Insomnia

Insomnia (Criterion nr. 47)(Blu-ray)

InsomniaBilde

Norge – 1997 – Erik Skjoldbjærg (farger)

Norges enslige Criterionsvale

Nivå 1 (uten spoilers)

En ung jente blir funnet drept i en liten by i Nord-Norge, og den svenske etterforskeren Engstrøm blir hentet inn fra Sverige for å bistå. Han trenger å komme seg bort fra Sverige etter en skandale av noe slag. Han og etterforsker Vik flyr nordover og tar inn på hotell. Men Engstrøm er ikke forberedt på at det er lyst hele døgnet om sommeren, og begynner fort å slite med søvnmangel.

Nivå 2 (med spoilers)

Denne filmen er altså den eneste norske filmen i Criterion Collection til dags dato. Den er en meget verdig film, og vi får bare håpe at andre norske filmer kan følge etter. Selv kunne jeg godt tenkt meg Reprise og Oslo 31. august innlemmet i samlingen. Insomnia er en omvendt film noir kan man si, en film blanc, hvor lyset omslutter alt, og de mørke hemmelighetene blir vanskeligere og vanskeligere å skjule for lyset. Engstrøm ankommer Norge med en skandalehistorie fra Sverige, som noen på det norske politikammeret har fått snusen i. Han ble fersket i seng med et hovedvitne i en straffesak, og det er nok mye av grunnen til at han ønsker seg til Norge. Allerede her aner vi konturene av en mann som setter sine egne interesser over alt annet.

Etter at Engstrøm ved et meget forståelig uhell skyter og dreper kollegaen Vik, står han ved en korsvei. Han ville sikkert ha møtt forståelse for at han skjøt feil person i en så stressende situasjon og tett tåke. Problemet er at han ikke skulle vært bevæpnet i utgangspunktet. Engstrøm vet at det norske politiet ikke er bevæpnet, og som svensk politimann tar han med seg sitt eget tjenestevåpen. Det er dette han bruker da han skyter Vik, og senere finner Hilde Hagen en hylse fra denne pistolen. Morderens revolver har han funnet, og i en desperat plan vil han bytte kula som ble tatt ut av Viks kropp med en like deformert kule fra morderens revolver. Han skyter en schæferhund i en bakgate for å skape en slik kule. Ombyttingen av kulene går greit, og han er foreløpig berget.

Drapet på hunden er første tegn på at vi har å gjøre med en protagonist som ikke er all verden å samle på. En mann som begår en slik handling for å unngå å stå til ansvar, mangler grunnleggende empati. Flere situasjoner bekrefter dette bildet. Han ender på beslutningen om å plante revolveren hos en uskyldig tenåring og får ham siktet for drapet. Det gryende forholdet til hotellresepsjonisten, spilt av Maria Bonnevie, ender i katastrofe og det hun opplever som et voldtektsforsøk. Til slutt ser det ut som om den personen som forstår ham best, og som Engstrøm selv kan forstå, er morderen selv. Jon Holt, spilt av Bjørn Floberg er en psykologisk slu mann som klarer å komme under huden på Engstrøm. Holt drukner under en konfrontasjon mellom dem, og Engstrøm er reddet. Men avslutningsbildet bekrefter inntrykket av at hans egen kamp mot demonene langt fra er over. Jeg ser ikke et godt liv videre for ham.

Ettersom nettene går uten at Engstrøm får sove, begynner virkelighetsbildet og beslutningsevnen hans å forvitre. På slutten av filmen er han redningsløst fortapt i en moralsk hengemyr, og så trøtt og desorientert at han knapt vet hvilken by han er i. En særdeles uklar kjøretur, glimrende filmet i høy hastighet og uklart bilde, viser oss hvordan Engstrøm selv opplever omgivelsene. Mangel på søvn kan være rusmiddel så godt som noe.

Insomnia er ikke et krimdrama først og fremst, da vi tidlig får vite hvem som er morderen. I stedet er det et psykologisk portrett av en manns moralske oppløsning og fysiske forfall. Det er ingen tvil om at søvnmangelen manifesterer seg i en fysisk ubalanse i kroppen som igjen påvirker psyken til Engstrøm. Den underspillende metoden som Skarsgård benytter seg av gjør oss mer involvert som tilskuere, synes jeg. En original og glimrende film, som vi skal være stolte av å ha fått frem i Norge.

Øyeblikket: Engstrøm tar med seg skoleeleven Frøya på en kjøretur for å få henne til å fortelle om offeret. Underveis ser vi hånden hans berøre det nakne kneet hennes, før den fortsetter opp under skjørtet. Frøya sitter rolig. Det er lite trolig at dette skjer i virkeligheten, men heller er en seksuell fantasi Engstrøm har. Uansett skaper det en urolig og ubehagelig stemning. Vi kan jo ikke være helt sikre på at det er en fantasi, og da er det ekstra ubehagelig at jenta ikke tør reagere. Scenen er filmet fra Engstrøms synsvinkel, vi ser aldri situasjonen på litt avstand som ville ha gitt oss mer sikkerhet i hvordan vi skal tolke det.

Lyd og bilde

1.85:1 bildet er basert på 4K, og bildet er upåklagelig. Filmen er stort sett badet i lys, unntaket er jakten i tunellen under båthuset. Detaljene er skarpe og imponerende, og nærbildene av ansiktene meget naturtro. Lys generelt gir oss skarpe bilder, så da er det ikke overraskende at Insomnia scorer høyt. Selv blåst opp på et stort hjemmekinolerret, er bildet nærmest perfekt. Lyden er også meget god. Det sildrer og skramler i høytalerne i et aktivt lydbilde. Musikken er stemningsrik og godt gjengitt. Lydformatet er 2.0 DTS-HD Master Audio.

Ekstramateriale

New conversation between director Erik Skjoldbjærg and actor Stellan Skarsgård: Hovedbeholdningen blant ekstramaterialet er samtalen mellom Skjoldbjærg og Skarsgård, hvor de fungerer både som intervjuere og intervjuobjekter. Ettersom temaene forandrer seg og intensiteten tar seg opp, skifter de sømløst på rollene. Skjoldbjærg studerte film i London, og det var der han møtte en student som hadde det man kan kalle grunnideen til filmen. Som student følte ikke Skjoldbjærg at han lærte så mye av lærerne, men skolen hadde et fantastisk filmbibliotek som han benyttet flittig. Han satte seg fore å se gjennom filmhistorien. Hva likte han og hvorfor? Filmer som Bad Timing og The Conversation inspirerte ham, samt regissører som Jean-Pierre Melville. Insomnia fikk sin identitet fra èn setning; ”Jeg får ikke sove, det kalles insomnia”. Under en fektekonkurranse som ble holdt i Tromsø forsto Skjoldbjærg hvor problematisk midnattssola kunne være for fremmede. Selv er han fra Tromsø og har aldri vært plaget av den. Skarsgård forteller at han synes at manuset var dårlig, men at det hadde en sterk ide om hva filmen skulle være. Floberg klarte å skape en sterk karakter fra en svak figur i manuset. Selv var Skarsgård inspirert av The Conformist. Hans Engstrøm viser ingenting, men har sterke følelser inni seg. Derfor måtte kameraet uttrykke desto mer. Lyset i bakgrunnen er flatt, det er ingenting som utheves. Gjenstander ble stadig fjernet. Kameraet og Skarsgård har ofte motsatte bevegelser, og musikken skaper noe annet enn spenning. Skjoldbjærg avslutter med en regiregel han følger ennå. ”Vær forsiktig med å lytte til råd om det går mot instinktet ditt”. Samtalen varer i 21 minutter.

Two short films by Skjoldbjærg: Near Winter (1993) and Close to Home (1994): Dette er to meget gode kortfilmer, som jeg er veldig fornøyd med at er inkludert som ekstramateriale. Det er ofte den eneste måten vi kan få sett tidlige arbeider fra en regissør på. Near Winter er et stillferdig og langsomt portrett av en gammel mann på en gård som er i ferd med å bli for syk til å kunne fortsette å bo der. Den gamle mannen spilles glimrende av Rolf Søder. En ung slektning, kanskje barnebarnet, dukker opp med sin engelske kjæreste og innser snart at det er noe galt med bestefaren. Det viser seg at han har korte perioder av blindhet, og de kommer hyppigere. Et anfall kommer mens han betjener vedkutteren. Som mange andre gamle menn avviser han å gå til legen. Filmen ender med at han går ut av bilen som skal kjøre han til legetimen, for å leve videre som han alltid har gjort. Close to Home foregår i London. En godt voksen mann tar seg av en overstadig ungjente som har blitt kastet ut fra et utested. Han forlater henne i nærheten av leiligheten sin, og overraskelsen er stor da han får besøk av politiet dagen etterpå. Det viser seg at jenta har blitt overfalt og voldtatt senere den natten. Han føler seg sterkt mistenkt, og etter hvert begynner han selv å bli usikker på om han kan ha gjort det. Alt dette formidles ved hjelp av et godt filmspråk, lite av mannens følelser sies rett ut. Da han til slutt blir sjekket ut av saken, reagerer han voldsomt og spytter politimannen i ansiktet. Politimannen ytret forbauselse over at mannen virket usikker på om han hadde gjort det. Vi blir aldri så emosjonelle som når det ligger en grad i sannhet i måten mennesker ser oss på.

Trailer: Rotete og uinspirert.

A booklet featuring an essay by critic Jonathan Romney: Godt essay med gode betraktninger. Han går inn på hvordan lyset er den dramatiske kraften i filmen, i motsetning til film noirs mørke. Romney setter også filmen i sammenheng med Sjøvall/Wahlø og nyere krimforfattere som Stieg Larsson og Jo Nesbø. Essayet er så nytt at det også inneholder betraktninger rundt TV-serien Broen.