A Touch of Zen

A Touch of Zen(Criterion nr. 825)(Blu-ray)

a-touch-of-zen

Taiwan – 1971 – King Hu (farger) – 180 minutter

Dagligliv, politikk, martial arts og zen

Nivå 1 (uten spoilers)

I en liten landsby i Kina på slutten av middelalderen, arbeider Gu som kunstmaler. Stort sett maler han portretter mens han drømmer om å bli lærer. Hans mor mener han er ugiftbar, over 30 år gammel og fattig. Hun øyner håp når en ung kvinne flytter inn i et hus i landsbyen. Denne unge kvinnen blir plutselig senter for alles oppmerksomhet, også den mistenkelige mannen som er nyankommen.

Nivå 2 (med spoilers)

Dette er en episk film, både i handling og utførelse. Den har tre ganske distinkte deler, som alle står i kontrast til hverandre. De er vanskelig å forutse, samtidig som de fungerer veldig godt når de nå først er del av filmen. Regissør King Hu var i det hele tatt en kreativ og original regissør i starten av hans karriere. Han introduserer sterke kvinneskikkelser som heltinner, og lar de stå løpet ut. Filmteknisk er det mye nytt her, og filmen har vært en sterk inspirasjon for mange actionfilmer. Det må sies at Crouching tiger, hidden dragon aldri kunne vært laget uten A Touch of Zen.

Hu var opptatt av klasser og klasseambisjoner. Det synes i A Touch of Zen. Filmen er som sagt delt inn i tre deler. Den første skildrer realistisk dagliglivet i landsbyen. Gu er hovedpersonen i denne første delen, hvor vi ser ham arbeide som kunstmaler og kurtisere den vakre nye jenta i landsbyen, miss Yang.

I del to forvandles filmen til en politisk thriller. Her kommer Hu sin interesse for klassesamfunnet til syne. The Eastern Depot var et hemmelig politi i Mingtiden, og her har det sendt hemmelige agenter for å lete etter miss Yang. Hun er datter av en opposisjonell general som ble torturert til døde av styresmaktene, og familien måtte flykte. Hun og moren beskyttes av to generaler under flukten og i sin nye tilværelse. De hemmelige agentene kommer nærmere og martial arts-elementet introduseres. Gu utvikler seg til å bli en handlekraftig figur i denne første halvdelen av filmen. Det er det politisk gode mot det politisk onde. Her skifter fokuset fra Gu over til vår nye protagonist, miss Yang, som skal være vår heltinne resten av filmen.

I del tre, tar filmen steget opp til å bli en fullblods martial arts actionfilm. Det er også her at zenelementet kommer til sin rett. I denne delen diskuteres ”den sterkestes rett”. Buddhistmunkene entrer scenen og det hele tar en metafysisk retning. Xu Xian-chun er en formidabel motstander som også har en slu og hensynsløs side. Nettopp da vi tror han har innsett sine feil, knivstikker han lederen for munkene. Det blir starten på en lang zeninspirert psykedelisk sekvens, hvor vi ser verden gjennom hans forvirrede indre øyne. Han dreper muligens sine soldater, og blir muligens del av munkens nirvanatilstand. Dette er som sagt en veldig psykedelisk sekvens, så hva som skjer i virkeligheten er vanskelig å si. Det essensielle her er uansett at konflikten løftes fra et verdslig nivå til å bli en spirituell reise. Det guddommelige er til stede gjennom lys og natur. Det er et meget spesielt grep, men det føles som en passende avslutning på en lang og strabasiøs reise.

Det er et veldig driv i A Touch of Zen, og selv om den varer i tre timer løper tiden av gårde. Og det selv om filmen tar seg tid til vakre tagninger av vaiende siv og tretopper. Natur spiller i det hele tatt en stor rolle, og mange utsnitt er blendende vakre. Mot det vakre bakteppet utspiller det seg en dramatisk historie med koreograferte kampscener, som ikke lar seg begrense av fysiske lover. Spesialeffekter var rimelig begrenset på denne tiden, men kreativiteten fikk utfolde seg. Skjult under nedre del av bildeutsnittet er trampoliner, slik at saltoer og ekstremt høye hopp kan utføres med stil.

Det å sette filmen tidsmessig inn i Mingdynastiets periode, åpner for å lage noen paralleller til samtiden. Vi vet jo at Hu var opptatt av klassesamfunnet, så det har han valgt å vektlegge. Hovedfienden til våre protagonister er Eastern Depot, det ”statlige” hemmelige politiet. Her er det nærliggende å dra en parallell til kommunist-Kina, i og med at vi er på Taiwan som ikke nødvendigvis er så glade i kommunismen.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Crouching tiger, hidden dragon, House of flying daggers og Hidden fortress.

Øyeblikket: Hva med en scene som oppsummerer tittelen på filmen for meg? Helt mot slutten av filmen, da munkene konfronterer martial arts-eksperten Xu Xian-chun, ser vi munkene hoppe gjennom luften. De trenger bare så vidt å være borti bladene på en plante for å kunne få spenntak til å hoppe videre. De trenger altså bare a touch of zen.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 2.35:1. Det er ikke et helt problemfritt bilde. Når det gjelder skarphet og skader, er det helt ok, kanskje mer enn det. Hovedproblemet ligger i hvordan bildet oppleves sammenpresset i kantene ved flere tilfeller. Figurer som står i kantene, oppleves sammenpresset og smalere enn de skal være. Spesielt når man sammenligner med et objekt midt i bildet. Nå skal det sies at jeg bare la merke til det en håndfull ganger. Ellers sliter bildet litt med noen av de mørkeste scenene, da det blir litt uklart og blast. Når det er sagt så er det en flott visuell opplevelse, men altså ikke helt topp. Lyden er i mono og veldig fin. Både musikk og effekter er fint gjengitt, og det er mye som skjer i lydbildet. Dialogen er også klart gjengitt for det meste. Det er litt variert gjennom den tre timer lange filmen.

Ekstramateriale

Documentary from 2012 about director King Hu: Han startet som skuespiller, og var kjent som en god komedieskuespiller. Han kom fra arbeideklassen, og var spesielt interessert i Bejing og Bejings historie. Som regissør ønsket han å lage film som kunst og ikke underholdning. Hu kombinerte vestlig filmteknikk med kinesisk estetikk. Tempoet hans var lavere enn andre regissører, men han var allikevel veldig krevende. I denne 48 minutter lange dokumentaren får vi se intervjuer med skuespillere og produsenten av A Touch of Zen.

New interviews with actors Hsu Feng and Shih Chun: Feng var redd for å spille hovedrollen i A Touch of Zen, siden Hu var kjent for å skrike til sine hovedrolleinnehavere. Hun ble den motvillige stjernen. Vi skylder Feng en stor takk, for det er hun som har finansiert restaureringen av filmen vi nå høster fruktene av. 14 minutter. Shih Chun spilller Gu i filmen. Han kan fortelle at filmen tok tre år og seks dager å spille inn. Den hadde også et enormt budsjett. Filmen er basert på Ming-historien som regissøren hadde stor kunnskap om. Hu ønsket et realistisk utseende på filmen, selv om det var en historisk film. Chun forteller at skuespillerne måtte se både de gode og dårlige scenene fra innspillingen, for å kunne utvikle seg og gi regissøren det han ønsket. 17 minutter.

New interview with filmmaker Ang Lee: A Touch of Zen var den første kinesiske filmen med stil, mener Ang Lee. Den har lange sekvenser som lager en spesiell stemning. Posering er viktig i øst. Det involverer fokus på blikk. Ang Lee er ærlig på at Crouching tiger, hidden dragon skylder A Toch of Zen en hel del. 13 minutter.

New interview with film scholar Tony Rayns: King Hu introduserte kvinnelige helter som var sterke i seg selv og ikke avhengige av å bli reddet av menn eller magi. Han hadde kjempesuksess med Dragon Inn, og derfor laget han lignende filmer videre. Han gjorde omtrent alt selv på A Touch of Zen. 34 minutter langt videoessay.

Trailer: Det er en kort trailer på 1 minutt og 41 sekunder. Kort, men stilig og appetittvekkende.

An essay by film scholar David Bordwell and notes by Hu from a 1975 Cannes Film Festival press kit: Bordwell har skrevet et godt essay som går rett inn i handlingsreferatet. Han finner også rom for gode betraktninger rundt filmen, og setter den inn i kontekst i kinesisk film og regissørens karriere. I Cannes i 1975 ble filmen vist, og tretimersversjonen fikk sitt gjennombrudd. Det andre essayet er skrevet av King Hu selv. Han ville gjerne filmatisere en historie av Pu Song-Ling (1640-1715). Gjerne en av historiene fra Liaozhai zhiyi (Strange stories from a chinese studio). Hu fant ut at hvis han filmet historien med et snev av zen, kunne det fungere. Eastern Depot var det hemmelige politiet under Mingtiden. De hadde faktisk friere tøyler enn Gestapo, med vidtgående fullmakter til å drepe. Hu er motstander av denne retten, og mente at det til slutt alltid vil gå utover folket.