The Shop on Main Street

The Shop on Main Street (Criterion nr. 130)(DVD)

Tsjekkoslovakia – 1965 – Ján Kadár og Elmar Klos (svart-hvitt) – 125 minutter

Tett på en av de seks millionene

Nivå 1 (uten spoilers)

I en liten tsjekkoslovakisk by under naziokkupasjonen, opplever Tono Brtko en vanskelig situasjon. Det er vanskelig å få nok arbeid, og hans kone er misfornøyd med ham. Hun skulle ønske han bare kunne «strekke ut høyre arm» i en nazihilsen, og få en stilling som svigerbroren har, høyt oppe i partiapparatet. Men Tono forakter opportunistene, og nekter. Han er ingen papegøye. Men en dag får han servert stillingen som arisk administrator for en jødisk butikk i hovedgaten.

Nivå 2 (med spoilers)

Da Tono ankommer butikken som drives av fru Lautmann, en gammel jødisk kvinne, klarer han ikke å forklare ærendet sitt på en måte som hun kan forstå. Hun har begynt å bli litt forvirret, og hører dårlig i tillegg. Kanskje vet hun ikke engang at det er krig. Så han går med på «jødevennen» Kuchar sitt forslag om at han later som han er hjelpegutt, og heller blir lønnet av den jødiske foreningen i byen. Butikken ser uansett ut til å være konkurs, med tomme varebokser på hyllene. De gode jødiske butikkene har allerede blitt fordelt blant tsjekkerne på tysk side.

Det er svigerbroren som har skaffet ham denne stillingen, noe Tonos kone er overlykkelig for. Pengene kommer jevnt og trutt, men Tono bruker tiden til å gjøre det han kan best, reparere møblene til den gamle jødiske damen. Imens går fru Lautmann rundt og sysler med butikken, mens hun forteller om familien sin. De fleste er døde.

Ryktene har gått lenge om at jødene i byen kommer til å bli sendt til leire. Til slutt blir det en realitet. Og hvem andre enn Tonos svigerbror leder deporteringen? Jødene samles på torget rett utenfor fru Lautmanns butikk. Tono holder henne skjult på bakrommet, og må manipulere henne bort fra det som foregår utenfor. Den jødiske foreningen er brutt opp, jødestjernene er plassert på alles jakker. Kuchar er mishandlet og avhørt, frisøren Franz har fått ordre om deportering. Selv Franz, som alltid var konstruktiv og optimistisk, har gitt opp. Løgnene om at de kun arbeidsføre skal sendes til arbeidsleire, at barna skal gå på skole og de eldre skal hvile på aldershjem, blir kringkastet fra det nye nazimonumentet på torget.

Etter hvert som monumentet tar form og stiger til værs, synker landsbyen stadig lenger ned i det inhumane. Vi ser små episoder som illustrerer dette, mens vi også følger framdriften i byggingen ved jevne mellomrom. Tonos kone blir mer og mer ivrig på å ta den gamle jødiske kvinnens sparepenger. Kuchar blir arrestert og mishandlet. Landsbyboerne blir mer mistenksomme overfor hverandre. Og når det høye tårnet er ferdig, og dekorert med det fascistiske emblemet til organisasjonen, starter deportasjonen. Nesten som om estetikk og ritualer er like viktige som selve handlingene, slik nazistene alltid var opptatt av. Koreograferte seremonier som Nürnbergparadene er kjennetegn ved fascismen. Vi ser det som viktig element i Alan Parkers The Wall, og vi ser det i dag rundt i de nye høyreekstreme partiene og lederfigurene som dukker opp fra hvor det nå er de pleide å være.

I butikken blir Tono mer og mer desperat for at han skal bli oppdaget. Han drikker tett. Han begynner å fortelle fru Lautmann hva som foregår, og skremmer henne med oppførselen sin. Et sted dypt der inne i sin trøstende alkoholrus, snur viseren i Tonos moralske kompass. Han forsøker å presse fru Lautmann ut av døren, lokke og true henne til å melde seg på oppsamlingsplassen. Hun er forvirret og redd, men nå med en anelse av hva som foregår. Hun flykter lenger inn i huset, og klarer å bli der til torget er tomt, og faren over for denne gang.

Tono er fortvilt, kanskje både over seg selv og for seg selv. Han vet at dette ikke er over. Allikevel forsøker han å glatte over det som har skjedd med fru Lautmann. Men hun hører ham ikke lenger, hun ligger død inne i leiligheten. Stresset ble for mye for den gamle, jødiske damen. Tono, preget av sterke sinnsstemninger blandet med kraftig tsjekkoslovakisk drikking, finner ut at han ikke orker mer. Han har feilet som medmenneske, han beskyttet henne ikke. Han henger seg på kjøkkenet, i den gamle jødiske damens butikk.

The Shop on Main Street er en herlig, langsom, hverdagslig film, som allikevel klarer å si noe stort og universelt gjennom alle sine små hendelser. Hvordan er det å leve i en slik tid? Hvordan ville jeg ha oppført meg? Ville jeg ha vært prinsippfast, eller opportunistisk? Bygges forakt for andre mennesker opp, når de konstant blir hengt ut av de rundt deg? Er det lettere å se gjennom fingrene med våre næres feil, når det vil lønne seg så drastisk?

Jeg synes Tono stort sett klarer seg bra, moralsk sett. Han har et ønske om å gjøre det rette, og han tar sine sjanser. Men dette er en kamp han aldri kan vinne. Nazistenes utryddelsestog dundrer videre. Jeg leser slutten som at Tono har en sterk moralsk ryggrad, og når han feiler tar han konsekvensen av det, selv om selve dødsfallet ikke hadde så mye med ham å gjøre.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Sauls sønn, Holocaust, Army of Shadows og Le Silence de la Mer.

Øyeblikket: Det kommer til et punkt hvor Tono ikke finner seg i å bli skreket til av sin kone. Han begynner å slå henne systematisk, og hun gir etter på en måte viser at hun respekterer ham nå. Jeg tolker dette som en illustrasjon av at hennes respekt kun er for makt og den sterkestes rett. Tono er verdt noe når han viser styrke eller tjener mye penger. Ikke så rart at hun beundrer overløperen som har slått seg opp i det lokale nazivennlige partiet. I hennes verden hadde det vært perfekt om det var hennes mann som hadde den stillingen.

Lyd og bilde

Dette er gammel Criterionutgivelse, nummer 130. Nå er samlingen oppe i 850. Bildeformatet er 1.33:1, og kvaliteten er på det jevne. Ikke så skarpt som man kunne ønske, og jeg har sett mange gamle DVD-utgivelser med bedre bilde. Når det er sagt, kunne jeg ikke se noen riper eller skader. Lyden er det verre med, da den ikke er helt i sync. Lyden er også litt merkelig i hvor den legger seg i rommet. Da mener jeg slik man kan føle det ved dubbing i ettertid, hvor lyden virker mer i forgrunnen og overjustert. Noe slikt er tilfelle her også. Lyden er i mono.

Ekstramateriale

U.S. theatrical trailer: Den bruker en voiceover som forteller premisset i filmen og hvilke problemstillinger som dukker opp. Priser filmen har vunnet og gode anmeldelser blir nevnt. En fin trailer. 2 minutter og 20 sekunder.

Hefte: Overskriften på det to sider lange essayet er «Not the six million but the one.» Kort og fint essay som oppsummerer med at vi aldri vil glemme den hvithårede og forvirrede damen med det uskyldige ansiktet.