My Beautiful Laundrette

My Beautiful Laundrette (Criterion nr. 767)(Blu-ray)

England – 1984 – Stephen Frears (farger)

Thatchers England

Nivå 1 (uten spoilers)

London 1980-tallet. Pakistanske Omar starter i jobb hos sin onkel, og det åpner videre muligheter for ham. Samtidig tar han opp igjen et gammelt vennskap med Johnny, som vanker sammen med rasistiske venner. Rammen er Thatchers England, med raseproblematikk og arbeidsløshet.

Nivå 2 (med spoilers)

70 og 80-tallet var en tid med mange nasjonalistiske marsjer i England. Thatcher gjorde sitt for å ødelegge kollektivismen, arbeiderklassen og fagforeningen. Det er i dette klimaet at filmen utspiller seg. I en miks av rasistgjenger, pakistanske innvandrere og homofil forelskelse skal Johnny og Omar finne seg selv. Omar bor tett på sin far og føler seg fanget i leiligheten. Hans far er opptatt av at han skal gå på universitet, noe som er fornuftig for en ung mann som Omar. Men som korttidsjobb vil faren gjerne at hans bror skal skaffe Omar en jobb på bilverkstedet hans. For Omar blir arbeidet hos onkelen en vei ut av det trange livet sitt. Over filmens løp skal Omar drive sitt eget vaskeri, innlede et forhold med Johnny og rote seg bort i doptrafikk.

My Beautiful Laundrette er en flott film. Den har en realistisk og pulserende tidskoloritt, kombinert med grep som kan oppfattes som stilistiske og overdrevne. Fargebruk og karakterer er overdrevne, men det fungerer fint for meg. Alle karakterer er litt ”over the top”, uten å miste bakkekontakten, men heller for å gjøre dem tydelige. Vi har den pakistanske forretningsmannen, den rasistiske ungdomsgjengen og den pakistanske kriminelle doplangeren vel plassert i dette segmentet.

Daniel Day Lewis er den store åpenbaringen her. Dette er en av hans tidligste roller, og den er herlig saftig, med utagerende atferd, stilsikker sjarm og latent homoseksualitet. Johnny, som han spiller, er midt i en prosess fra høyreekstrem rasist og arbeidsledig til en ung mann som vil få livet sitt på rett kjøl igjen. Som barn var han venn med Omar og Omars far, men siden skled han vekk fra dem. Faren til Omar refererer nå til Johnny som fascisten. Men vi kan se at vennskapet ikke er dødt siden Johnny avstår fra å bli med på trakasseringen av Omars familie i bilen. Dette blir starten på at de to vennene opptar vennskapet igjen. Et vennskap som skal lede til et homoseksuelt forhold, på tvers av pakistansk familiebakgrunn og rasistiske venner.

Filmen er godt balansert mellom skildringen av innvandrermiljø og engelsk arbeiderklassemiljø. Det samme gjelder karakterene fra de forskjellige miljøene. Omar fremstår som en sympatisk ung mann, men har sine dårlige sider. Han fremstår som veldig usympatisk da han poengterer at Johnny nå jobber for ham, at han skrubber gulvene for ham, i stedet for omvendt slik forholdet mellom innvandrere og engelskmenn alltid har vært. Johnny tar dette provoserende utspillet på en fin måte, han lar det ikke provosere ham til å starte en krangel. Utover i filmen skifter makttyngdepunktet mellom de to flere ganger, noe som skaper en fremdrift og dynamikk i historien.

Det er veldig fint å kunne se en film om pakistansk kulturbakgrunn i et fremmed land, storfamiliesituasjonen kontra engelsk dagligliv, skildret på en slik måte uten de store konfliktene. My Beautiful Laundrette hinter mot mulige konfliktområder uten å la dem slå ut i full blomst. Vi forstår allikevel hva som kan være kilde til motsetninger mellom pakistansk kultur og moderne engelsk samfunnsliv. Homoseksualitet, giftemål og måter å tjene penger på er noen. Denne måten å lage en film på har jeg mer sans for enn en mer eksplisitt og dramatisk stil. På denne måten må vi selv fylle inn mulige scenarioer, og dermed vil filmen gjøre oss mer delaktige og reflekterte.

Omars far står i kontrast til hans bror når det gjelder tilnærming til det engelske samfunnet. Omars far har tapt, og siter forfyllet og bitter i en liten leilighet. Samtidig har han forstått at veien ut er utdanning, som han ønsker for sin sønn. Omars onkel har totalt omfavnet Thatchers ideer og slått seg opp som forretningsmann med tvilsomme metoder. Her skildres to tilnærminger på en fascinerende måte. Omar blir forført av onkelens raske løsning, men slutten overlater videre utvikling til fantasien.

Onkelens datter blir framstilt som ressurssterk og driftig. Hun har sterke meninger om hvordan moren blir ydmyket av farens affære og konfronterer elskerinnen. Dette gir nok et interessant perspektiv på pakistanske og engelske mellommenneskelige forhold i filmen. I bunn og grunn er de vel nokså like, uavhengig av etnisitet.

Den mest karikerte og endimensjonale personen i filmen er etter min mening Salim. Han er vulgært nyrik, uten nødvendig moralsk kompass, rå og tilbøyelig til vold og dessuten involvert i narkotikasmugling. Han representer også de gamle, ureflekterte tradisjonene og er en takknemlig skyteskive for å adressere problemer med integrering.

Øyeblikket: My Beautiful Laundrette er en film hvor man venter på de store konfrontasjonene, de store voldsutøvelsene eller de store følelsesutbruddene. De kommer ikke i ventet grad. En slik scene, med puten foran ansiktet i påvente av voldsom reaksjon/ultrapinlig avsløring, forekommer rett før åpningen av det oppussede vaskeriet. Johnny og Omar har funnet det for godt å ha sex på bakrommet rett før åpningen. Omars far og onkel skulle allerede ha kommet og køen utenfor vaskeriet blir lenger og lenger. Vi vet at dette må gå galt, og holder nesten pusten. Onkelen ankommer med sin elskerinne og vi vet at nå går alt til Helvete. Men de holder seg i vaskelokalet, og de elskende slipper unna den verste ”tatt på fersken”-opplevelsen, selv om onkelen stusser over to unge menn uten skjorte på inne på bakrommet…

Lyd og bilde

1.66: 1 og monolyd. Filmen kom midt på 80-tallet, og har fargepalett man kan huske fra den tiden. Fargene er voldsomme og grelle til tider. Fotograf Stapleton likte å lyssette farger med farget lys, slik at fargene blir enda mer fremtredende og kraftige. Han oppfyllte sin egen instruks om å være modig med tanke på fargene. Siden i karrieren dempet han seg litt, men i denne filmen er det sterke røde, grønne og gule farger som står frem. Bluraybildet er ikke helt topp, men det må skyldes utgangspunktet. Vi får ikke veldig detaljerte bilder med veldig god dybde, men vi ser filmkorn i bildet. Dermed tror jeg, i min uvitenhet, at dette må henge sammen med kvaliteten på filmrullene eller litt softe bilder under innspillingen. Til tider er det riktig flott, men denne presentasjonen er noe variabel. Lyden er bedre synes jeg, med klar dialog og ellers greit lydbilde. Det er mye snakking i filmen, og da gjerne mange mennesker som snakker på en gang som i en pakistansk storfamilie. Men det er ingen problemer i disse sekvensene, kildene kan greit skilles fra hverandre i samme grad som i virkeligheten.

Ekstramateriale

New conversation between director Stephen Frears and producer Colin MacCabe: En forbilledlig samtale. Her blir filmens tilblivelse beskrevet i detalj, med interessante avstikkere, småpolitisk beskrivelse av Thatchersamfunnet og dermed filmens kontekst. 33 minutter.

New interviews with writer Hanif Kureishi, producers Tim Bevan and Sarah Radclyffe, and Stapleton: Intervjuet med Hanif Kureishi er veldig interessant. Han er en sjarmerende mann med humor liggende bak et alvorlig ytre. Han beskriver handlingen som en historie om en far og en sønn låst i et tett forhold, hvor sønnen blir ”reddet” av sin onkel. Om seg selv sier han at han er inspirert av Salinger, Burroughs, Ginsberg og Kerouac på litteraturfronten. Dette er i all hovedsak Beatforfattere. Musikken er også viktig for ham og han nevner Lou Reed, Bowie og Jimi Hendrix. Filmer som Easy Rider åpnet også hans kulturelle horisont. Frears søkte å inkorporere elementer av Western i filmen, som at det virker som om noe skal skje, men ikke skjer. Kureishi er opptatt av dialog, og Frears klarte å presse mye dialog inn i filmen. Intervjuet varer i 16 minutter. Produsentene Bevan og Radclyffe startet opp Working Title, et nå legendarisk produksjonsselskap og dette var deres første film. Channel 4 var perfekt for dem som partner, for BBC var umulig å komme inn i. My Beautiful Laundrette var ikke ment for kino, men vokste seg inn i kinoformatet. Det er en film om londonborgere, for londonborgere. Det er en energisk film, som ble veldig populær. John Schlesinger bidro med sitt, dresset opp i sin flotteste kjole på festivalvisningen. Working title er fremdeles i full sving. 22 minutter. Kameramann Stapleton beskriver sin fargebruk og arbeid på filmen i et interessant intervju. Få tagninger krevde fokusert crew og skuespillere.

Trailer: Dette er den amerikanske traileren, og er virkelig ikke god. Den er misledende. Vi får inntrykk av at filmen mest dreier seg om et businesseventyr, om hvordan Omar får et vaskeri til å bli en suksess. Denne traileren presterer å misse alt som er vesentlig ved filmen. 2 minutter og 21 sekunder lang.

An essay by critic Graham Fuller: Langt og meget godt essay. Fuller viser hvordan My Beautiful Laundrette banet veien for andre anglo-asiatiske filmer. Temaet er blant annet hvordan man tar vare på sin etniske identitet i et samfunn som belønner de som går vekk fra sine tradisjoner. Her er det mye interessant og tankevekkende.