Love Streams

Love Streams (Criterion nr. 721)(Blu-ray)

LoveStreamsBilde

USA – 1984 – John Cassavetes (farger)

Kjærligheten som en elv

Nivå 1 (uten spoilers)

Sarah og Robert er to mennesker som mangler noe vesentlig i livene sine. Vi møter Sarah under skilsmisseforhandlinger som ikke går hennes vei. Hun ser også ut til å ha problemer med å innse at ekteskapet er over og familien ikke er en familie lenger. Robert fyller både livet og huset sitt med unge kvinner, men virker tom og desillusjonert. De trenger begge å ta tak i livet sitt.

Nivå 2 (med spoilers)

Jon Voight skulle spille hovedrollen, men trakk seg to dager før innspillingen skulle starte. Det ytres at han ønsker å regissere filmen. Det ble ikke aktuelt for Cassavetes og derfor måtte Cassavetes selv spille hovedrollen. Det var neppe noe han ønsket med tanke på hvor syk han var. Han hadde fått beskjed om at han hadde kun fem måneder igjen å leve, og tilstanden hans medførte en voldsom kulemage. Den er ikke så synlig i filmen pga filmingen og kostymene, men tydelig å se i dokumentaren ”I am almost not crazy”, som medfølger. Det at dette skulle være hans siste film gjør noe med Cassavetes sin holdning til filmen. Manus skrives om kontinuerlig. Han måtte hele tiden forandre det slik at det passet til karakterene.

Love Streams fikk ikke mye PR og sirkulasjon. Den døde langsomt, uten å bli særlig sett. Gena Rowlands er en av de beste, om ikke den beste, skuespillerinnen i sin generasjon og spilte i fem av ektemannens filmer. Da er det et paradoks at hun ikke kunne være sikker på at prestasjonen hennes i det hele tatt ville bli sett. Nesten alle filmene til Cassavetes ble ignorert, slaktet og floppet på kino i USA. I Europa derimot var han høyt respektert. Det finnes et bilde av Cassavetes sammen med Kurosawa, Fellini og Bergman, som indikerer at han hadde en høy stjerne hos de beste regissørene. De så ham som sin likemann, og det med rette.

Ingen spilte inn film som Cassavetes. Han var kjent for mange tagninger og et enormt forbruk av filmruller. Økonomien var skral, og han måtte noen ganger bryte av innspillingen, gjøre en film som skuespiller før alle igjen kunne samles og fortsette innspillingen. Det kunne jo by på problemer da denne arbeidssituasjonen ikke var optimal eller tilgjengeligheten til gruppen var garantert. Det sier sitt at de nesten alltid fikk til å fullføre filmene. Når man jobbet med Cassavetes var man del av en stor familie. Ofte brukte de Rowlands og Cassavetes hus som studio, og dette huset var vært huset til mange ektepar i filmene. Huset har hatt hovedrollen i Faces, Minnie&Moskowitch, m.fl. Venner og familie ble hentet inn for å spille småroller. Den lille scenen som Diahnne Abbott fikk skrive i Love Streams lot han Peter Bogdanovich få regissere.

Sarah Lawson er for meg en kvinne som har jobbet hardt for å få det hun ønsker seg mest i livet, nemlig en perfekt familie. Den raser sammen foran øynene hennes. Hun har psykiske problemer og en ektemann som nå har innsett at han ikke orker mer. Alle hennes påfunn og beskyldninger har han hørt før, og blir ikke synlig overrasket under rettsmøtet. Vi kan forstå ham, for det ligger i luften at det har vært et krevende samliv. Også datteren virker sliten av moren. Da det endelige avslaget kommer, reagerer Sarah som hun ofte gjør når livet tynger for mye. Hun legger seg ned på gulvet, denne gangen på kontoret utenfor rommet der rettsforhandlingene foregår. Senere skal vi se at hun gjør det samme når hun føler at broren også glipper for henne, at han ikke får den kontakten med dyrene hun hadde håpet. Det skulle bli så fint for dem alle. Sarah virker nesten bipolar på meg. Hun er høyt oppe når hun handler alle disse dyrene, uten tanke på om de er velkomne, om de kan tas vare på eller passer sammen. Hun insisterer også på å skille Jim og hans hund fra hverandre, uten tanke på noen av dem. Når da dette idiotiske påfunnet strander, havner hun i den emosjonelle kjelleren med et dunk. Høyt oppe, langt nede, og uten gjennomtenkte handlinger. Sarah har mye bagasje i dobbelt forstand i scenen på flyplassen hvor hun forsøker å få hjelp til å frakte alt sammen. Hun ytrer at hun har mye bagasje og ingen som kan hjelpe henne. Dette gjelder i høyeste grad ellers i livet også. Hun står alene med problemene sine. Men hun har en bror.

Robert Harmon, hennes bror, lever ikke likedan, men har et like dysfunksjonelt liv. Utsvevende, mye festing og forskjellige kvinner. Da sønnen brått blir overlevert ham, må han motvillig gjøre et valg. Å bli presentert for alle disse kvinnene i farens hus, å måtte forholde seg til dem blir for mye for ham og han løper vekk. Det ser ut som om han trenger en bekreftelse fra faren om at han vil ha ham der. Først ser det ut som om Robert bare lar ham løpe, men så tar han motvillig bilen og kjører etter gutten. Og fra nå av forandrer han seg litt. Han sender alle kvinnene hjem, til og med sekretæren sin som han er veldig nær. Så vi kan tolke en vilje til forbedring her, men Robert klarer ikke å være lenge verken i lyset eller i mørket.

Han er et sammensatt menneske, Robert Harmon. Han gjør noe bra, mye dårlig, noe skummelt. Som protagonist i en film er han en vanskelig karakter, spesielt for dem blant publikum som trenger en person de kan identifisere seg med og holde med. Oppførselen hans mot Susan, innpåsliten for så å følge etter henne over en mørk parkeringsplass, gjør oss usikre på hva slags person han egentlig er. Han oppfører seg som noen som kunne ha begått et overgrep. Så har vi oppførselen mot sønnen. Robert tar han med til Las Vegas, planter ham på hotellrommet før han selv går på byen og ender opp med prostituerte. Han har på toppen av det hele null forståelse for at sønnen er oppskjørtet og vil hjem til moren. Pluss på at han gir åtteåringen både øl og sigaretter, så har du fasiten på en god far. For øvrig er ølen gutten drikker i filmen ekte øl, så Cassavetes var vel ikke så mye bedre selv her.

Det tar nesten en time før de to hovedpersonene møtes i filmen, og det tar enda lang tid før vi forstår at Robert og Sarah er søsken. Det er nok Cassavetes sin hensikt å utforske forskjellige typer kjærlighet uten at vi skal være helt klar over hvilken type det er snakk om. Den eneste gangen i filmen hvor Robert er oppriktig glad og omsorgsfull, er når han ser søsteren komme på besøk og når han pleier henne. Slik sett kan vi gi Sarah rett, at kjærligheten flyter og aldri tar slutt.

I sin dokumentar ”I am almost not crazy” og i kommentatorsporet til denne utgivelsen, insisterer Ventura på at Cassavetes flere ganger sa rett ut at denne filmen er en drøm, skildrer en drøm. Det er ting som tyder på at Cassavetes ombestemte seg underveis, og at det kan ha med dødsdommen han fikk av legene. For eksempel starter filmen med at Robert Harmon har en bandasje rundt hånden, som blir skadet senere i filmen. Nå er det ingen tvil om at det finnes flere drømmesekvenser i filmen, som balletten, Sarahs overkjørsel av eksmannen og latterscenen ved bassenget. Allikevel er jeg skeptisk til at hele filmen kan tolkes som en drøm, som Inland Empire av David Lynch.

Øyeblikket: Kaoset når Sarah kommer med to hester, en geit, en hund, høner, og fugler opp til brorens hus, som en gave. Disse skal gjennom huset. Hva tenker hun på? Uttrykket til Robert er ubetalelig. Sjåføren som hjelper henne med dyrene vet at dette er galskap, men hjelper resignert til.

Lyd og bilde

Veldig godt bilde i dagslys. Inne i Cassavetes mørke hjem og under mørkt regnvær blir det mer kornete. Men en god filmopplevelse også visuelt. Formatet er 1.85:1 og restaurert fra 2k. Lyden er mono og takler dialogen som er 90% av filmen godt.

Ekstramateriale

New audio commentary featuring writer Michael Ventura: Kommentatorsporet er av Ventura som også har laget dokumentaren som følger med utgivelsen. Han holder det gående på en imponerende måte og har mye å si, men allikevel er ikke alt like engasjerende. Han var tett på produksjonen, til stede i rommet under filmingen og med tilgang til alt som skjedde rundt selve innspillingen.

New video essay on actor Gena Rowlands by film critic Sheila O’Malley: Gene spilte i syv av filmene til ektemannen John Cassavetes. I denne 24 minutters dokumentaren får vi et intelligent innblikk i hennes karriere. Sheila O’Malley kommenterer via voiceover særtrekk med Rowlands sin stil og detaljer som vi kanskje ikke ville ha lagt merke til. Kjempefin og lærerik dokumentar og samtidig en liten hyllest til en av mine favorittskuespillere.

New interviews with executive producer and director of photography Al Ruban and actor Diahnne Abbott: Al Ruban har produsert mange av Cassavetes filmer. Det startet med Shadows og fortsatte med Faces, Husbands, Minnie&Moskowitc, Killing of a Chinese Bookie, Opening Night og Love Streams. Disse filmene hadde et fast, lite publikum. Det var vanskelig å skaffe penger til filmene, og lite lønn til skuespillerne. Canon støttet endelig Love Streams, og blandet seg aldri i det kunstneriske. Cassavetes arbeidet på en krevende måte, med noen ganger opptil 50 tagninger. Resultatet var at skuespillerne klarte mer enn de trodde var mulig. Alle var med. Genas mor og bror, Cassavetes sin mor, til og med Al Ruban selv. Han spiller skilsmisseadvokaten til Sarah. Ruban forteller at Cassavetes ringte ham to uker før han døde og de snakket lenge sammen. Cassavetes sa at når pressen spurte Ruban hvordan regissøren var, skulle Ruban svare: gå og se filmene! Intervjuet er på 18 minutter. Diahnne Abbott spiller jenta som må slite med en full og påtrengende Robert Harmon. Hun var vært med i flere filmer av Martin Scorsese, blant annet Taxi Driver. Der solgte hun godteri i kiosken på pornokinoen. I dette intervjuet på 13 minutter forteller hun at hun så på John og Gena som foreldre. De skapte en trygg og kjærlig atmosfære. Det var Diahnne selv som skrev den siste scenen sin i filmen, hvor hun oppsøker Robert og får nøstet opp forholdet deres.

Interview from 2008 with actor Seymour Cassel: Intervjuet handler hovedsakelig om vennskapet med Cassavetes og erfaringene med å arbeide sammen med ham. Cassavetes ble syk, men nektet å ta levertransplantasjon, samtidig som han nektet å kutte ned på røykingen og drikkingen. Han døde tidlig. 12 minutter langt intervju.

“I’m Almost Not Crazy . . .”—John Cassavetes: The Man and His Work (1984), a sixty-minute documentary by Ventura on the making of Love Streams: Som Cassavetes sine filmer er denne bakom-filmen-dokumentaren et avslørende og nakent dokument om prosessen rundt Love Streams. En svikt i indre organer hos Cassavetes gjør at væske ikke blir tatt opp i kroppen, men samler seg et sted. Magen står ut som en ballong, og han har fått beskjed om at han skal dø innen fem måneder. Han holdt ut i fem år til. På denne tiden forteller han at han ikke er interessert i nye filmer. Han synes det er mye ”fluff”. Han hater underholdning. Selv er han ensporet, han vil kun utforske kjærlighet på film. Alle hans filmer handler om det. Dette er en meget god dokumentar, og et fint tillegg til den ultimate Cassavetesdokumentaren ”A Constant Forge”, som er del av Criterions Cassavetesboks ”5 Films”.

Trailer: En varm, menneskelig og innbydende trailer.

A booklet featuring an essay by critic Dennis Lim and a 1984 New York Times piece on the film by Cassavetes: Et greit essay av Lim og fin tekst med Cassavetes, hvor han snakker som han alltid gjør. Like inspirerende hver gang, synes jeg.