Charulata

Charulata (Criterion nr. 669)(Blu-ray)

CharulataBilde

India – 1964 – Satyajit Ray (svart-hvitt)

I et bur

Nivå 1 (uten spoilers)

Charulata og Bhupati er lykkelig gift. Hvert fall på utsiden. Han er redaktør og eier av en avis, mens hun er hjemmeværende kone. Charulata har evner i flere retninger, men hun får ikke brukt dem hjemme og hun kjeder seg intellektuelt. Da dukker Bhupatis søskenbarn Amal opp.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen foregår rundt 1885 i Bengal, India. Vi ser at Ray legger vekt på å plassere Charulata i situasjoner som kan få oss til å tenke på bur, enten ved rommenes utseende eller ved at hun rett og slett holder et fuglebur. For en kvinne i India på denne tiden var det ikke vel ansett å dra inn til byen alene, spesielt ikke om hun kom fra de høyere samfunnslag. Og det gjør Charlulata, gift som hun er med en fremstående intellektuell bedriftseier med meget god økonomi. Derfor tilbringer hun all sin tid i huset, uten annen stimulans enn romanene deres.

Bhupati er en vennlig og mild ektemann, men han er ikke den samtalepartneren hun trenger. Han er fullstendig oppslukt av avisen sin, eller kanskje heller Indias politiske situasjon, og avisen er hans bidrag til å påvirke nasjonen. Han trykker kritiske artikler om myndighetene, men det har sitt utspring i kjærlighet til landet. Bhupati klarer ikke å se sin hustru og de behovene hun har, men han oppfatter at hun nok kjeder seg. Derfor inviterer han Umapada, Charulatas bror og hans litt enkle kone, Mandakini. Han tilbyr Umapada en god stilling i avisen som økonomiansvarlig, antakelig for at Charulata og Mandakini slik kan bli venninner. Men Mandakini er på et lavere intellektuelt nivå enn Charulata og absolutt ikke det hun trenger. Da er det duket for Amal.

Amal kommer uanmeldt på besøk, midt i en storm som virvler opp støv slik Amal skal gjøre i løpet av sitt besøk. På denne tiden i India viste mann og kvinne sin kjærlighet til hverandre blant annet ved å brodere navn på gjenstander og gi det i gave. Derfor er det en vesentlig gest Charulata viser Amal da hun skjenker ham en notatbok med navnet hans på. Det er ute i hagen med Amal at Charulata får inspirasjonen til å skrive historien som blir antatt av avisen.

Charulata får Amal til å love at det som skrives i notatboken ikke skal gis ut. Da Amal allikevel får utgitt en av tekstene i The Lotus, blir hun overraskende kraftig opprørt, noe som må skyldes et kulturelt aspekt i tillegg til løftebruddet. Senere får hun utgitt sitt essay i The Philantrope, og Amal er glad på hennes vegne.

Mye av filmen dreier seg om skillet mellom inne og ute, bengali og engelsk, litteratur og politikk. Når snakker man bengali, når snakker man engelsk? Alle disse detaljene forteller noe om et finmasket og komplisert samfunn med sterke normer som stadig er i forandring. Ektemannens søskenbarn er i en særstilling og blir behandlet som en bror. I indisk kultur er denne mannen trygt selskap for kvinnen, og de kan tilbringe mye tid alene. Derfor er sviket ekstra stort å ta for Bhupati når han forstår at Amal og Charulata har blitt tettere knyttet en meningen var. Dette kommer på toppen av et annet svik, nemlig svigerbrorens misbruk av stillingen som økonomiansvarlig. Han har latt være å betale regninger, og i tillegg lånt privat på avisen.

Charulata og Amal blir langsomt betatt av hverandre, tiltrukket av den andres interesse og kjærlighet for litteratur. Men de går aldri over noen grense, men beveger seg langs linjen for usømmelig oppførsel mellom en gift kvinne og hennes manns søskenbarn. Amal tar ansvar da han forstår at de er i ferd med å komme til et punkt som ikke kan forsvares. Han velger da å reise bort, mens Charulata nå har kommet til et punkt hvor hun blir uforsiktig og ikke klarer å styre sine følelser. Dette alarmerer Bhupati, og han begynner å forstå situasjonen.

Det er en åpen slutt Ray har lagt opp til i Charulata. Vi forstår at det er vilje til forsoning hos ektefellene, men vi ser også at Charulata er mer beredt til å gi ekteskapet en sjanse til enn Bhupati. Filmen slutter med at hendene deres nærmer seg hverandre, men ikke når hverandre. Så klippes det til romanens tittel, The Broken Nest, som ikke virker særlig løfterikt. Opp til deg å vurdere sjansene deres altså.

Øyeblikket: Satyajit Ray bruker gjerne naturfenomener for å forsterke ellers varsle elementer i handlingen i filmene sine. Både i The Music Room og Charulata varsler en storm store forandringer, i førstnevnte en dødsulykke, i Charulata ankomsten til søskenbarnet Amal. Det blåser og stormer da Amal kommer springende i gangen mens han deklamerer storslåtte kamprop. Hans besøk skal snu opp ned på Charulatas liv og følelser. Så et tips, skildres det en storm i Rays filmer kan du legge stor vekt på det som skjer under stormen.

Lyd og bilde

Et vidunderlig bilde. Ikke hele tiden, men stort sett. Og når en slik gammel film, i ferd med å gå tapt på grunn av tilstanden filmene til Ray befant seg i, kan fremstå slik for oss i dag skal vi være takknemlige. I godt opplyste scener florerer detaljene og skarpheten imponerer. Dybden i kontoret til Bhupati og teksturen i ansiktstrekkene til Amal er overveldende. Jeg har nettopp anskaffet meg lerret og projektor, og kan love at ingenting slår en gammel svart/hvit film i stort format. Det er som å være tilbake 50 år i tid og se den på kino. Lyden er også glimrende i mono. Dette er Criterions andre Ray utgivelse etter The Music Room, og den holder like høy kvalitet. The Big City ble utgitt samtidig med Charulata, og jeg håper på en god utgivelse der og. Følg med!

Ekstramateriale

New interview program with actors Madhabi Mukherjee and Soumitra Chatterjee: Filmen er basert på The Broken Nest av Tagore, men Ray har gjort sine egne tillegg og fratrekk. Mange ble opprørt over hvor stor frihet han tok seg med originalmaterialet, men Ray står fast på at det ikke er noen vits i bare å overføre den samme historien til lerretet. Intervjuene varer i 17 minutter.

Adapting Tagore, a new interview program featuring Indian film scholar Moinak Biswas and Bengali cultural historian Supriya Chaudhuri: Satyajit Ray jobbet hardt for at film skulle bli anerkjent som en fullverdig kunstform på linje med litteratur og kunstmaling. I denne dokumentaren på 24 minutter diskuteres adapsjonen, og hvordan Ray leser boken med filmen sin. En av bidragsyterne i dokumentaren mener at filmen er den beste kritikken av boken hun har vært borti.

Archival audio interview with director Satyajit Ray, conducted by film historian Gideon Bachmann: I alle Rays filmer er det konflikten mellom det gamle og det nye som står sentralt. I The Big City handler det om å være dratt mellom to verdener, den gamle og den nye. Ray sier han liker å legge frem et problem tydelig og saklig og ikke konkludere selv, men overlate det til publikum. Han håper å gi dem noe å tenke på. Ray har en perfekt engelsk, uten snev av indisk aksent. Dette rene lydintervjuet varer i 13 minutter.

A booklet featuring an essay by critic Philip Kemp and a 1980s interview with Ray by his biographer Andrew Robinson: Phillip Kemp har skrevet et strålende essay, med en god tolkning av filmen hvor han setter søkelyset på utvalgte scener som sier vesentlige ting om filmen. Han påpeker at Charulata går for å være Rays beste film, noe Ray langt på vei sier seg enig i i intervjuet som følger Kemps essay. Dette intervjuet er også godt, med en forklaring av Ray angående hvordan filmen slutter.