Autumn Sonata

Autumn Sonata (Criterion nr. 60)(Blu-ray)

Sverige – 1978 – Ingmar Bergman (farger)

Når demonene flyr

Nivå 1 (uten spoilers)

Evas mor skal endelig komme på besøk. Det er syv år siden de sist så hverandre. Moren er en vellykket konsertpianist, og det har tatt mye av oppmerksomheten hennes gjennom Evas oppvekst. Musikken har alltid kommet først, og Eva har fremdeles ikke helt bearbeidet det ferdig.

Nivå 2 (med spoilers)

Konfliktløsning på den skandinaviske måten. Små stikk i løpet av dagen, drikke seg full mot kvelden og ha et sjelvrengende oppgjør i fylla på natta.

Charlotte ankommer Evas hus med sedvanlig bravur. De to kvinnene overøser hverandre med forventning, komplimenter og entusiasme. Men vi aner tidlig at noe skurrer. Charlotte er ikke sen med å plassere seg selv som midtpunkt i samtalen, og når Eva forbereder middag har hun allerede noen spydige kommentarer om henne til sin ektemann Viktor. Men besøket skrider frem rimelig greit, helt til Charlotte får høre at hennes andre datter også bor der. Helena lider av en forferdelig sykdom som gjør henne bundet til sengen. Eva har tatt henne ut av et sykehjem for å pleie henne selv. Charlotte har ikke engasjert seg særlig i Helena og sykdommen, det virker som hun finner den frastøtende. Den kom også i veien for hennes karriere, og hun kjøpte seg ut av situasjonen med å plassere henne på et hjem. Men Eva trenger noen å overøse med kjærlighet og ta vare på etter at hun og Viktor mistet sønnen sin tidlig. Så det er mulig et litt delt motiv hun har for å ta vare på søsteren sin.

Charlotte reagerer med sinne over at hun har blitt lokket inn i en situasjon hvor hun må forholde seg til Helena, men hun klarer å snu om og virke hjertelig overfor Helena. Eva er ikke videre imponert uansett. Helena skal vise seg å være midtpunktet i konflikten mellom mor og datter. Eva går så langt som å anklage moren for at Helena er syk. I dette øyeblikket er filmen på det mørkeste, det mest håpløse og krasse. Charlotte bryter sammen og trygler om tilgivelse, men Eva har ingen å avse. Først når kvinnene har drukket og snakker sammen sent på natten kommer de rå følelsene frem, og motet til å framsi dem. Eva utviser et voldsomt raseri, hun er så sint at hun er på nippet til å angripe moren fysisk. Charlotte veksler mellom flere sinnstilstander og reaksjonsmønstre. Eva er ikke overbevist av noen av dem, og kanskje med rette. Charlotte går fra forsvar til resignasjon, offerrolle til kritiker.

Ingrid Bergmann protesterte sterkt mot ting som resonnerte med hennes eget liv. De ville hun ikke ha med i filmen. Ringreven Ingmar har likevel fått det med. Ingrid også har satt til side mennesker på grunn av sin karriere. Også Ingmar deler egenskaper med begge kvinnene, men mest med Eva ifølge ham selv. Mye av hans barndom speiles i Evas, med strenge og kjølige foreldre. Jeg tenker at han også har mye til felles med Charlotte. Ifølge journalisten Simon Hattenstone nærmest skrøt Ingmar til ham av at han ikke visste alderen på alle barna sine.

Filmen følger rytmen til et musikkstykke, og fargene speiler høstens palett. Ingrid Bergman spilte ikke selv i filmen, men ble kurset i å bevege fingrene riktig over tangentene. Charlotte er en kald mor, med lite omtanke overfor sin familie. Hun var aldri nok sammen med barna sine, og hun var utro mot sin mann. Kjærligheten hun hadde i seg ble nesten i sin helhet investert i musikken. Der er hun følsom og observant, og språket hennes inneholder store følelser når hun beskriver musikken. Eva forstår dette til slutt, og det står nå klart for henne hvor morens energi og kjærlighet forsvant.

Da filmen avsluttes, er det en sterk Charlotte vi ser på toget. Hun har kontroll, ingenting synes av den nedbrutte kvinnen som ble konfrontert av sin datter den natten. Men bak henne ligger to døtre forkrøplet. Den ene fysisk og den andre psykisk.

Øyeblikket: Eva og moren skal spille sammen, en mulighet for forsoning som skusles bort i sårede følelser og ukloke valg. Moren klarer ikke å være raus i omtalen av Evas spill. Vi legger også merke til at ordene moren bruker om musikken er mer lidenskapelige og følsomme enn de hun bruker om familien sin. Scenen vitner om konfrontasjonen som skal komme for fullt den natten.

Lyd og bilde

Et utrolig deilig, naturtro og behagelig bilde. Høstfargene er så godt gjengitt, detaljene er skarpe og kontrasten er akkurat riktig. Fra scenen hvor moren ankommer hvor man føler at man er tilstede på utsiden av huset, til de mørke, skyggelagte scenene innendørs. Bildeformatet er 1.66:1 og lyden er i mono. Lydbildet domineres nesten totalt av dialog, kun stykket opp med noe klassisk musikk. Lyden er upåklagelig, glassklar under replikkene og fyldig under musikkstykkene.

Ekstramateriale

Introduction by director Ingmar Bergman from 2003: Dette lille klippet er fra ”Bergman Island”, doumentaren om hans forhold til Færö. I den sitter dokumentarfilmskaperen og Bergman i hans lille kinosal og snakker om filmene hans. Han snakker litt om Ingrid Bergman, hvordan hun hadde forberedt seg til rollen og hvor krevende hun var. Klippet er på 8 minutter.

Audio commentary featuring Bergman expert Peter Cowie: Som vanlig et godt og autoritært kommentatorspor. Han sitter på så mye kunnskap om film at han med letthet kan holde interessen vår oppe gjennom en hel film. Litt om filmen, litt om menneskene, litt om omgivelsene og reaksjonene. Kjempebra.

The Making of “Autumn Sonata,” a three-and-a-half-hour program examining every aspect of the production: Dette er rosinen i pølsa blant ekstramaterialet, og det sier ikke lite siden det er en velbalansert og interessant utgivelse. Her får vi altså tre og en halv time som flue på veggen under innspillingen. Vi får delta på pressekonferanser, diskusjoner blant staben, innspilling, øving, osv. Dette er spennende, ekslusivt, ærlig og litt usensurert. Det er gripende å se Ingmar Bergman samtale med Ingrid Bergman og Liv Ullmann om hva som driver personene. Da Eva sier at Helena er syk på grunn av Charlotte, sier han at demonene flyr rundt dem og de ser ned i avgrunnen. Vi får også et inntrykk av hvordan Ingrid Bergman jobbet. Hun snakker hele tiden, kommenterer alle små ting, og det gjør forholdet til Ingmar anstrengt. Regissøren mente at hun hadde stått foran speilet og bestemt seg for hvordan hun skulle tolke rollen på forhånd. Resultatet var ifølge ham en grusom overspilling. Men dette ble rettet på, og resultatet har blitt glimrende. Alle som liker Bergman og film generelt vil like dette innsynet i filmprosessen. Anbefales veldig sterkt.

New interview with actor Liv Ullmann: Dette intervjuet er nytt og på 19 minutter. Liv husker tilbake og minnes spesielt hvordan Ingrid Bergman kritiserte manuset under gjennomlesingene. Det var ikke vanlig arbeidsmåte på en Ingmar Bergman-film, og såret ham veldig. Ullmann var sint på sin egen karakter, og mente hun burde tatt ansvar for sitt eget liv. Du kan ikke skylde på din mor for alt. Ikke når du er 40 år.

A 1981 conversation between actor Ingrid Bergman and critic John Russell Taylor at the National Film Theatre in London: Denne seansen varer i 40 minutter. Ingrid Bergman er sjarmerende og medievant. Hun forteller om sin karriere, sin vegring mot syvårskontrakter i Hollywood og sitt samarbeid med Rosselini. De fleste husker vel henne best fra Casablanca, og en del av intervjuet vies til denne filmen. Det var en vanskelig film å spille inn, siden manuset ikke var ferdig. Hun visste ikke hvem hun skulle elske eller hvordan filmen skulle slutte. Så hun prøvde å elske begge mennene like mye. Mot slutten blir Autumn Sonata diskutert, og nei, Ingmar og Ingrid er overhodet ikke i slekt.

Trailer: Bra! Mye følelser, stillbilder av mor og datter som skriker mot hverandre. Sparsom bruk av fortellerstemme, og dette fungerer godt. Nøkkeltemaet i traileren går på hvilke forventninger de hadde til hverandre. 2.30 min.

A booklet featuring an essay by critic Farran Smith Nehme: Strålende! Innsiktsfullt og konsentrert i tolkningen av filmen. Presise observasjoner gir rom for interessante konklusjoner. Hun også bemerker den fine fargepaletten Sven Nykvist bruker i filmen.