A Master Builder

A Master Builder (Criterion nr. 762)(Blu-ray)

AMasterBuilderBilde

USA – 2014 – Jonathan Demme (farger)

En kunstner som må lære seg å dø

Nivå 1 (uten spoilers)

Byggmester Solness er en selvlært mann, uten formell arkitektutdanning, men med stor suksess. Han har fått sin gamle arbeidsgiver og hans sønn til å arbeide for seg, og slått seg stort opp med spisse albuer. Nå har han blitt syk. Det har også den gamle arkitekten Brovik, som ønsker at sønnen hans skal få en sjanse til å vise hva han duger til som arkitekt. Han vil ikke dø uten å ha fått sett at han klarer seg.

Nivå 2 (med spoilers)

Da jeg startet med å fordype meg i denne filmen, leste jeg Ibsens Byggmester Solness først. Det er et innfløkt skuespill selv om handlingen i og for seg virker oversiktlig. Utfordringen ligger i latente utsagn og symbolbruk. Det er Hildes ankomst som virkelig setter i gang handlingen i stykket, og det er tatt med inn i filmen. I det hele er filmen veldig tro mot stykket, med en vesentlig forskjell. I stykket er byggmesteren i en mye bedre helsetilstand enn han er i filmen. Her ligger han på et rom, koplet til mye avansert utstyr og med flere sykesøstre til stede. Vi kan få inntrykk av at han ligger på sitt dødsleie. Mens han snakker med doktor Herdal sier han at det snart vil komme noen unge mennesker som banker på døren og ber ham om å tre til side. I det øyeblikket hører vi noen banke på en dør, og Hilde ankommer. Byggmesteren spretter opp fra sengen, alle slanger er plutselig koplet fra og han ønsker henne velkommen.

Her skjer det et brudd med stilen i filmen, og dette er en nøkkelscene. Sett i sammenheng med det faktum at en av sykesøstrene spilles av hun som spiller Hilde, er det nærliggende å tolke dette som nå skal komme som en drøm eller en limbofase for et menneske som skal dø. Det vi ser videre i filmen er Solness akseptering av døden, eventuelt hans ønske om et annet liv. Jeg fikk sterke assosiasjoner til ”Jacob’s Ladder”, en film hvor en amerikansk soldat i Vietnam er dødelig såret og vi følger hans glidning inn i døden. Det er ingenting i Ibsens stykke som åpner for denne tolkningen, så dette er et filmatisk grep som har blitt tatt. Gregory sier i ekstramaterialet at filmen handler om en kunstner som må lære å dø. Er da Hilde Døden i en innsmigrende forkledning? Er det derfor Aline til å begynne med stritter imot henne, før hun på slutten omfavner henne da hun forstår at sin ektemanns død er uunngåelig?

Byggmester Solness er en hard mann som nekter å gi sin langvarige forretningspartner Brovik en siste oppmuntring. Brovik ønsker å se sin sønn Ragnar få prøve seg som arkitekt. Solness avviser dette, siden han er redd for å miste Ragnar og dermed Kaya fra staben sin. For å holde på henne har han oppmuntret hennes tilnærmelser, selv om han ikke har noen interesse av henne slik sett. Han rettferdiggjør effekten dette forholdet har på Aline med en søkt begrunnelse om at han fortjener forakten fra Aline. Det at han urettmessig beskyldes av Aline for utroskap, gjør at han betaler for brannen som i effekt tok deres to sønner av dage. Dette kan bare betales med lykke, ikke bare hans, men også andres.

Ibsens brevsamling har avdekket at han som 61-åring hadde en affære på et visst nivå med en 18-årig jente. Brevene er intense og viser hengivenhet fra begge sider, men plutselig opphører dette forholdet. Da Ibsen ble spurt senere av en venn hva Byggmester Solness handlet om, svarte han at det handlet om en jente som så det som sport å ta menn fra deres koner, som en rovfugl. Så dette er en tolkning av stykket som er valid, selv om det blir noe problematisert i filmversjonen.

Julie Hagerty, som spiller Aline, er kjent for sine komedieroller. Her viser hun at hun er strålende i tunge karakterroller, og gjerne kunne ha tatt store roller i filmer som Long Day’s Journey into Night og Death of a Salesman. Hun ser virkelig ut som en kvinne med et plaget sinn.

Øyeblikket: Det må bli da Solness står opp fra sykesengen, uten slanger og slikt tilkoplet. Det bryter med realismen som har vart opp til da, og signaliserer en løsere tilnærming til historien. Huset åpnes opp, og vi forstår at vi ikke er på et sykehus. Scenen har et element av drømmesekvens, men subtilt. Meget elegant og neddempet utført.

Lyd og bilde

Formatet er 2.35:1. Lyden er 5.1 DTS HD. På alle måter et godt bilde. Det er jo en flunkende ny film, så det må vi kunne forvente. Handlingen foregår stort sett innendørs, i et nydelig hus kledd i duse farger. Når det dukker opp kraftige farger, gjengis de vibrant og fyldig. Detaljer og skarphet er også godt gjengitt. Dette er en 100% dialogdrevet film, og lyden er klar. Noen ganger opplever vi en kakofoni av stemmer, spesielt i første scene, og det er rikt formidlet.

Ekstramateriale

New interview with director Jonathan Demme, stage director–actor André Gregory, and writer-actor Wallace Shawn, conducted by film critic David Edelstein: I dette 33 minutter lange intervjuet får vi høre om hvordan filmskaperne jobber. De har alltid en kaotisk start på filmingen. De sitter ikke ned og diskuterer stykket, men starter straks med å filme. I dette tilfellet er det et merkelig stykke de har valgt, som ingen helt forstår. Det ble laget i Ibsens tredje fase, hvor han utforsker det åndelige i stor grad. Jonathan Demme hadde sett teaterstykket deres, men forsto ikke alt. Derimot følte han det. Han så hvordan Gregory brukte energi i regien av skuespillerne. De hadde satt opp stykket i 14 år. De er ikke de samme menneskene nå som da de startet. Da var Gregory mest opptatt av hva stykket sa om det å være ektemann, nå er han mest fokusert på det Ibsen sier om døden.

New conversation between actors Julie Hagerty and Lisa Joyce: Det blir sagt her at Wallace og Gregory ventet i 17 år på å finne den som skulle spille Hilde, og at de fant henne i Lisa Joyce. Hun veksler selv mellom å oppfatte Hilde som manipulerende ung kvinne og en ekte og fin kjærlighet for Solness. Eller rettere sagt, hun mener at Hilde er begge deler, halvparten av tiden det ene, halvparten av tiden det andre. Denne samtalen varer også i 33 minutter, og gir oss fine betraktninger på stykket. Her får de to kvinnelige hovedrollene utdype hva de mener er motivasjonen til de to rivalene.

New program featuring Gregory, Shawn, and their friend the author Fran Lebowitz in conversation: Dette intervjuet på 53 minutter er hovedbeholdningen blant ekstramaterialet denne gangen. Fran Lebowitz er forfatter og kjent for mange gullkorn. Hun er en sitatvennlig dame. Samtidig er hun røff og har mange liksom-tøffe uttalelser, som egentlig føles noe oppbrukt. Hun er veldig svart-hvitt i dette intervjuet også, og som intervjuer kommer hun med vel så mange meninger som filmskaperne. Hun og Gregory er enige om at teater er forferdelig kjedelig. Selv om Gregory elsker å regissere teater, hater han å gå på teater. Wallace oversatte selv dette stykket. Når det gjelder samarbeidet mellom de to, sier Gregory at han best liker de som skriver som han selv. Da han fant Wallace forsto han at han måtte holde på ham. De ser på skuespill som en søken etter sannhet, mens Lebowitz ser på skuespill som lyving.

Trailer: 2 minutter og 13 sekunder lang. Elegant og bra.

An essay by film critic Michael Sragow: Meget godt essay som begir seg inn på mulige tolkninger av filmen og Ibsens stykke. Det trekkes frem at grepet med å forandre tittelen fra tidligere The Master Builder til A Master Builder åpner stykket opp.