Naked Lunch

Naked Lunch (Criterion nr. 220)(Blu-ray)

NakedLunchBilde

USA – 1991 – David Cronenberg (farger)

En surrealistisk skriveprosess

Nivå 1 (uten spoilers)

Skadedyrbekjemperen Bill Lee har en kone som bruker insektpulveret som dop. Det gjør etter hvert Bill også og absurde saker begynner å skje. Etter at han skyter kona si i en Wilhelm Tell-lek må han flykte til Tanger i Marokko.

Nivå 2 (med spoilers)

Når fortekstene kommer elegant glidende inn fra siden, er det en hyllest til Saul Bass. Han er mannen bak fortekstene til Anatomy of a Murder av Otto Preminger. Jazzmusikken som ligger over skal minne oss om Beatbevegelsen, forfatterne, musikken og tiden. Filmen Naked Lunch er en miks av flere bøker, ikke bare Naked Lunch. Den tar også opp i seg episoder fra Burroughs eget liv. Bill Lee er et psevdonym Burroughs brukte.

William Burroughs var litt eldre enn de mest kjente Beatforfatterne som Jack Kerouac og Allan Ginsberg. Han fungerte som en mentor for dem. I filmen er Ginsberg og Kerouac portrettert gjennom henholdsvis Martin og Hank. Et eksempel på episoder fra virkeligheten som Cronenberg brukte, men som ikke sto i boken, er den famøse historien om da William Burroughs drepte kona si. I tillegg skildrer filmen det som om Ginsberg var til stede, men det var han ikke. En fuktig natt i en leilighet i Tanger hvor alkohol og narkotika fløt fritt endte med tragedie. Det var også en del våpen i leiligheten. Av noe uklare grunner setter kona et glass på hodet, og det ender med at Burroughs bestemmer seg for å skyte med glasset som blink. Derav navnet Wilhelm Tell-episoden. Han vet at pistolen hans går 2 knepp lavere enn siktet, men allikevel treffer han kona i panna. Var det et uhell eller var det en ubevisst og mørk vilje til stede her? Burroughs selv klarer ikke helt å svare, men slet med dette helt til han døde.

De som er litt mer innvidd i Beatkulturen vil vite at forfatteren Paul Bowles var en sterk inspirasjon for Beatforfatterne. I filmen er Tom Frost basert på Paul Bowles. Forholdet mellom Bill Lee og Tom Frost er preget av paranoia. Det sies at forfattere ikke har forfattere som nære venner. De er for redd for ideene sine.

Filmen er en surrealistisk reise fra start til slutt. Filmen legger vekt på skriveprosessen under narkotikamisbruk, men velger et ukjent stoff for å styre klar av forutintatte holdninger. Monstre dukker opp i Interzone, men behandles som den naturligste sak i verden. Snakkende skrivemaskiner, store insekter og tusenbein som svartebørsvare er del av omgivelsene. Bill Lee forsøker å skrive boken Naked Lunch, mens han også har begynt å bruke insektmiddelet i sprøyteform. Hallusinasjoner florerer, men vi vet aldri helt hva som er ekte og hva som er falskt. Og da er vel både Burroughs og Cronenberg fornøyd skulle jeg tro.

Filmen starter i New York, men vi får inntrykk av at Lee flykter til Tanger. Cronenberg hevder i kommentatorsporet sitt at Lee muligens aldri forlater New York, men at Interzone kun er en mental tilstand, eventuelt en miks av flere. Den skarpe iakttaker vil legge merke til hvordan Cronenberg dekorerer rom med både en amerikansk og marokkansk stil. Amerikansk jazz blandes med marokkansk musikk, som for ytterligere å presentere Interzone som en hybrid av to verdener.

Naked Lunch er ganske umulig totalt å tolke og forstå, slik boken er. Derfor vil jeg heller komme med stikkord til ettertanke og inspirasjon i resten av denne omtalen.

–          Cronenberg insisterer på at boken og filmen er komedier, som er morsomme på en skummel måte.

–          Det første Burroughs sjekket når han kom til en ny by var doptilgangen. Hvordan kommuniserte folk det, hvor foregikk salget?

–          Slåsskampen mellom de to skrivemaskinene kan tolkes som en kamp mellom forfatterne Burroughs og Bowles.

–          Joan er basert på Jane Bowles, kona til Paul Bowles. Cronenberg fant på forholdet mellom William Burroughs og Jane Bowles.

–          Aktiv skriving er en erotisk handling som viser noe fundamentalt ved forfattere. Det er tanken bak scenen hvor Lee og kona til Frost.

–          Burroughs sitt forhold til kvinner var kontroversielt. Det kommer til syne når han spekulerer i om de er fra en annen planet. Kanskje mente Burroughs dette.

–          Peter Weller var i et personlig helvete under innspillingen. Filmen hjalp ham ut av det.

–          Ginsberg og Kerouac besøkte Burroughs i Tanger i virkeligheten. Det skaper igjen usikkerhet om hva som virkelig skjer i filmen. Vi ve at de tre hjalp hverandre, og at alle tre trengte hjelp i forskjellige perioder.

–          Burroughs var så tungt inne i heroinmisbruk under skrivingen av Naked Lunch at han ikke visste at han hadde skrevet store deler av boken ferdig. Ginsberg hjalp ham å organisere boken.

–          Skrivemaskinen er forfatterens potens, eller evne som forfatter. Sluttreplikken i filmen, welcome to Anexia, betyr velkommen til ditt liv som forfatter.

Øyeblikket: Den grusomme kampen mellom skrivemaskinene. Den er så nådeløs, overraskende og sjokkerende at den er ubehagelig å se på. I tillegg skriker den angrepne skrivemaskinen med en kvinnestemme, som gir assosiasjoner til mishandling og voldtekt.

Lyd og bilde

Rett og slett fantastisk bra. Filmen har en del ekstreme nærbilder, og da kommer virkelig bluray til sin rett. Flotte fargetoner i hudfargen og skarpe detaljer gjør at personene er ekstremt til stede. Formatet er 1.85:1 og lyden er i DTS-HD Master Audio. Det er et aktivt surroundspor, med regn, kravling, biler, stemmer og banking fra alle høytalere. Subtilt, men veldig atmosfæreskapende.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring Cronenberg and actor Peter Weller: Dette er et godt kommentatorspor! Cronenberg er åpen og ærlig om sine intensjoner med å lage film og hvilke prosesser som gjøres. Han forteller små anekdoter om Burroughs som er interessante for oss som liker Beat-litteratur. Weller dukker opp i partier som fyller ut Cronenbergs kommentarer på en fin måte.

Naked Making Lunch, a 1992 documentary by Chris Rodley about the making of the film: Cronenberg mener at om man skulle ha filmatisert boken i sin helhet ville den ha kostet 500 millioner dollar, vært alle filmers mor og vært forbudt i alle land. Siden Cronenberg ikke er homofil ville han ha med flere kvinner i filmen. Det var ok for Burroughs som ikke la seg oppe i filmatiseringen. Denne dokumentaren på 49 minutter avsluttes med at Burroughs svarer på spørsmål om han angrer på noe han har gjort. ”Nesten alt”, svarer han.

Special effects gallery, featuring artwork and photos alongside an essay by film writer Jody Duncan: En veldig omfattende bilde- og tekstsamling om spesialeffektene. For de som er ekstra interessert i effekter må dette være midt i blinken. Grundig og fint presentert i slideshow.

Collection of original marketing materials: Som egentlig betyr trailere, TV-spots og en featurette. Traileren er på ett minutt og 40 sekunder. Burroughs stemme forteller om bokas mottakelse og at det nå er laget film av den. Traileren består stort sett av gamle bilder av forfatteren. TV-spots er egentlig bare fraksjoner av denne traileren. Det er også noen klipp fra innspillingen, som ikke gir noen mening i seg selv og bare varer i tre minutter. En featurette på seks minutter ble brukt som reklame, og er derfor ganske forferdelig. Seks minutter lang, med en elendig voice-over amerikansk stil, som dessverre ikke er ment som en parodi. Kjapp og overfladisk featurette.

Audio recording of William S. Burroughs reading from his novel Naked Lunch: I litt over en time leser Burroughs fra Naked Lunch. Jeg syntes det var tungt å følge med. Burroughs har en outrert og spesiell måte å lese på som gjør det hele utydelig. I tillegg er jo ikke boka av de lettest tilgjengelige. Det var et fint påfunn å stykke opp lesingen med små jazz- og blues-snutter.

Gallery of photos taken by poet Allen Ginsberg of Burroughs: Fine bilder med utfyllende kommentarer av fotograf Ginsberg. Tekstene er poetiske til tider, og gir bildene mer innhold. Fint galleri.

A booklet featuring reprinted pieces by film critic Janet Maslin, critic and novelist Gary Indiana, filmmaker and writer Chris Rodley, and Burroughs: Janet Maslin skriver godt om filmen og dens mening i et utfyllende essay. Hun viser til episoder som Cronenberg har brukt fra Burroughs eget liv som ikke er med i boken. Gary Indiana fokuserer på Burroughs og boken Naked Lunch. Her er mye grundig informasjon fra hans liv og litteratur. Chris Rodley sammenligner de to kunstnerne, regissøren og forfatteren. Fascinasjonen for virus, sykdommer og teknologi er bare en av flere tangeringspunkter mellom dem. På slutten av dette fyldige heftet kommer Burroughs selv til orde, i et personlig essay om prosessen rundt skrivingen av Naked Lunch og deretter filmatiseringen. Blant annet skriver han om sin reaksjon på scenen fra hans eget liv hvor han skyter sin kone i Wilhelm Tell-episoden. Heftet har dermed dekket omtrent alle aspekter ved filmen. Glimrende!