The Emigrants

The Emigrants (Criterion nr. 796)(Blu-ray)

Sverige – 1971 – Jan Troell (farger) – 191 minutter

Liv Ullmanns beste rolle

Nivå 1 (uten spoilers)

Vi er i Sverige i 1844. Et ungt ektepar ser nok en dårlig avling i øynene. Matjorda er skrinn, og ikke har de hest heller. De har to barn, og gjeld. Snøen kom tidlig og gir seg sent. Dette er dårlige år for svenske bønder.

Nivå 2 (med spoilers)

Hovedpersonene i filmen er ekteparet Kristina og Karl Oskar, og Karl Oskars bror Robert. Robert er sent ute med å ta seg arbeid, og lever en god stund på Karl Oskar. Til slutt tar han arbeid hos Aron, som er en brutal arbeidsgiver. Sammen med Arvid begynner Robert å vurdere å dra til Amerika. Da han blir slått med gjerdestolpe av Aron, blir valget enkelt.

Karl Oskar blir mer og mer oppgitt over de dårlige avlingene. Han klandrer Gud og Kristina blir forferdet over det hun oppfatter som blasfemi. Da låven brenner ned, mener hun at dette er Guds straff. For Karl Oskar blir det dråpen som får glasset til å renne over. Han også vil til Amerika.

Onkelen deres, Danjel, er en meget religiøs mann som er i konstant konflikt med presten. Han holder sine egne religiøse sammenkomster, som en læstadianer, og dette fører til slutt til landflyktighet. Han tar med seg kone og flere av «menigheten» sin og velger Amerika.

Kristina og Karl Oskar mister sin datter på grunn av overspising av grøt, hvor risen ikke var ferdig modnet og vokste til dobbel størrelse i magen. Jenta ble sjalu på at andre fikk mat når hun gikk sulten, og da stjal hun grøten. Det ble hennes død, og nå har Kristina også fått nok av Sverige og sult og død. Hun blir med sin mann til Amerika.

Det koster 200 riksdaler for hvert menneske som vil bli med seilskipet til Amerika. På en eller annen måte for alle skrapet sammen pengene, og sjøreisen fra Helvete kan begynne. Allerede ved ombordstigning, blir det dårlig stemning da Karl Oskar ikke får sove ved familien sin. De danske matrosene kan ikke svensk, så kommunikasjonen er dårlig. Under overfarten skal rommet med soveplassene bli en pøl av sykdom, lus og død. Det er nesten som vi kan lukte urin, spy og svette. Èn etter èn skal hentes ut død av sykdom. Den første som dør er en ung jente med byll på halsen. Den neste er den eldre mannen hvis hjerte stoppet noen minutter hver morgen. Den tredje er Danjels kone Inga-Lena.

Danjell hadde lovet at hans menighet ikke trengte å lære seg engelsk, for de ville kunne språket flytende i det de satte foten på amerikansk jord. Så sterk er Guds kraft til de som er sterke i troen. Han lovte også at de aldri ville bli sjøsyke under overfarten, av samme grunn. Så da Inga-Lena blir sjøsyk, blir Danjel forferdet og mener hun har mistet troen sin. Slaget blir derfor ekstra sterkt for ham noen dager senere da han selv blir sjøsyk. Det fører ham ut i en eksistensiell krise, hvor han beskylder seg selv for å ha begått den aller største synden som er, nemlig å se seg selv som skyldfri.

Overfarten har tært på menneskene, både fysisk og psykisk. Kristina og Ulrika har hatt konfrontasjoner, og Kristina har vært forferdelig syk, men overlever. Karl Oskar og Kristina snakker med hverandre som om det går mot det siste, og har et vakkert utsagn «vi var de beste venner».

Endelig i land i Amerika, går ferden videre vestover med jernbane. Med ærefrykt ser de toget ankomme, og ingen av dem har noen gang sittet på et tog. Det er tilløp til panikken når toget setter seg i bevegelse, men så blir det en fin opplevelse. Kristina benytter anledningen til å dele maten med Ulrika, og dermed er uvennskapet deres over. Regissør Jan Troell var så tro mot boken at skuespillerne måtte sitte der hvor karakterene deres i boken satt.

Robert, som hele tiden har snakket om hvor rikt, fritt og klasseløst Amerika er, får et forklaringsproblem da de ser mer av landet. Møkkete og fattige amerikanere er lett synlige blant annet på havna. Ferden går videre med hjulbåt. Rike amerikanere har spesialbevertning på båten, og egne dekk. Robert konkluderer med at de som har vært i Amerika en stund er rike, mens de nyankomne bare ikke har rukket å bli rike.

På hjulbåten får de også se svarte menn i lenker, men merkelig nok er ikke det noe som de reagerer på. Hverken filmen eller karakterene bruker tid på dette. Også på hjulbåten er det dødsfall blant immigrantene, og likene blir båret i land og begravd. Nok en gang braker Ulrika og Karl Oskar sammen, nå over det at reisen er mye lenger enn det Karl Oskar har sagt før. Krangelen er basert på en misforståelse angående amerikanske miles og svenske mil. Ved båtreisens ende, må de ta til fots for å nå det eldre ekteparets sønn, som har skrevet at han har en stor gård med mange, mange mål land. Men han bor i en rønne, med gjengrodd land. Moren blir sønderknust.

Allikevel er det her de fleste vil slå seg ned. Bare Karl Oskar vil enda videre. Han skal til Ki-Chi-Saga, og går til fots til han finner sitt område. Her flerrer han barken av et tre, nå er området hans, og han kan endelig sette seg ned og hvile med et smil om munnen. Slik slutter The Emigrants.

Liv Ullmann har uendelig mye fint å si om regissøren, rollen som Kristina, filmen og de andre skuespillerne. Kristina er hennes beste rolle, og Jan Troell er den beste regissøren hun har arbeidet med. Han lot henne få ro til å utvikle rollen, og hun følte at hun ble kjent med Kristina. Max von Sydows karakter Karl Oskar ble hennes mann.

The Emigrants er den store filmen om skandinavisk utvandring, og New Land er den store filmen om de skandinaviske nybyggerne. Mange vil føle det naturlig å se disse to filmene som èn lang film på seks og en halv time. Men de kom i to forskjellige år, selv om de ble spilt inn i forlengelsen av hverandre.

Filmstaben dro over til USA for å finne lokasjoner for Ki-Chi-Saga, men det var veldig vanskelig å finne urørt natur der det passet. Faktisk endte de med å bruke Skåne, og plante mais der. Borte bra, hjemme best.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The New Land, The Passion of Anna,

Øyeblikket:

Lyd og bilde

 

Ekstramateriale

New introduction by theater and film critic John Simon: Kun to regissører klarer å gjengi arbeiderklassens kår på lerretet, og det er italienske Olmi og svenske Troell. Disse filmene til Troell burde ha blitt vist hvert sjette år, for de viser oss hva mennesker er. Troell er rytmens mester, og naturen er en egen karakter. 7 minutter og 27 sekunder.

To Paint with Pictures, an hour-long documentary from 2005 on the making of the films, featuring archival footage as well as interviews with Troell, Ullmann, producer and coscreenwriter Bengt Forslund, actor Eddie Axberg, and composer Georg Oddner: Dette er en veldig opplysende dokumentar på 57 minutter. Her diskuteres blant annet forholdet mellom forfatter Moberg og filmskaperne. Alt gikk greit til Expressen trykket promoteringsbilder sammen med sitater fra boka. Da brøt Moberg samarbeidet med filmskaperne, forlangte erstatning og ga pengene til forfatterfondet i Sverige. Den noe overdrevne reaksjonen kan ha noe med at han var kreftsyk på denne tide, en sykdom som drev ham til selvmord.

Trailer: Grei. Mange små episoder fra Sverige og Amerika.  4 minutter og 36 sekunder.

An essay by critic Terrence Rafferty: Dette er et  fint essay. Rafferty mener at vi bør se på det som et 6,5 timers verk. Når karakterene i film to splittes opp, gjør historien det samme. Troell eksaminerer ekteskap i denne filmen, som i alle hans filmer. Rafferty forklarer fort hvorfor Troell ikke lykkes som Hollywoodregissør.