Limelight

Limelight (Criterion nr. 756)(Blu-ray)

LimelightBilde

USA – 1952 – Charles Chaplin (svart-hvitt)

En sentimental reise

Nivå 1 (uten spoilers)

En forfyllet og avdanket komiker (Charlie Chaplin) får sitt livs oppgave da han redder en ung, vakker kvinne (Clare Bloom)fra selvmord. Gjennom hans overbevisning av henne om at livet er verdt å leve, løfter han seg selv også. Sammen satser de på sine karrierer som ballettdanser og Vaudevilleartist på nytt.

Nivå 2 (med spoilers)

Chaplin er ikke fremmed for å omfavne det sentimentale, men mer i Limelight enn hans andre filmer. Tidligere kan han ha sterkt emosjonelle scener eller klimaks, men i Limelight ligger sentimentaliteten som et grunnelement gjennom hele filmen. Og det er egentlig helt greit. Limelight er en fin film som skildrer en type kjærlighet og omtanke på en vakker måte, stilt opp mot omverdenens fordommer. Chaplin er en mester i å manipulere publikums følelser, og når han gjør det på denne måten blir jeg jammen med jeg også.

Kort om handlingen: Calvero, en avdanket komiker som engang var en stor stjerne, kommer hjem etter en fuktig kveld på byen. Han lukter gass i oppgangen, og sparker opp døren til en av leilighetene. Han hindrer dermed at den unge kvinnen der klarer å fullføre selvmordet sitt. Han bærer henne opp på sitt rom, og etter legens formaning pleier han henne i ukene fremover. Hun er en ballettdanser med stort potensiale, og Calvero får henne ”på bena igjen” i dobbelt forstand. Hun har en innbilt lammelse i bena, og ved hjelp av samtaler får de bukt med det. De blir forelsket i hverandre, og til tross for aldersforskjellen og hans motvillighet blir de et par. Men under øvinger til et stykke møter hun sin gamle kjærlighet igjen, en komponist på sin egen alder. Calvero forsøker å koble dem, men hun påstår hardnakket at hun elsker Calvero. Andre ser hennes kjærlighet som lojalitet og takknemlighet til den eldre mannen som hjalp henne. I løpet av filmen skal de flere ganger hjelpe hverandre. Men til slutt knekker Calvero ryggen under en forestilling og dør mens han ser henne danse så vakkert som hun aldri har gjort før.

Dette er en film som har mye til felles med måten Chaplin lagde film i Monsieur Verdoux. Komplekse hovedpersoner, med sjarm, laster og godhet. Monsieur Verdoux var en mann som gjorde mye ondt, men som også var sjarmerende. Calvero er avdanket og drikkefeldig, men han har et hjerte av gull og legger mye innsats i å få Theresa vekk fra selvmordstanker og deretter i gang med dansen igjen. Disse karakterene er langt unna The Tramp, og filmene er mer alvorlige.

Calvero er en figur man må bli glad i. Vi ser selv at stykkene hans er litt utdatert, og vi ser publikums respons. Det må være meget vanskelig, om ikke umulig, å forandre stil når man har gjort sine ting så lenge og vært en stjerne på sitt felt. Kontrasten mellom Calvero når han forbereder seg til opptreden og når han er med Theresa, er stor. Det er i disse scenene jeg synes å få et glimt av kanskje den virkelige Chaplin. Han klarer å formidle en stor varme i disse øyeblikkene, og virker som en mild mann. Jeg er selvfølgelig klar over hans perfeksjonisme og tøffhet på settet, han innehar vel fremdeles verdensrekorden i gjentatte tagninger fra City Lights. Men allikevel er det noe spesielt her, i disse øyeblikkene, som er vanskelig å sette fingeren på.

Det er umulig å la være å se denne filmen som en allegori for Chaplins eget liv. Etter slakten av Monsieur Verdoux og han nedadgående popularitet i USA, følte han seg forlatt og parkert. Calvero er deprimert og har tydd til flasken for å takle tilværelsen. Han tilhører en Vaudevilletradisjon, som var gått av moten. Chaplin var nå for fyldig til å spille The Tramp, så det ble naturlig å ha en helt annen hovedperson. Allikevel er det likheter mellom Calvero og The Tramp av utseende når han er sminket opp.

Øyeblikket: Sært nok er det samtalen på kontoret til agenten som gjør sterkest inntrykk på meg. Calvaro ankommer, sikker på at han skal få et godt tilbud, at endelig er lykken i ferd med å snu. I stedet er det verre enn noen gang. I svært direkte ordelag blir Calvero drevet fra skanse til skanse i sitt syn på sin egen popularitet, men uten å foretrekke en mine. Han tar det som en mann, med rak rygg og verdighet, men vi kan se og føle hvordan dette må såre ham voldsomt. Glitrende skuespill av Chaplin er essensielt for en slik scene.

Lyd og bilde

Topp bilde. Nydelig kontrast, rent og uskadet, med god dybde og detaljnivå. 1.37:1 er bildeformatet. Monolyden er også meget god.

Ekstramateriale

Chaplin’s “Limelight”: Its Evolution and Intimacy, a new video essay by Charlie Chaplin biographer David Robinson: Denne filmen har hatt den vanskeligste tilblivelsen av alle Chaplins filmer. Flere tiår gikk før den var en realitet. Filmen startet inspirert av historien om en russisk danser som ble syk. Til slutt kombinerte Chaplin denne historien med historien om en gammel mislykket komiker, og byttet kjønn på danseren. Da filmen til slutt var spilt inn, hadde den 5 av Chaplins barn med på rollelisten, en kone og en halvbror. Stort sett er filmen innspilt i Soho.

New interviews with actors Claire Bloom and Norman Lloyd: Intervjuet med Bloom varer i 15 minutter. Hun spilte Lady Ann i Richard III av Olivier (Jeg visste jeg hadde sett henne i en film nylig). Hun mener Limelight er Chaplins mest personlige film. Han var under etterforskning på denne tiden, beskyldt for å være kommunist. Det er hans sønn Sydney som spiller komponisten i Limeligt, som beiler til Clare Blooms karakter. Intervjuet med Norman Lloyd varer også i 15 minutter. Han deler personlige betraktninger fra innspillingen og om de andre skuespillerne. Han sier at Sydney Chaplin kunne vært en stor teaterstjerne, men valgte bort den karrieren.

Chaplin Today: “Limelight,” a 2002 documentary on the film: Før Limelightpremieren ble Chaplin nektet innreise i USA av Komiteen mot antiamerikansk arbeid. Hans politiske holdninger gjorde at han havnet i samme båt som så mange andre filmskapere. Amerikanerne var også provosert av at han aldri ble amerikansk statsborger. Han tjente tross alt sin store formue i USA. Monsieur Verdoux hadde lidt en drepende negativ mottagelse i USA. Forholdet mellom USA og Chaplin var altså ikke det beste. Han dro til landet kun en gang til før sin død. I 1972 for å hente en Oscarstatuett for lang og tro innsats for filmen. Dokumentaren varer i 27 minutter. Spanjolen som snakker har bastante meninger og tolkninger, alt virker ikke like selvsagt.

Archival audio recording of Chaplin reading two short excerpts from his novella Footlights: Uinteressant klipp på to minutter. Chaplin leser fra romanen og halvparten av tiden går med til musikkavspilling. Kort og intetsigende materiale.

Two short films by Chaplin: A Night in the Show (1915) and the uncompleted The Professor (1919): Dette er to fine kortfilmer, som viser en litt annerledes Chaplin enn vi er vant til. I A Night in the Show spiller Chaplin to roller. Det er en kjempemorsom kortfilm på 25 minutter. Chaplin ser ut som the Tramp, men har en mye mer aggressiv personlighet. The Professor varer i 6 minutter og her introduseres ideen om et loppesirkus, som Chaplin skulle ta fram igjen 33 år senere. Filmen er uferdig, men ganske morsom så lenge den varer.

Outtake and two trailers: Scenen består av en episode hvor Calvero får 20 pund av en venn uten armer. Den varer i fire og et halvt minutt. Trailerne er amerikansk og italiensk. Den amerikanske er høydramatisk, både i tale og tekst. Utropstegnene sitter løst. Den italienske har fokus på følelsene Limelight vil vekke hos oss. Til sammen varer trailerne i fire og et halvt minutt.

An essay by critic Peter von Bagh and excerpts from an on-set piece by journalist Henry Gris: Essayet til von Bagh er merkelig uforløst. Her er det mange ord. Mange filmer er nevnt som referanser, men grunnen framstår uklar. Mye luft i dette essayet og lite å lære. Da er det mer interessant å få være med journalist Gris på settet og få beskrevet Chaplins metoder og samtaler.