer, og påstår på TV at han gjør det som en homage til Saskia.

Idet Sakia og Rex kjører inn i tunnelen blir Saskia minnet på en drøm hun har hatt, hvor hun er stengt inne i et gyllent eg, som flyter i rommet. Rex opplever den samme drømmen mot slutten av sin jakt på sannheten. Han blir enda mer besatt av å finne ut hva som skjedde, og godtar som vi skal se å dele skjebne med henne. Den skjebnen skal vise seg å bli begravd levende og få tid nok til å realisere den forferdelige situasjonen han er i før han dør av kvelning.

Filmen viser oss tidlig at det er Lemorne som er kidnapperen, og hvilke metoder han bruker for å bortføre kvinnene. Slik Ted Bundy utstyrte seg med et fatle og en falsk gips, spiller også Lemorne på å oppnå kvinnenes sympati. Bundy pleide å streve med å få en sofa inn i en varevogn med bare en brukbar arm, helt til en jente tilbød seg å hjelpe. Hun gikk innerst i varevognen og trakk mens Bundy dyttet sofaen hardt mot henne, lukket døren og kjørte av gårde med henne. Lemorne er tydelig inspirert av Bundy når han forklarer at han trenger hjelp til å få en henger på bilen. Han foreslår at de sammen kan kjøre til hengerparkeringen, og har en utstudert rutine som går på å dynke en klut i kloroform på tiden det tar å gå rundt bilen. Idet han lener seg over henne og løser døren, presser han kluten mot ansiktet hennes.

Hva som driver Lemorne til disse forferdelige handlingene er uklart, men han har en oppfatning av seg selv som sosiopat. Han utlegger en rimelig tynn forklaring til Hofman i bilen om at han trenger å balansere heltebildet sønnen hans har skapt av ham, ved å utføre de verste handlingene han kan tenke seg. Det å drepe ser han ikke på som det verste, så vi blir nysgjerrige på hva han har i tankene for Hofman.

Om det er spenningen, mestringen eller sadismen som trekker han mot å utføre kidnappingene er vanskelig å si, men han virker oppslukt av den nitidige planleggingen og øvingen som må følge med. Det kan friste meg til å anta at mestring er hovedmotivet hans, noe som også kan harmonere med det skarpe intellektet hans. Men det forklarer ikke sadismen og det grusomme som ligger i det å begrave en tilfeldig jente levende…

Øyeblikket: I det Hofman drikker kaffen med sovemiddel i, ser vi gjennom frontruten Raymond Lemorne sitte i førersetet og se på. Nå er planen hans så å si fullbyrdet, straks vil han ha Hofman i sin makt. Regnet renner ned den våte frontruten og forvrenger ansiktet hans til å minne om en demon eller en djevel. Her kommer den andre stygge siden av Lemornes personlighet frem, og vi ser hvilken side av ham som vil være den dominerende i den kommende timen.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.66:1. Det er et heller svakt bilde dette. Det er veldig lite detaljer til stede, det hele er nokså grovkornet. Straks vi har objekter på noe avstand, blir det soft og utflytende. Det hviler et glorete preg over bildet. Lyden er kun godkjent.

Ekstramateriale

Original theatrical trailer: En gåtefull og meget original trailer. Dette er en film jeg må se! Har det dukket opp noe unikt og nytt fra film-Europa igjen? Dette må ha vært reaksjonene i 1988.

Essay by Kim Newman: The Vanishing er en utgivelse strippet for ekstramateriale, bortsett fra dette essayet på kun to sider. Heldigvis er det et veldig godt og fokusert essay. Det bruker sine to sider på å diskutere denne filmen og ikke alt mulig annet.