Macbeth

Macbeth(Criterion nr. 726)(Blu-ray)

MacbethBilde

England – 1971 – Roman Polanski (farger)

Macbeth ala Polanski

Nivå 1 (uten spoilers)

Roman Polanski tok på seg Shakespeares mest blodige verk og skapte en film tro mot stykket. Filmen bruker den samme gammelengelsken som taltes på Shakespeares tid, slik at vi som publikum også får en litterær opplevelse. Dette er den blodigste versjonen av et Shakespearestykke jeg kan huske å ha sett.

Nivå 2 (med spoilers)

Macbeth er en fremgangsrik kriger, som leder sine soldater til seier etter seier. Tiden har kommet for å bli forfremmet, og han blir vist en stor ære av kongen. Men å bli Thane of Cawdor er ikke nok. En annen blir utnevnt til Prince of Cumberland, noe Macbeth kunne tenkt seg. Nå fristes han heller til å gå direkte for kongetittelen, og det gjennom snikmord og forræderi.

Macbeth har store ambisjoner, og Lady Macbeth har det samme. Hun er uten skrupler, fascinert av makt og har en lumsk personlighet. Der hvor Macbeth tviler, presser hun ham fremover. Hun håner, berømmer eller argumenterer, alt etter hva som vil føre dem til målet. ”Vær en blomst utad og en slange inni” prediker hun. Kong Duncan er gjest hos Macbeth, og Lady Macbeth presser Macbeth til å snikmyrde kongen. Skylden plasseres hos livvaktene hans, gjennom blodige kniver og klær. Lady Macbeth har bedøvet dem med drikke om kvelden og Macbeth dreper dem i ”raseri”, slik at ingen skal få høre deres forklaring. Hans gamle venn Banquo mistenker falskspill fra første stund.

Macbeth sliter voldsomt med samvittigheten i etterkant, og drømmer at en liten gutt, arvingen Fleance, overtar kronen og dreper Macbeth i sengen. Akkurat slik Macbeth selv gjorde mot kongen. Macbeth sender bort Fleance sammen med Banquo, og sender snikmordere etter dem. Banquo blir drept, men Fleance kommer seg unna. Macbeth begynner å se syner, skrekkelige bilder av en drept Banquo som hjemsøker ham i spisesalen. Hans menn begynner å tvile på hans mentale helse, men inntil videre har han deres tillit.

Scenen med den døde Banquo som kommer tilbake for å hjemsøke Macbeth i spisesalen er utrolig godt laget, og en skikkelig rystende opplevelse. Macbeth ”ser” at Banquo sitter på plassen de har holdt av til ham selv, og forstår ikke at han er den eneste som kan se ham. For hver gang han setter blikket på ham, har han blitt enda mer uhyggelig og deformert. Han har blitt til en personlig demon for Macbeth, skapt av samvittigheten og i siste instans ham selv.

Det er visse likheter med Eisensteins Ivan the Terrible i måten de to herskerne takler situasjonen etter at de har nådd sine mål. Tsar Ivan forsvinner inn i paranoia, mens Macbeth også sliter med anger, nerver, fantasier og syner. Til slutt drar han ut for å finne heksene som har forutsett hans ferd mot makten, og ankommer midt i en heksesabbat. Han blir beroliget av at deres profeti om at ingen som er født av en kvinne kan drepe ham, og at han ikke skal frykte noe før Burnham Woods kommer til Dunsinane. Han tolker det som at intet menneske kan skade ham, og at han aldri skal frykte noe. Men heksene vet mer enn ham…

Profetien gir Macbeth en ny arroganse og et overmot i sine handlinger som skal føre til hans fall. Han framstår som gal i sin mangel på frykt og gradvis mister han alt. Lady Macbeth kaster seg fra tårnet og dør. Soldatene deserterer. Da fienden står klare til å innvadere borgen, er det ingen andre enn ham selv der. Og han skal bli drept i duell av Macduff, en mann som kom inn i livet gjennom å bli skåret ut av morens mage. Han hogger hodet av Macbeth.

Polanski valgte Macbeth, siden han følte at det var det stykket som fremdeles ikke hadde oppfylt sitt filmpotensiale. Til og med hans favorittregissør Welles hadde ikke mestret det. Dette var den første filmen Polanski laget etter det brutale mordet på hans kjæreste Sharon Tate. Charles Manson sto bak drapene som rystet Los Angeles. Mange har beskrevet Macbeth som Polanskis rasende oppgjør med følelsene etter drapet, at han har laget en orgie av vold, blod og død. Det er lite holdepunkt for å si dette, da filmen er en ganske så tro adapsjon av Shakespeares stykke. Volden, døden og blodet stammer fra Shakespeare, ikke Polanski.

Jon Finch hadde materiale i seg til å bli en superstjerne, men han hadde ingen interesse av det. Rollen som Lady Macbeth hadde Polanski tenkt å gi til Marianne Faithful, som gikk gjennom en vanskelig tid selv. Men hun klarte aldri å lære seg replikkene. Dermed ble den gitt til Francesca Annis. Hun var dedikert feminist på denne tiden, og hadde ingen ønsker om å håndhilse på Playboykongen Hugh Heffner. Hun pleide å gjemme seg på do hver gang han besøkte settet. Hun hadde også problemer med å spille inn nakenscene, men godtok det siden alle sov nakne på den tiden. Hun reagerte på Polanskis avgjørelse om å gjøre Macbeth og lady Macbeth unge og vakre, siden de i stykket er eldre. I dag syntes hun det var en genistrek.

Macbeth står igjen som Polanskis vanskeligste film rent produksjonsmessig. Det regnet hele tiden, de kom på etterskudd og han sto i fare for å bli byttet ut med en annen regissør. Produsentene ønsket også å kutte ned manuset for å holde tidsrammen og budsjettet. Heldigvis gikk det ikke slik, og Polanskis Macbeth står som en påle blant filmene basert på Shakespearestykker. Neste gang skal vi se på Kurosawas versjon av Macbeth, Throne of blood fra 1957.

Øyeblikket: Macbeth føler seg usårlig etter møtet med heksene, siden de forutser at ingen som er født av en kvinne skal drepe ham. Han skal heller ikke være i fare før Burnham Woods kommer til Dunsinane. Da dette faktisk skjer, ved at de engelske soldatene har kuttet ned tre fra Burnham Woods, kamuflert seg bak dem og beveger seg fremover mot Dunsinane, blir han redd. Burnham Woods kommer faktisk til Dunsinane. Nå forstår vi at hans tid er kommet.

Lyd og bilde

Formatet er 2.35:1, en 4k restaurering som ser fantastisk ut. Det er en dempet visuell opplevelse, hvor mange av utendørsscenene foregår i regnvær eller minste overskyet vær. Dette hindrer ikke stor detaljrikdom og skarphet. Når vi da har en godt opplyst scene, står farger og dybde frem i tillegg. Sortnivået og kontrast er meget bra i de dunkle scenene som det er mange av. Lyden er rik og klar, presentert i 3.0 surround DTS-HD Master audio.

Ekstramateriale

Toil and Trouble: Making “Macbeth,” a new documentary featuring interviews with Polanski, producer Andrew Braunsberg, assistant executive producer Victor Lownes, and actors Francesca Annis and Martin Shaw: Denne dokumentaren på en time er hovedbeholdningen blant ekstramaterialet på denne utgivelsen. Her skal vi få lære om den strabasiøse innspillingen av filmen. Oktober er vanligvis den tørreste måneden i Wales, men dette året regnet det omtrent hver dag. Det var utfordrende for logistikk, kontinuitet osv. Dette var den første filmen til Hugh Heffners Playboy Productions, i samarbeid med Universal. Det var et dårlig utgangspunkt da mange hadde fordommer mot det nye produksjonsselskapet og misoppfatninger av hva slags film det kom til å være. Universal selv lanserte filmen halvhjertet. Dårlige anmeldelser gjorde at filmen floppet i USA, mens det kom gode kritikker i Shakespeares hjemland. Polanski var involvert i Day of the Dolphins da hans kjæreste Sharon Tate ble drept av Charles Mansons gjeng. Macbeth ble hans første film etter drapet, og det amerikanske publikummet kunne ikke tilgi ham at han lagde en så voldelig film etter hendelsen med Tate. Hadde han laget en lett komedie hadde han sikkert blitt kritisert for ikke å lage en seriøs film.

Polanski Meets Macbeth, a 1971 documentary by Frank Simon featuring rare footage of the film’s cast and crew at work: Detaljerte og nitidige sekvenser fra innspillingen av Macbeth. Vi ser Polanski og filmstaben i arbeid og diskusjon. Det blir nevnt at skuespilleren som slår i hjel en soldat på stranden er skremmende lik Charles Manson, og det stemmer! Hmm. Interessant dokumentar på 47 minutter.

Interview with coscreenwriter Kenneth Tynan from a 1971 episode of The Dick Cavett Show: Tynan skrev manuset til Macbeth sammen med Polanski, men er blir det mest snakk om hans film Oh Calcutta. Mer om Polanski og Macbeth mot slutten. 14 minutter.

“Two Macbeths,” a segment from a 1972 episode of the British television series Aquarius featuring Polanski and theater director Peter Coe: Talkshow hvor Polanski snakker mest om Shakespeare, før de snakker om hans Macbeth og Coes M’beth satt i afrikansk setting. Vi ser også en del klipp fra filmene. 30 minutter.

Trailers: En lang og god trailer på tre minutter og 40 sekunder.

An essay by critic Terrence Rafferty: Et bra essay, uten den helt store dybden. En fin oppsummering.