Death By Hanging

Death by Hanging (Criterion nr. 798)(Blu-ray)

Death By Hanging

Japan -1968– Nagisa Oshima (svart-hvitt) – 118 minutter

En intellektuell satire

Nivå 1 (uten spoilers)

Dette er sære saker. Filmen innleder med å referere til en undersøkelse over hvor mange som er mot å oppheve dødsstraff i Japan. Det overveldende flertallet mot å oppheve dødsstraff blir så utfordret ved å konfronteres med at de neppe har sett en henrettelse. Dermed starter historien vi skal følge. Koreaneren R blir henrettet ved hengning, men han dør ikke. Da han kommer til seg selv igjen husker han ikke noen ting, og benekter å være R. Presten mener at dette stemmer, for sjelen ble velsignet og har reist over til det hinsidige. Aktoratet og fengselet mener selvfølgelig at mannen fremdeles er R. Loven sier at han må innrømme og forstå sine forbrytelser for å kunne henrettes på nytt. Filmen beskriver videre Statens anstrengelser for å oppnå disse kriteriene.

Nivå 2 (med spoilers)

Oshima er en regissør som alltid forsøkte å lage sin nye film helt annerledes enn den forrige. Her skiller han seg fundamentalt fra en regissør som Ozu, som egentlig laget den samme filmen om og om igjen. Oshima har laget filmer som In the Realm of the Senses, Pleasures of the Flesh og Merry Christmas Mr. Lawrence. Derfor ligner ikke Death by Hanging på noen annen film han laget. Dette er en satire, men også en debattfilm, hvor forskjellige aspekter ved dødsstraff og behandlingen av koreanere i Japan diskuteres. Japanske filmer som Crazed Fruit og lignende gjorde det bra, men ble knust av sensuren. Oshima valgte å bli freelancer, uten studio i ryggen. Nå ble han friere til å ta opp koreanernes situasjon i Japan. Korea hadde vært en japansk koloni tidligere. Dette hadde ført til en japansk overlegenhetsfølelse, men Oshima utfordret overgrepene mot koreanere og idèen om en renraset japansk stamme.

Altså: R blir hengt, men dør ikke. Han kommer til seg selv, men benekter da å være R. De forskjellige funksjonærene blir rasende og vil bare henge ham om igjen, men så enkelt er det ikke. Loven sier at han må være bevisst hva som skjer, og innrømme og forstå saken. Det kan han ikke om han ikke engang forstår at han er R. Så det settes i gang et komisk rollespill hvor sakens gang beskrives for R, og han både må spille og observere funksjonærene spille ham og ofrene. Til tider er det hysterisk morsomt og til tider er det så man mister munn og mæle. Byråkratiet kjenner ingen grenser, og aktørene avslører både idioti, latente perverse tilbøyeligheter og ekstremt dårlige holdninger som ikke gjør dem bedre enn forbryterne. Senere i filmen skal rasismen mot koreanere blomstre uhemmet.

Det er under voldtektssimuleringen at fengselsvoktere og direktører først avslører seg. Spesielt er utdanningsoffiseren veldig aktiv og blir revet vel mye med. Til tider kan man lure på hvilke holdninger han har til kvinner, og det ser ikke ut til at han fordømmer R sine handlinger i dette henseende. Det kan se ut som om han er i ferd med å kvele en kvinne, og muligens tar han livet av henne. Hun oppstår som R sin søster, en hardbarket kommunist. Drømmesekvensen(?) blir på en måte realitet i henrettelseskammeret når de andre også kan se henne. Gradvis blir R tatt med på en reise hvor han blir mer og mer R, før han til sist godtar at han er R og kan henrettes. Men han gjør det da som et offer for alle andre R der ute, alle koreanere som behandles dårlig i Japan. Da han endelig blir henrettet og faller gjennom luken i gulvet, forsvinner kroppen i løse luften. Tolk det som du vil. Det absurde i handlingen, som vi aldri får glemme, er at alle anstrengelsene som funksjonærene gjør har som mål å få R tilbake til en tilstand hvor de kan henrette ham igjen. På denne ”reisen” diskuteres religion, filosofi, politikk, etikk og psykologi (spesielt det japanske samfunnets psykologi) med stor innlevelse. Utenforskapen til R er dobbel: Både som kriminell og japanskfødt koreaner. Rasismen og diskrimineringen kan sammenlignes med USAs forhold til svarte, med slavehistorien og segregeringen.

Etter Oshima senior sin død, fant sønnen ut at faren hadde vært en skapsosialist, noe som nok må ha gledet ham stort. Selv befant nemlig Oshima seg på venstresiden, men da i en uorganisert form. Noe som egentlig er uhørt i Japan, siden japanere er utrolig konforme i slike spørsmål. Dette ga ham nok en frihet i sin samfunnskritikk som gjorde at han kunne adressere temaer uavhengig av partihensyn. Death by Hanging er basert på en hendelse hvor en koreaner ved navn Ri ble dømt og henrettet for voldtekt og drap. Han hadde fantasert om voldtekt og drap, og senere satte han det ut i livet. Siden han følte at det ikke var noen forskjell , mente han at han måtte frifunnes (!) Han ble senere et ungdomsidol og hans brev ble samlet og utgitt i bokform. Boken ble en sensasjon. Det skal sies at filmen er meget løst basert på denne historien. Oshima har blitt kalt Asias Godard, men det kan også argumenteres for at han er en Godard med en motsatt vinkling. Han omtaler ideologi i klare ordelag, med en skeptisk grunnholdning. Godard derimot løftet dagligdagse handlinger opp til glamorøse abstraksjoner, som det sies i Howard Hamptons essay.

Death by Hanging er en reflekterende, distansert og intellektuell film. Den kan ikke være ment å leve seg inn i. Karakterene representerer også spesielle ideologier. Funksjonærene, presten, legen og søsteren til R framlegger synspunkter som kan knyttes til en spesifikk etisk, politisk, religiøs eller psykologisk retning. For eksempel er R sin søster en tydelig ortodoks kommunist som mener at siden koreanere diskrimineres i Japan har de en plikt til å slåss mot japanerne. Doktoren liker henrettelser og har meldt seg frivillig til jobben som lege under henrettelser. Osv, osv. Slik blir filmen en antologi over meninger i en gitt sak, eller et mikrokosmos.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema er Dr. Strangelove, Catch 22, The Trial, The Exterminating Angel, Shock Corridor og Weekend.

Øyeblikket: Jeg velger fyllefesten på slutten, hvor enda flere av aktørenes virkelig sider kommer frem. Ut fra intet begynner plutselig presten å legge an på de andre mennene. Han sniker seg til heftige kyss på halsen på flere av dem. Opp til nå har han vært uinteressert i sexaspektet ved saken, men med litt alkohol innabords får den undertrykte homofile i ham fritt utløp. Det hele er overraskende og absurd, og dermed mitt øyeblikk denne gangen. Nettopp da du trodde at filmen ikke kunne dra det lenger…

Lyd og bilde

Ny 4k presentasjon av filmen i 1.85:1. Et nydelig og rent bilde, med flust av dybde og detaljer. I svarthvitt er det viktig med kontrast, og som vanlig er Criterion Collections varemerke oppfylt her. Godt og distinkt sortnivå, og blistrende skarpt hvitgjengivelse. Lyden er veldig klar, og presentert i mono.

Ekstramateriale

New interview with critic Tony Rayns: Fantastisk! Så spekket med innsiktsfulle observasjoner, grundig bakgrunnskunnskap som intelligent blir satt inn i japansk kontekst. 30 minutter langt videoessay.

New high-definition digital transfer of director Nagisa Oshima’s 1965 experimental short documentary Diary of Yunbogi: Et partsinnlegg og dypt humanistisk dokumentar om koreanernes situasjon i Japan. Poetiske bilder og gjentagende replikker løfter filmen opp et hakk fra det vi vanligvis ser av virkemidler. Tematikken videreføres i Death By Hanging. Denne filmen er 25 minutter lang.

Trailer: En slags ”Making of” dokumentar presentert som trailer. Regissørens meninger blir fremsatt på en veldig selvsikker og insisterende måte. Filmen er en slags protest eller demonstrasjon. Staten er alltid skyldig, innbyggerne aldri. Filmen lanseres som anti-dødsstraff og anti-krig. Men menes det virkelig? Ca fire minutter lang trailer.

An essay by critic Howard Hampton and a 1968 director’s statement by Oshima: Hamptons essay er et av de beste og mest innsiktsfulle jeg har lest på lenge. Havner i kategorien ”må leses”! Oshimas egen tekst er kontroversiell, spesielt i måten han berømmer Chin-u Ri, koreaneren hvis historie filmen er bygget på. Han mener at Ri er den mest intelligente ungdommen som har vokst opp i etterkrigstidens Japan, og at hans brev burde være pensum på skolen. Han opplyser oss om at kriminalitet er et tema han behandler dypere og dypere i filmene sine, og at kriminalitet og det koreanske spørsmålet er nasjonale oppgaver.  Han etterlyser et rungende nei til dødsstraff og krig.