The Kennedy Films of Robert Drew and associates

The Kennedy Films of Robert Drew and associates (Criterion nr. 808)(Blu-ray)

The Kennedy Films

USA – 1960-1964  – Robert Drew (svart-hvitt) – 170 minutter

Et nøkkelhull inn i det hvite hus

Nivå 1 (uten spoilers)

Denne utgivelsen inneholder fire filmer om John F. Kennedys politiske karriere, som starter med Primary da han vinner presidentvalget, og ender med en kort dokumentar (Faces of November) fra begravelsen hans etter attentatet. To filmer er inkludert fra tiden mellom disse, Adventures of a new Frontier og Crisis.

Nivå 2 (med spoilers)

Primary er den mest kjente av disse filmene, og handler om primærvalget da Kennedy og Hubert Humphrey konkurrerer om å bli demokratenes presidentkandidat. Vi får et tett og opplysende portrett av begge kandidatene. Det er tydeligvis ingen forskjell på flosklene som blir servert den gang sammenlignet med politiske kampanjer i dag. Slik filmen er filmet, framstår Humphrey verst i så måte. Kanskje er det min manglende oversikt som gjør seg gjeldende, men jeg opplever at radioprogramlederen gjør seg skyldig i en selvmotsigelse. Kennedy både taper og vinner i Wisconsin? Jeg er takknemlig for lesere som har sett filmen og kan oppklare dette for meg. Primary tar oss med bak kulissene i en nominasjonskampanje på en måte som aldri var sett før i USA. Vi følger kandidatene i valgkampen og i strategiske diskusjoner. Meget interessant, men jeg vil ikke si at det er den beste av disse dokumentarene. Den utnevnelsen går til Crisis. 53 minutter.

Adventures of the new Frontier lar oss få være med på jobb i det hvite hus med John F. Kennedy. Filmen inneholder en del reprisescener fra Primary, og blir stående igjen som en litt uinteressant film. 52 minutter.

Crisis er den klart beste filmen her, spennende som en thriller. Utgangspunktet er at to svarte studenter forlanger å få gå på Alabama Universitet, som de har rett i følge loven. Men guvernøren i Alabama, George Wallace, vil fortsatt holde på segregeringen. ”Segregation yesterday, segregration today, segregation forever” er hans slagord. Etter å ha mistet velgere på grunn av en for mild holdning til svarte, sverger han på at han aldri skal bli ”out-niggered” igjen. Han planlegger å blokkere adgangen til universitet fysisk. I Crisis får vi følge situasjonen gjennom å være flue på veggen i det hvite hus og på kontoret til Robert Kennedy, samt guvernør Wallace sin hjemmebane. Kennedybrødrene legger sin slagplan, vel vitende om at tilsvarende spente situasjoner har endt med dødsfall. Det er mye prestisje i saken, og det er viktig ikke å tape ansikt. Vi får ta del i diskusjonene om diverse alternative planer og hva de skal gjøre om scenarioene skifter. Det ender med full seier for den føderale staten, og studentene kan ta del i undervisningen. En uke senere blir en ny svart student innrullert på et sørstatsuniversitet, helt uten konfrontasjoner.

Den siste dokumentaren heter Faces of November og er på 12 minutter. Kennedy har blitt skutt, og Drew sitt team filmer begravelsen. Her er det fokus på triste mennesker i sorg.

Primary og Crisis viste amerikanerne at presidenten er et menneske som gjør en jobb, slik vi alle er. Mange oppgaver kom samtidig. Musikken var banebrytende, med Dixie på lydsporet mens vi ser guvernør Wallace og andre kjente melodier knyttet til andre figurer. Tidligere hadde musikk aldri blitt brukt i dokumentarer på denne måten, men den kan underbygge poeng som regissøren ønsker å gjøre.

Til slutt en trist opplysning. Etter at Kennedy holdt sin tale om Alabamasituasjonen, blir en av lederne i NCAAP så rørt at han ber sin kone holde barna våkne til han kommer hjem. Da han kommer hjem blir han skutt i ryggen av en segregeringstilhenger, og dør på plenen foran barna sine.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema er Tanner ’88, The Candidate, The War Room og Secret Honour.

Øyeblikket: Konfrontasjonen mellom Marshall og guvernør Wallace. Vi har fått ta del i planleggingen av alle mulige utfall av konfrontasjonen, og da vi endelig får se hva som skjer er det meget tilfredsstillende. Marshallen holder seg til planen, så å si ordrett. Han er forberedt på alle eventualiteter. Da guvernøren holder på sitt, sluses studentene inn i sine respektive klasserom. Mye prestisje står på spill, og symboleffekten er enorm begge veier. Men dette vant Kennedybrødrene.

Lyd og bilde

Det er et røft bilde, med mye korn og selvfølgelig er visse scener preget av et svakt fokus. Skarphet og detaljnivå er på det jevne, og kan ikke sammenlignes med en spillefilm fra samme periode. Noe ofrer man for å gripe nuet. Når det er sagt, er det antagelig det beste vi kan forvente å se disse filmene. Criterion har gjort en ny 2K digital restaurering her som fortjener respekt. Formatet er 1.33:1, med klar lyd. Disse filmene inneholder de flotteste nærbildene vi har av Kennedybrødrene fra denne perioden, en periode som jo er ikonisk.

Ekstramateriale:

Alternate, twenty-six-minute cut of Primary, edited by filmmaker Richard Leacock: For å ha sjanse til å få vist Primary på TV, ble filmen kuttet ned til en liten halvtime på et hotellrom.

Audio commentary on Primary, featuring excerpts from a 1961 conversation between Leacock, filmmakers Robert Drew and D. A. Pennebaker, and film critic Gideon Bachmann: Livlig kommentarspor som preges av entusiastiske deltagere, som prater litt vel mye i munnen på hverandre. De er også i overkant uenige, slik at det kan lønne seg å høre det flere ganger. Både detaljer ved filmen og de store prinsippene blir behandlet. Greit kommentarspor, men ikke mer.

Robert Drew in His Own Words, a new documentary featuring archival interview footage: Drew snakker om sine ideer rundt dokumentarer generelt, før han dreier fokus mot å snakke om Primary spesielt. Han avslutter den 34 minutter lange dokumentaren med også å snakke om de andre Kennedydokumentarene. Crisis var vanskelig å få til, siden det var uaktuelt å lage dokumentar rundt internasjonale kriser. Så kom Alabama-konfrontasjonen.

New conversation between Pennebaker and Jill Drew, general manager of Drew Associates and Robert Drew’s daughter-in-law: Dette er en veldig harmonisk og hyggelig samtale på 26 minutter. Drew hadde en innstilling om at den som filmet, klippet filmen.

Outtakes from Crisis, along with a discussion by historian Andrew Cohen, author of Two Days in June: Denne dokumentaren på 46 minutter viser klipp som ikke ble brukt i Crisis. Cohen påpeker at politikerne og staben som blir filmet, aldri drar oppmerksomhet mot seg selv, men mot saken. Her er ingen high-five eller klemming når ting lykkes. Uhyre bra observasjoner og interessante klipp. Vi får nære portretter, humor og blir vist andre sider ved hovedpersonene. Veldig bra!

New conversation about Crisis featuring former U.S. attorney general Eric Holder and Sharon Malone, Holder’s wife and the sister of Vivian Malone, one of the students featured in Crisis: Dette er et nytt opptak av en samtale mellom Vivians søster og den første svarte General Attorney, som er samme posisjon som Robert Kennedy holder under Crisis-perioden. De to deltagerne setter hendelsene på 60-tallet inn i kontekst og ser det gjennom våre øyne i dag. 26 minutter.

New interview with Richard Reeves, author of President Kennedy: Profile of Power: Dette er et av de beste elementene i ekstramaterialet. Reeves går i løpet av 27 minutter gjennom Kennedys presidentperiode. Kennedy hadde en dødelig sykdom, holdt i sjakk av kortison og andre medisiner. Dette var hans store hemmelighet, ikke de mye refererte damehistoriene. Han var stort sett i sterke smerter. Når du ser ham presse knokene mot kinnet, er det ikke en avslappet positur. Det er stikk motsatt. Du ser en mann som forsøker å dempe smertene. Han satte selv sprøyter med smertestillende på seg selv hver eneste dag. Han ble avhengig av Novacaine og amfetamin. Robert, hans bror, tok noen av medisinflaskene med til FBI for analyse, og fikk til svar at dette var amfetamin eller med andre ord, speed. Da han fortalte John at han ikke kunne fortsette å ta dem, fikk han til svar at John bare måtte fortsette å ta dem. Han var blitt avhengig av amfetamin. Medisinen ble skaffet til veie av en lege i New York, som gikk under kallenavnet Dr. Feelgood. Han diskuterer også Grisebuktaskandalen. Planen var elendig. For det første var det ikke stemning for revolusjon på Cuba. Dermed falt elementet om at kubanerne selv skulle drive revolusjonen videre, bort. 1500 eksilkubanere mot 20 000 kubanske soldater var rått parti. Kennedy gjorde det uhørte og tok det fulle ansvar i en TV-tale. Dette vant han antagelig på.

Footage from a 1998 event at the Museum of Tolerance in Los Angeles, featuring Drew, Pennebaker, Leacock, and filmmaker Albert Maysles: Dette er en paneldebatt med de fire dokumentarfilmskaperne på 27 minutter. Her kommer det fram at filmene ble skapt uten noen tekniske hensyn angående posisjoner til objektene som ble filmet, eller gjenstander i rommet. Innholdet var viktigst. Grei debatt, men av det svakere innholdet på en utgivelse som har så mye snadder som ekstramateriale.

An essay by documentary film curator and writer Thomas Powers: Fint essay som tar beskriver dokumentarscenen i USA på denne tiden, og hvilken rolle Drew, Pennybake, Leacock og Maysles skulle ta i den bevegelsen. Han beskriver samarbeidet mellom dem, og hva som kjennetegner dem individuelt. Noen av dem ble uvenner, men fant tilbake til hverandre senere og gjorde paneldebatter sammen.