Richard III

Richard III (Criterion nr. 213)(Blu-ray)

RichardIIIBilde

England – 1955 – Laurence Olivier (farger)

Vår misnøyes vinter

Nivå 1 (uten spoilers)

England siste halvdel av 1400-tallet. Edward IV blir kronet til konge av England, med hans bror Richard som tilskuer. Straks begynner Richard sin ferd mot å bli konge selv. Han tar alle midler i bruk.

Nivå 2 (med spoilers)

Dette er allment akseptert som Sir Laurence Olivier største rolleprestasjon, og det sier ikke lite. Han er også regissør her, i en av tre Shakespeareadapsjoner han regisserte. De andre to er Hamlet og Henry V, begge er i Criterion. Før så Olivier ned på filmmediet, men senere forsto han at han her kunne uttrykke seg på en annen måte.

Filmen starter med kroningen av Edward IV, som dermed har tatt kronen tilbake til York. The War of the Roses er begrepet som brukes om konflikten mellom Lancaster og York om hvem som skal ha kronen. Konflikten sies å ha startet med Richard II. Under kroningen snur vår Richard seg mot oss, publikum, men vi forstår snart at han ser på sin medsammensvorne, Duke of Buckingham. Deretter følger en panorering over alle Richards fremtidige ofre, hans bror Clarence, de unge prinsene, Hastings osv.

Olivier fletter inn materiale fra Henry VI i filmen, som viser at han ikke er redd for å ta de grep han mener er nødvendig. Det er ikke vanskelig å forstå om samtiden hadde funnet det kontroversielt. Egentlig var det Henry VI som var Lady Anns døde ektemann, men Olivier byttet slik at forførelsesscenen kunne foregå over kisten. Hun spytter på ham, deretter faller hun for ham. Det kan vi se i blikket hennes. Et annet grep han gjør er å forberede publikum på gammeldags og kunstig dialog ved å lage kunstig bakgrunn og kulisser. Olivier gjør også Clarence til en sympatisk karakter, selv om Shakespeare fremstiller han annerledes. London by har også blitt krympet, The Tower ligger like ved tronrommet i denne filmen.

Et pussig poeng ved filmen er at de eneste som viser tegn til samvittighet er leiemorderne Richard hyrer til sine skitne planer. De har også humor, noe som egentlig gjør dem enda mer brutale. Egentlig har ikke dette stykket en helt, eller man kan kanskje si at helten er skurken. Det er veldig uvanlig. Vi ser historien fra Richards synsvinkel, og slik sett identifiserer vi oss med ham. Men utover i filmen skyver han oss mer og mer fra seg. Første halvdel er han kløktig og dyktig, i andre del er han svak, usikker og paranoid, noe som gjør at vi mister respekten for ham.

Han er handlekraftig og utrolig hensynsløs i første del av filmen, før han blir konge. Filmens to deler starter begge med en kroning, den første delen med kroningen av Edward, den andre med kroningen av Richard. Han får sin bror drept i Tower og Hastings halshugget. Han har egentlig ikke myndighet til å få Hastings henrettet, men forsøker å få tillatelse av Londons borgermester i ettertid. Ved hjelp av listig renkespill har han isolert Hastings blant de andre i hoffet.

For publikummet på Shakespeares tid var fenomenet ”play within a play” et velkjent grep som de ikke hadde problemer med å forstå. Også i filmen brukes dette. Richard setter i scene en ”forestilling” da han må overbevise folkemengden om sin gode karakter. Han har geistlige ved sin side som bekrefter hans ydmyke holdning til makt, og Duke of Buckingham iscenesetter en overbevisningskampanje i forhold til Richard, som selvfølgelig ender med at han sier ja til å berge England og bli konge.

Historien om Richard III er en tradisjonell historie om vekst og fall. Etter å ha vunnet kronen, skifter fokuset hans til å beholde makten, og han blir mindre attraktiv for oss. Han blir svak, mistenksom og overtroisk. Etter hvert tar han tilbake initiativet, men er forvirret og gir motstridene ordre. Fargebruken i siste del av filmen, slaget på Bosworth Field, gir oss subtile hint om hvordan dette skal ende. Klesfargene til soldatene i de forskjellige armeene er nøkkelen. Richards motstandere er kledd i brunt/grønt, fargene til naturen rundt. Dette symboliserer at deres leder er en naturlig/rettmessig konge. Richard derimot er ofte kledd eller forbundet med rødt, som symboliserer blodige tanker og handlinger. Richard og Richmond møttes i kamp på Bosworth Field, hvor Richard til slutt dør. Han var ingen feiging, og det er her han ytrer de berømte ordene: ”A horse! My kingdom for a horse”.

Olivier får oss til å identifisere oss med Richard i første del, og gjenkjenne ondskapen vi alle deler. Men i andre del bør vi frastøtes av ondskapen hans. Vi vet ikke om Richard III drepte prinsene, men det ble funnet barneknokler i Tower 200 år senere. Noen eksperter mener at Henry VII er en mer sannsynlig morder, siden han hadde mer å tjene på at de forsvant.

I Richard III er Oliviers rolleprestasjon så god fordi han hadde en spesielt utpreget forståelse av ord og setninger. Jeg må si at han har en unik evne til å la Shakespeares ord flyte, en rytme som ikke er alle forunt. Laurence Olivier har her laget en glimrende film, og bevist at han er en habil regissør. Som skuespiller hadde han et stort register og stor variasjon i roller. Han trente opp lungekapasiteten og filte ned tennene for å bekle roller. Det kalles å være dedikert.

Øyeblikket: Richard og Duke of Buckingham har vært tett knyttet gjennom renkespillet, og Richard har fått uvurderlig hjelp og støtte fra sin medsammensvorne. Derfor er det sjokkerende å se hvor kynisk og skruppelløs Richard er i sin behandling av ham. Straks støtten fra folkemengden er sikret med Buckinghams hjelp, demonstrerer Richard sin sanne natur ved å strekke frem hånden og forlange at hans hånd blir kysset. I knelende posisjon selvfølgelig. Han har nå kronen innen rekkevidde, og trenger ikke Duke of Buckinghams hjelp i like stor grad. Nå starter prosessen med å fryse ut ham, slik at han selv kan ha all kontroll. Det fascinerende er hvor fort Richard omstiller seg fra en tilstand til en annen, og hvor enøyd han er i sin jakt på kronen.

Lyd og bilde

Helt og absolutt perfekt bilde. Man trenger ikke engang ta i betraktning at filmen er 59 år gammel. Det er rett og slett så godt i seg selv. Storslagent format, gnistrende farger, dybde som imponerer og skarphet av en annen verden gir en kjempeopplevelse. Lyden er også kjempefin. Dialogen er tydelig, som den må være i en Shakespeareadapsjon. Effektene fra slagscenene er også klare og med godt trøkk. Lyden er i mono, men er skikkelig fyldig. Bildeformatet er 1.66:1.

Ekstramateriale

Audio commentary by playwright and stage director Russell Lees and John Wilders, former governor of the Royal Shakespeare Company: Disse to særdeles informerte Shakespeareeksperter veksler på å snakke, slik at de har store bolker hver. Dette fungerer godt. Her er det mye lærdom, gode tolkninger og interessant bakgrunnstoff.

Interview with actor Laurence Olivier from a 1966 episode of the BBC series Great Acting, hosted by theater critic Kenneth Tynan: Det første som slår meg er hvor annerledes intervjusituasjonen var den gangen, på 60-tallet. Tynan røyker og fingrer både med øreflipper og lepper under intervjuet. Ikke at han er nervøs, men jeg antar slike distraherende bevegelser er noe moderne programledere har fått streng beskjed om ikke å gjøre. Ellers er dette en veldig fint og åpent intervju. Olivier snakker kronologisk om karrieren sin. Han sier i forbindelse med Macbeth at man ikke kan spille ham godt som 27 åring. Man kan vise følelsene og fremføre replikkene, men are til en viss grad. Man trenger livserfaringen som kommer med alder for å takle en så enorm rolle. Macbeth er en tragedie først og fremst i hjemmet. Straks han ser den første heksa vet han hva som vil skje. Kvinnen forstår det ikke. En person har oppadgående kurve og en har nedadgående. Mye av intervjuet dreier seg om Richard III, og Olivier røper at han modellerte Richard etter den store stygge ulven, kombinert med stemmen til Jed Harris, en østerriksk-amerikansk teaterprodusent og -regissør. Dette strålende intervjuet er på 48 minutter.

Gallery of behind-the-scenes and production stills and posters, accompanied by excerpts from Olivier’s autobiography, On Acting: Olivier isolerte seg i to uker for å finlese stykket og legge av seg faktene han hadde utviklet under teaterforestillingen. Disse var nødvendige på en scene hvor publikum satt 50 meter unna, men fungerer dårlig på film.

Twelve-minute television trailer featuring footage of Olivier, producer Alexander Korda, and other cast and crew: Veldig lang trailer, men den er engasjerende nok. Klipp fra filmen og filmstudioet samtidig. Så dette er ikke en standard trailer, men mer en featurerette.

Restoration demonstration hosted by director Martin Scorsese (single-DVD and Blu-ray only): Det er så fint å se Martin Scorsese uttale seg om emner som restaurering av film. Han er så lidenskapelig og oppriktig engasjert i dette. Her viser han oss forskjellen på filmen før og nå, og det gjør at vi setter ekstra stor pris på jobben som er gjort. 8 minutter lang demonstrasjon.

Original theatrical trailer: Filmtraileren er tradisjonell og god, på tre minutter.

Hefte: featuring a new essay by film critic Amy Taubin: Dette er et virkelig godt essay. Hun går dypt inn i tolkninger, og forklarer ting jeg ikke hadde tenkt på. Forbilledlig.