Short Cuts

Short Cuts (Criterion nr. 265)(Blu-ray)

USA – 1993 – Robert Altman (farger) – 187 minutter

Ti par og en baker

Nivå 1 (uten spoilers)

Los Angeles på 1990-tallet. 23 vanlige mennesker og deres liv skildres gjennom 10 forskjellige historier, og flettes sammen gjennom tilfeldige berøringspunkter. Short Cuts var starten på en ny bølge med flettverksfilmer, men Altman utviklet egentlig bare strukturen han skapte med filmer som Nashville.

Nivå 2 (med spoilers)

Tillit er nøkkelordet som vi stadig ser eksempler på gjennom hele Short Cuts ca tre timer lange spilletid. Eller snarere mangel på tillit. Noe skjer i disse forholdene som gjør at partneren blir usikker på om dette er en person de kan stole på. Eller kanskje er det noe som har ligget under forholdet og sydet i mange, mange år. Noen vet at de ikke kan stole på partneren, mens atter andre kanskje får en bekreftelse på at de faktisk kan det.

Som eksempel på en historie hvor tilliten svekkes og skaper disharmoni, kan vi se nærmere på forholdet mellom legen Ralph og kunstmaleren Marian. Ralph vet ikke om han kan stole på henne lenger, om hun har et forhold. Hun benekter, men ettersom han ikke lar det bli med det, innrømmer hun et forhold. Men denne situasjonen er så presset, at han fremdeles ikke er sikker. Nå er han forvirret. Lyver hun når hun innrømmer forholdet? Denne historien er også et godt eksempel på at seksualitet løper gjennom alle historiene som et underordnet tema.

Som et bakteppe og felles referanse for menneskene i Los Angeles, er en intens sprøyting fra fly for å utrydde appelsinfluen. Det er stor usikkerhet blant befolkningen om dette er skadelig. Folk har delt seg i to leire, like overbeviste om at de har rett. Den ene leiren mener at «de» ikke ville ha sprayet om det ikke var trygt. Den andre leiren mener at vinduer og dører må lukkes og man må beskytte seg mot dette. Og noen ganger er begge syn representert i et parforhold…

La oss ta oss tiden til å presenter kort alle de ti parene i filmen. Ralph og Marian er allerede nevnt. Hovedhistorien, hovedtråden gjennom filmen, handler om den lille gutten som blir truffet av en bil. Han er flau over ikke å ha sett seg for før han krysset gaten, og vil rett hjem. Han har lært at han ikke skal sette seg inn i fremmede biler, og derfor avviser han hjelp fra sjåføren. Vel hjemme sovner han på sengen, som man ikke skal når man har hjernerystelse, og dette leder til hans død etter et sykehusopphold. Faren, Howard Finnegan, er programleder i TV, gift med Ann. Howards far dukker opp på sykehuset etter mange års adskillelse, og forsøker å knytte bånd til sønnen etter at de mistet kontakten etter farens utroskap. Etter sønnens død, konfronterer ekteparet bakeren som aldri ga seg med å ringe og forlange at bursdagskaken til sønnen skulle hentes.

Sjåføren av ulykkesbilen er Doreen Piggot (Lily Tomlin), gift med Earl (Tom Waits). Hun puster lettet ut da gutten kan klare seg selv og ikke vil ha hennes hjelp. Hun får aldri vite at han dør av skadene, men reflekter en del over hva som kunne ha skjedd. Piggotekteparet lever i en trailerpark, hun jobber som servitrise mens han er limousinsjåfør. Forholdet er av og på, forvansket av Earls alkoholisme og ustabilitet. Han blir sjalu da han ser at hun blir trakassert av tre fiskere på kafèen.

De tre fiskerne har planlagt årets fisketur sammen, og ingenting skal kunne ødelegge det. Det koster penger, og de har ikke råd til mer enn en utflukt i året. Da de ankommer fiskeplassen, finner de liket av en ung, naken kvinne i vannet. Det er åpenbart at hun har blitt drept. Hva kan de gjøre? De bestemmer seg for å rapportere funnet etter at turen er ferdig, da det ikke vil bety så mye hva tiden angår uansett. Så de fisker mens liket blir bundet fast til et tre.

Da en av fiskerne, Stuart, kommer hjem til sin kone Claire og forteller om liket, blir hun sjokkert over at de bare fortsatte å fiske. Hun opplever en side av ektemannen hun ikke kjente, og blir forvirret og frastøtt av hele situasjonen. Forholdet knaker i sammenføyningene, men de må gå i en middag de har avtalt med legen Ralph og kunstmaleren Claire, som er i eksakt samme opprørte farvann forholdsmessig. Dette fører til en aften med overdreven drikking, for å døyve følelsene og skape rom for flukt bort fra virkeligheten.

I huset bortenfor Finneganekteparet, bor cellospilleren Zoe og moren henne, jazzsangerinnen Tess Singer. Zoe er den første som får vite at Casey, Finnegans sønn, er død. Kombinert med håpløsheten i forholdet til den alkoholiserte moren, fører det til hennes selvmord. Tess ønsker å leie inn svømmebasseng-vedlikeholderen til naboen, Jerry. Men han har ikke tid akkurat da hun ønsker det, og hun blir fornærmet.

Jerry er gift med Lois, som driver en egen sextelefonservice. Mens hun skifter bleie på babyen, snakker hun om å gi blowjob til innringeren. Jerry og de andre barna går midt oppe i dette, og det framstår som en absurd situasjon. Vi ser at dette har blitt en situasjon de er vant til, men vi ser også at Jerry er en tikkende bombe på grunn av det. Jerry skal på slutten av filmen fullstendig miste kontrollen og drepe en ung jente med en stein, oppildnet av bestekameraten Bill Bush i forkant.

Bill er gift med Honey Bush, datteren til Doreen Piggot, som kjørte på Casey. Han er spesialeffektansvarlig, noe som han tar med seg inn i sexlivet sitt med Honey. De har et rollespill gående, hvor han har sminket henne til å se ut som hun er mishandlet og misbrukt. Bildene de tar av henne blir forvekslet under fremkalling, og gitt ut til den ene fiskeren. Honey på sin side får bildene hans, som viser kvinneliket i vannet. De bytter tilbake bildene, men har fått en sterk mistro til hverandre. Bill er sosiopat, og manipulerer og presser de rundt seg til å overskride grensene sine. Seksuelt med Honey, sjekking av ungjenter med Jerry, misbruk av naboenes tillit sammen med Honey.

Politimannen Gene er utro med Betty Weathers, som er midt i en skilsmisse med sprøytepiloten Stormy Weathers (!). Gene er et fullstendig usympatisk menneske, som hater familiens hund så mye at han kjører den til andre siden av byen og forlater den der. Hunden blir adoptert av den tredje fiskeren, fram til Gene forstår at han må hente den tilbake for å berge husfreden. Han er utro, og en notorisk misbruker av politiautoriteten sin til å sjekke kvinner han stopper i trafikken. Hans kone er søster med kunstmaleren Claire.

Betty har en sønn fra tidligere ekteskap, noe som ikke er med i planen til Gene. Jeg tror Betty passer ham siden hun er i oppbruddsfase fra Stormy, og dermed ikke en kvinne som kommer til å ville innlede et seriøst forhold til Gene. Stormy er ikke enig i bruddet, og uttrykker dette gjennom å dele alle Bettys eiendeler i to med motorsag.

Den største skuespillerprestasjonen, er det Jack Lemmon som står for. Han får boltre seg i en egen monolog på sykehuset, hvor han rettferdiggjør sin utroskap i samtale med sønnen Howard. Han forteller at det var hans kones søster som forførte ham, og siden hun hadde skjenket ham, var han et lett bytte. Scenen er satt i grelt sykehuslys, så her er det ingenting å skjule seg bak. Her viser Lemmon virkelig sin kvalitet som skuespiller. Ellers må nevnes Lyle Lowett, som spiller bakeren. Han er ikke en profesjonell skuespiller, men hadde egenskaper som Robert Altman var ute etter. Han også får sin sjanse til å skinne, da han forklarer hvorfor han terrorringer Finneganekteparet om natten.

Penger betyr mye i Short Cuts, og er noe som skiller mennesker. Ralph er lege, og lever flott. Fiskeren Stuart må være selektiv i sin pengebruk, noe som innvirker på valget han gjør ved innsjøen. Piggotekteparet klarer så vidt å få endene til å møtes, og bor ganske trasig i en trailer park. Vi ser også hvordan oppfatninger/fordommer om mennesker fra andre samfunnslag er en stor del av hvem vi er. Stuart ser ikke for seg at en kveld med legen og kunstmaleren kan bli noe hyggelig. Parene møttes på en konsert, og her ble en impulsiv middagsinvitasjon gitt. Karakterene i Short Cuts kommer fra alle samfunnslag, og representerer mange yrker.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Magnolia, Elskede Kjøtere, Nashville, Hawai,Oslo.

Øyeblikket: Politimannen Gene har løyet så mye, og så ofte, at han nesten virker å ha mistet grepet på hva som er sant og hva som er løgn. Lyving kommer instinktivt for ham, han har skapt et uærlig liv hvor han har gått seg vill i forholdet. Antagelig har han startet med små løgner om viktigheten av at familien ikke kan vite for mye om politiarbeidet hans, og dermed har han skaffet seg rom for seg selv. Når han tar en elskerinne, fortsetter han å bruke det topphemmelige politiarbeidet som dekke for stevnemøtene. Problemet er bare at en vanlig trafikkonstabel ikke er involvert i så mange undercoveroperasjoner, faktisk ingen. Det kommer til et punkt hvor det bare blir komisk. Det er dette som skjer da kona Sherri finner lappen med telefonnummeret til den siste kvinnen Gene har stoppet i trafikken. Han forsøker seg med at hun nå har satt hele familien i fare, siden dette er en undercoveroperasjon. Sherri svarer med en oppgitt og hjertelig latter. Gene er en patetisk ektemann og politimann, og dette var dråpen.

Lyd og bilde

Jeg hadde forventet meg et enda bedre bilde, med tanke på at det er en så stor produksjon, og en såpass ny film. Det er et solid og rent bilde, men det er ikke referansekvalitet. Dybde og skarphet i bildet er på det jevne. Fargene er fine, om litt nedtonet. Selv i utendørscener med sollys, popper ikke fargene skikkelig. Det er en lang film, og har fått en egen bluray, mens ekstramaterialet befinner seg på bluray nr. 2. Bildeformatet er 2.35:1. Lyden derimot, er bedre. Det er forskjellige lydspor inkludert, og DTS-HD Master Audio 5.1-sporet skaper herlig atmosfære. Altman har alltid vært opptatt av lyddesign, og dette skuffer ikke. Veldig klart, og interessant mikset.

Ekstramateriale

Alternate 5.1 soundtrack mix, presented in DTS-HD Master Audio on the Blu-ray, plus isolated music track: Herlig lydspor.

Conversation between director Robert Altman and actor Tim Robbins from 2004: De snakker om New Hollywood, som Altman fremhever som den beste perioden i hans liv. Her lagde han MASH og Brewster McCloud. Historien om den døde gutten er hovedåren i filmen. Altman tok melodi og vokal ut av musikken, og brukte det gjenværende kompet som filmmusikk.

Luck, Trust & Ketchup: Robert Altman in Carver Country, a feature-length 1993 documentary on the making of Short Cuts: Publikum må fylle inn hva som har skjedd i historiene siden vi fulgte dem sist. Tess Gallagher, Raymond Carvers enke, var nervøs for om spenningen i historiene ble beholdt i filmen, eller om de ble forløst gjennom vold. Hun ble veldig fornøyd. Hun ville ikke at filmen skulle være overdrevent tro mot teksten. To genier møttes i dette verket. Det måtte være tydelige spor av begge.

To Write and Keep Kind, a 1992 PBS documentary on the life of author Raymond Carver: Carver døde som 50-åring av kreft. Han hadde et alkoholproblem, som han arvet etter faren. Han skrev om mennesker som ikke klarte å ordlegge sin smerte eller mistrivsel. Han var venn med Richard Ford og Tobias Wolff. 57 minutter.

One-hour 1983 audio interview with Carver, conducted for the American Audio Prose Library: Dette er en av få ganger Raymond Carver snakket offentlig som er bevart på opptak. Han snakker i detalj om novellene sine, og nevner også at han har vært innlagt for alkoholisme et par ganger. Dette formatet (audio interview) finner jeg ikke så interessant, men det er viktig at klippene finnes. Han nevnes tross alt i samme åndedrag som Hemingway, Flannery O’Connor og Stephen Crane. 51 minutter.

Original demo recordings of the film’s Doc Pomus–Mac Rebennack songs, performed by Rebennack (Dr. John): Lydspor med sangene. To hell with love, I don’t know you og Full moon. Dette er sangene som Annie Ray sang i filmen.

Deleted scenes: Smoking – Madeleine Stowes karakter røyker foran Tim Robbins, som blir rasende siden han forsøker å slutte. 1.08. Hey Clown – Sangerinnen forsøker å dempe et barneselskap i nabolaget. Det går ikke så bra. 38 sekunder. I threw it away – Bakeren forsvarer handlingene sine. Han opplever at mange ikke henter kakene sine, og han må kaste dem. 2.24.

A look inside the marketing of Short Cuts: Det bød på store utfordringer å markedsføre en film med 10 sammenvevde historier og 23 store roller, uten noen klar hovedperson. De valgte til slutt å gå for det sprukne hjertet som symbol. Plakatene har en veldig vekt på forstadsmiljø. Mange fine plakater, men ingen strålende. Det er lagt med trailer, teaser og seks TV-spots. De er morsomme, forvirrende, varierte, og alle har forskjellige innfallsvinkler. Filmen vant i Venezia.

An essay by film critic Michael Wilmington: Fint essay om Altman og spesielt Short Cuts. Trekker inn både The Player og Nashville.