The Unbearable Lightness of Being

The Unbearable Lightness of Being (Criterion nr. 55)(DVD)

USA – 1988 – Philip Kaufman (farger)

Valg av tilværelse

Nivå 1 (uten spoilers)

Tsjekkoslovakia 1968. Prahavåren. Sovjetunionen er på nippet til å innvadere landet og spenningen er høy i dagliglivet. Tomas er hjernekirurg og skjørtejeger. Tereza er kvinnen han forelsker seg i og Sabina er elskerinnen hans gjennom flere år. Vi følger trekløveret gjennom invasjonen og i tiden etter. Filmen gir et bilde av et land i endring og hvordan det er å leve bak jernteppet.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen er basert på en roman av Milan Kundera, som nå nettopp er ferdiglest. Det var en kjempeopplevelse som herved anbefales alle. Visse elementer og temaer er droppet i filmatiseringen, som noen av de meget interessante filosofiske betraktningene og en noe ubestemmelig fortellerstemme. Kundera sa de kunne gjøre hva de ville med filmen, han var selv veldig opptatt av film og underviste i film på et universitet i Frankrike. Denne friheten bruker regissør Kaufman til fulle, og forandrer for eksempel drømmene fra romanen til hallusinasjoner i filmen.

Dette er en lang film, med en spilletid på nesten tre timer. Det kler filmen veldig godt, storslagen som den er i tema. Samtidig som den diskuterer hva kjærlighet er, følger den et land i krisetid. Dubcek forsøkte å innføre sosialisme med et menneskelig ansikt, men fikk bare 8 måneder før Sovjet så seg lei. Invasjonen var et faktum

Da invasjonen kom, delte en snartenkt filmprofessor ut kameraer og film til sine dokumentarfilmstudenter og sa: ”Gå ut og film, dette kan være starten på 3.verdenskrig for alt jeg vet”. Disse filmrullene ble smuglet ut av landet av utlendinger som forlot Tsjekkoslovakia i kaoset som fulgte. Dette er bakgrunnen for at Tereza i boken og også i filmen drar ut på gaten og filmer russerne. Senere må hun se at bildene hun har tatt identifiserer borgerne som samlet seg på gatene i protest. Bildene blir brukt i stikk motsatt hensikt enn hun hadde tenkt og er et sjokk for henne. Kaufman spilte inn scener i sort/hvitt i Lyon og klippet disse sammen med dokumentarklippene fra den tiden som han har fått tak i.

Tomas og Tereza møtes første gang på et spa i en by hvor Tomas skal operere. Tereza kaster seg ut i et basseng og forstyrrer to sjakkspillere som spiller i vannet. Sjakkbrettet flyter oppå vannet, men bølgen hun lager gjør at den svarte kongen velter. Denne kongen er et symbol på Tomas, som fra nå av forandres. I kaoset som en invasjon er forsøker våre tre hovedpersoner å manøvrere. Trekantdramaet mellom Tomas, Tereza og Sabina utvikler seg ikke som andre slike forhold ofte gjør på film. Tereza og Sabina blir venner og lærer av hverandre. Det er et øyeblikk hvor Tomas blir den utenforstående i gruppen, selv om han er deres felles kontaktpunkt.

Nietzsche sa at alt gjentar seg uendelig. Hva betyr det for vårt syn på det livet vi skal leve? Gjør det livet mer eller mindre betydningsfullt? Hvis vår handling skal repeteres i det uendelige, er det da viktigere at den er riktig? Eller er det slik at hvis vi bare har et liv, vil alt være mye mer viktig? Vi kan knytte Tomas opp mot den første retningen, mens Tereza nok tilhører den andre. Hun ser viktigheten av å leve et meningsfylt liv i det ene livet vi har. Hun vil at hennes tilværelse skal ha tyngde. Hun klarer ikke lettheten, tomheten, det overfladiske som ligger i at handlinger ikke har noen tyngde. Tomas derimot er viet til et liv i letthet. Han søker meningen i den lille detaljen som skiller en kvinne fra en annen, som gjør en kvinne unik, og han søker den i sexlivet.

På en dans før invasjonen ser vi opportunistene feste. Stemningen er preget av letthet, men etter invasjonen er det tungheten som rår. Mennesker går rundt med paraplyer og vi ser sjelden ansiktene på de menneskene som beskytter seg med paraplyer. Regissør Kaufman viser oss kontrastene mellom tiden før og etter invasjonen. Vi husker trappa hvor unge mennesker ler og spiller gitar. I en senere scene er den trappen tom, bortsett fra to menn i lange frakker. De er sannsynligvis hemmelig politi og minner oss om figurer fra en Kafkaroman.

Filmen og boken gir oss et nedslående men allikevel presist bilde av hvordan mennesker forandrer seg under et totalitært styre. Den samme mannen som oppmuntret Tomas til å skrive artikkelen om som knytter opportunistene til Ødipusmyten, er etter invasjonen den som forsøker å få ham til dementere artikkelen. Legen Jerzy som var en seksuell voyeur og tok del i Tomas sine erobringer fra et tilskuerståsted, har etter invasjonen blitt en politisk voyeur. Han vet nesten mer enn Tomas selv om hans situasjon og bekrefter oppfatningen om at privatliv nå er en saga blott.

Hvor intrikat myndighetene kunne jobbe, kommer frem i det komplekse nettet som spinnes rundt Tereza. Hun jobber i en bar, og en kveld må hun nekte en ungdom servering. En mystisk mann, spilt av Stellan Skarsgård, hjelper henne. Etter episoden med ungdommen forsøker en eldre mann å sette henne fast med falske beskyldninger om servering av mindreårige. Den mystiske ingeniøren Skarsgård hjelper henne igjen. Det hele ender med at hun innleder et kortvarig forhold med ham, muligens bare en natt. Senere forstår hun at alt var skuespill med tre aktører og en fotograf i leiligheten til ”ingeniøren”. Nå har myndighetene noe på henne, noe hun frykter skal komme ut og hun er kuet.

Kaufman liker godt å bruke speil, noe som er tydelig i scenen med Sabina og Franz foran speilet. Speilet skaper intimitet når vi ser dem bakfra, men samtidig kan vi se ansiktsuttrykkene deres og dermed reaksjonene deres. Franz rører Sabina til tårer da han går fra sin kone for henne, men samtidig vet hun at hun må dra fra ham nå. Hans åpenhet tiltrekker, men hans naivitet feller ham. For Sabina har ingen regler i kjærlighet.

Tomas, som jakter sex og ikke kjærlighet, skiller kraftig mellom de to. Han vil nesten til det siste hevde dette standpunktet i diskusjoner med Tereza. Sabina er sex, mens Tereza er kjærlighet i filmen. Tereza er tyngde, Sabina er letthet. Sabina trenger bare sex og frihet fra et forhold, mens Tereza trenger en venn og trygghet i tillegg. Filmen hevder at sex og humor er fristed fra politikken. Man er fri fra politikk når man har sex, og når man ler er man på et fristed fra påvirkning.

Det er en sterk sekvens mot slutten av filmen, da Karenin skal få giftsprøyten. Kaufman forteller at alle til stede under innspillingen gråt. Allikevel vil jeg si at denne passasjen i boken er enda mer kraftfull og noe av det sterkeste jeg har lest. Hendelsen er altså hjerteskjærende både i bok og film. Litt etter dette får vi se Sabina som nå bor i USA motta et brev med dødsbudskapet om Tomas og Tereza. Resten av filmen blir da en oppbygging til bilulykken vi vet skal komme. Dette grepet gjør boken mye tidligere, men på film mente Kufman at det ikke måtte avsløres for tidlig. Et annet grep som ikke fungerer på film slik som i en bok, er å gi oss en mening tidlig og så gjenta denne senere i utbrodert form. Dette fungerer absolutt i boken, men Kaufman mente det var helt umulig i filmen.

Hvis jeg skal oppsummere med tanke på tittelen, vil mye av kjernen ligge i en spesiell sekvens. Tomas og Tereza er i Sveits, og Tereza er klar over at Tomas har flere elskerinner. Hun velger plutselig å dra tilbake til Praha. Tomas finner seg selv i en situasjon hvor han er fri og lett, men han kan etter hvert ikke utstå denne lettheten. Han må være sammen med henne og drar tilbake til Praha, og nå uten mulighet for utreise igjen. Han søker tyngde i tilværelsen. Han takler ikke lenger tilværelsens uutholdelige letthet.

Øyeblikket: Sabine og Tomas skaper filmens flotteste scene. Det er en dampende erotisk scene hvor Lena Olin i rollen som Sabina bare er iført undertøy og bowlerhatt. Tomas utfordrer henne til å bevege seg i forhold til et speil, og resultatet er en elegant, stilfull og erotisk scene uten like. Aldri har det forslitte uttrykket ”Less is more” passet bedre. Sabine er mer erotisk med undertøy på enn mange andre filmikoner er nakne. Her slår Kaufman et slag for antydningens kunst, og scenen er en seier for det smakfulle og subtile i kontrast til det plumpe og vulgære. En bowlerhatt blir aldri det samme igjen..

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.85:1. Dette er en gammel Criterionutgivelse, nr 55 av en serie som nå har kommet opp i ca 750. Bildet er litt svakt og noe hakkete i bevegelse. Det er til tider også litt uskarpt. Lyden er ok.

Ekstramateriale

Audio commentary by director Philip Kaufman, co-writer Jean-Claude Carrière, editor Walter Murch, and actor Lena Olin: Selv om dette er en i overkant slank utgivelse hva ekstramateriale angår, føles det ikke som noe savn når man får servert et så bra kommentatorspor. Her er ingen tilbakeholdenhet i opplysninger hva budskap gjelder eller tanker og valg man tok under produksjonen. Kaufman diskuterer villig vekk hvordan han tenkte under innspillingen og skuespillere som Lena Olin deler sine tanker om hvordan hun fikk frem den Sabina hun ønsket. Olin møtte aldri modellen for Sabina, en kunstner hvis bilder er Sabinas bilder i filmen. Olin føler at det var fint de ikke møttes, da det ville ha lagt begrensninger på hennes tolkning av Sabina. To andre deltagere fyller ut historien bak filmen med informasjon og refleksjoner som Kaufman og Olin ikke dekker.

Hefte: Essay by Michael Sragow: Et kort, men allikevel opplysende essay om filmen. Sammen med kommentatorsporet er det beholdningen av ekstramateriale i en sjeldent tynn utgivelse fra Criterion.