White Material

White Material (Criterion nr. 560)(Blu-ray)

WhiteMaterialBilde

Frankrike – 2009 – Claire Denis (farger)

Hvit materie

Nivå 1 (uten spoilers)

Borgerkrigen raser i det afrikanske landet. Tiden er ute for de franske plantasjeeierne, noen av dem har slått røtter her og elsker landet. En av dem er Maria Vial. Hun nekter å innse at en epoke er over og forsøker å drive kaffeplantasjen som før.

Nivå 2 (med spoilers)

Claire Denis er etter mitt syn en av de beste aktive regissørene vi har. Hun ser aldri ut til å lage en middelmådig eller uinteressant film. Foreløpig favoritt fra hennes side er Beau Travail som dreier seg rundt to soldater i Fremmedlegionen. Men White Material ligger ikke langt bak. Den føles som en tidlig J.M.Coetzee-roman på grunn av temaet og den minimalistiske handlingen. Men mest av alt på grunn av atmosfæren, det udefinerbare harde og alvorlige som ligger der og venter. Filmen skaper også assosiasjoner til romanen ”Inn i skogene”, av Katie Kitamura, som kom på norsk i fjor.

Filmen er basert på en novelle av Doris Lessing som heter ”The grass is singing”. Huppert hadde alltid hatt lyst til å spille denne rollen, og det var hun som kontaktet Claire Denis og lurte på om de skulle samarbeide. Novellen er filmatisert før, men Karen Black fikk rollen den gangen, foran Isabelle Huppert.

Historien starter det tidspunktet helikoptre henter ut de siste franske plantasjeeierne fra landet. Opprørere under ledelse av smått legendariske The Boxer er i området, og en konfrontasjon med regjeringsstyrkene er nært forestående. The Boxer er for øvrig basert på Brukina Fasos president Thomas Sankara, som utførte et populært kupp før han iverksatte sosiale reformer. Han var sterkt antiimperialistisk og ble drept etter 4 år som president. Filmen begynner med en panorering over The Boxers døde kropp, før resten av historien blir fortalt i flashbacks.

Ettersom tidspunktet for konfrontasjonen nærmer seg ser vi at flere og flere velger å flykte fra området. Flere voldsepisoder skjer nå, rebellene blir villere. Maria Vial er den eneste som ikke klarer å ta innover seg at alt har forandret seg. Hun snakker fremdeles om innhøstingen, som om det har noe å si midt i krigen. Allikevel får hun gå uskadd selv om hun er i større fare enn hun innser. Isabelle Huppert filmes ofte i brede bilder slik at Maria fremstår som sårbar og ensom. Den rosa kjolen understreker dette. Andre sanser sårbarheten, selv føler hun seg sterk. Eksmannen forsøker å få henne til å forstå at livet i Afrika er over og at hun må forlate plantasjen. Han forsøker også å få henne til å innse at sønnen har blitt gal. Ingen av delene trenger inn. Det ender med at han blir drept før han selv kommer seg unna.

Sønnen er på vei inn i ondskapen. Han er først rotløs og søkende etter identitet, noe han ser ut til å finne i ydmykelsen som ranerne utsetter han for. Etter det blir han voldeligere og søker mot rebellene. Han hjelper dem i bytte for en gruppetilhørighet. Dop glir ned på høykant. Maria er like fornektende angående hennes sønn som hun er hva den politiske situasjonen i landet angår. På tomannshånd kan hun klage og kritisere sønnen, men utad godtar hun ikke et vondt ord om han. Kanskje er det slik hun tenker om krisen i landet også?

Radioer ligger strødd overalt. I Afrika er radioen veldig viktig. Folk lærer alt fra radioen og går med den klemt opp mot øret hele tiden. Slik er det også i filmen. Det er via radioen at informasjonen kommer, hvor langt unna soldatene er, hva som kommer til å skje. Når samfunnsstrukturen brytes ned, ser mange sitt snitt til å tjene penger på ulovlige måter, og en av dem er bompenger. Maria må betale en gruppe opprørere for å få dra inn til byen. Gruppen med opprørere består hovedsakelig av barn og ungdom, bevæpnet til tennene. Men hun kjenner igjen en av mennene som sønnens gymlærer. Maria gir etter og får kritikk av regulære soldater etterpå. Bestikkelser fostrer korrupsjon, og de som betaler har et stort ansvar for at det blir sånn.

Hvorfor dreper Maria Vial svigerfaren sin? En teori kan være at hun dreper det hvite i seg selv, det som hindrer henne i å kunne være en fullverdig del av landet. Etter drapet er sivilisasjonen borte, kun det primitive står igjen. En annen teori kan være at hun tror han har drept Manuel.

Øyeblikket: Uten noen spesielt rasjonell forklaring er det en kort, kort scene som har gjort et sterkt inntrykk på meg. Manuel har barbert av seg alt håret og kjører motorsykkel etter rebellene. Han er desperat etter å bli akseptert av dem. Denne scenen er så god fordi den formidler så godt villskapen i Manuel som vi kan se i øynene hans og kroppsspråket for øvrig.

Lyd og bilde

På grunn av mye bruk av håndholdt kamera ofres noe av de tradisjonelt vakre utsnittene. Men når kameraet står stille ser vi at det er et godt bilde, med gode detaljer og presise farger. En litt todelt opplevelse med uryddig kameraføring samtidig som kvaliteten er til stede. Lyden er god, med en DTS-HD Master audio presentasjon. Det er først og fremst en dialogdrevet film, men samtidig er det mye stemningsskapende effekter sirkulerende rundt.

Ekstramateriale

New interviews with Denis and actors Isabelle Huppert and Isaach de Bankolé: Claire Denis er jo selv vokst opp i Afrika. Hun har meninger om hvor Afrika går, og hvordan de hvite som velger å bli skal tilpasse seg. De som vil leve i harmoni med svarte kan klare seg. De som fortsatt vil være ledere må innse at deres tid er forbi. Intervjuet er på 24 minutter. Isabelle Huppert beskriver sin oppfatning av Maria Vial i sitt intervju på 14 minutter. Maria føler at hun tilhører landet, ikke at landet tilhører henne. Hun vil bare at alt skal fortsette som før. Maria tenker ikke svart eller hvitt, hun behandler alle som likemenn. Hun er ikke nødvendigvis født der, men har slått dype røtter. Isach Bankolès intervjue varer i 13 minutter. Skuespilleren har faktisk relevant bakgrunn for å forstå karakteren. Han mener at The Boxer har blitt en myte, mye større enn han er i virkeligheten.

Short documentary by Denis on the film’s premiere at the 2010 Écrans Noirs Film Festival in Cameroon: I denne lille dokumentaren på 12 minutter følger vi Denis i forberedelsene til en visning på filmfestival i Kamerun. Vi ser en fransk kulturarbeider foredra om filmstøtte og vi får se grunnleggeren av filmfestivalen. Samtidig viser Denis oss steder hun husker fra hennes oppvekst i Kamerun. Hovedvisningen av filmen skal foregå i et konferansesener med dårlig utstyr. Hun ender opp med å gi dem en DVD av filmen til visningen. Det er fullt kaos en halv time før visningen, og den blir da også en katastrofe. Det var umulig å høre dialogen i filmen. Morsomt innblikk i filmfestivaltilværelsen i Kamerun.

Deleted scene: I denne lange scenen finner Maria eksmannen død i huset. Hun løper ut og blir omringet av ungdommer på motorsykkel. De oppfører seg truende og sirkler rundt henne.

Theatrical trailer: Fragmentert, gir hint om hva filmen kan handle om. Jeg er ikke sikker på hvor vellykket det er. Filmen er uansett uendelig mye bedre enn det traileren gir løfter om.

A booklet featuring a new essay by film writer Amy Taubin: Dette er et virkelig bra essay. Forklarende og skarpt. Det er denne typen essay jeg liker best. Det åpner opp filmen for meg, hjelper meg å forstå elementer i filmen. Strålende.