Marius

Marius (Criterion nr. 882)(Blu-ray)

Frankrike – 1931 – Alexander Korda (svart-hvitt) – 127 minutter

Det åpne hav eller kjærlighetens havn

Nivå 1 (uten spoilers)

Marius er første film i Marseilletrilogien, som også består av Fanny og Cæsar. Filmene kretser om disse tre menneskene, og fokus ligger på en av dem i hver film. I Marius skildres kjærlighetsforholdet mellom Fanny og Marius, og hvordan han har en konkurrent som kan bli vanskelig å slå.

Nivå 2 (med spoilers)

Konkurrenten jeg snakker om er havet, altså Marius trang til å ta seg hyre på et skip. Siden Marius har en sterk moralfølelse, er det ikke aktuelt for ham å innlede et forhold til Fanny for så å dra fra henne. Fanny på sin side ønsker ikke å stå i veien for Marius sine drømmer, men hun vil heller ikke la ham gå uten å ha forsøkt å skape et lykkelig liv.

Marius er en ung mann som jobber i kaféen til faren hans, Cæsar. Han har et godt øye til Fanny, som styrer en salgsbod på utsiden. Men Cæsar er streng og kravstor. Han vil ikke at Fanny skal få gratis kaffe eller henge inne på kaféen. Marius får stadig høre at han er lat, og blir hundset rundt. Dette er sikkert en av grunnene til at Marius vil gjøre noe annet med livet sitt enn å servere i en kafé, eventuelt overta med tid og stunder.

Marius sin store drøm er å dra til sjøs. Han prater med kapteiner på kaféer, og viser sin interesse til mannskap på skip som ligger til kai i Marseille. Spesielt én eks-matros er ivrig på å få med Marius på skipet. Han legger til rette for at Marius skal få hyre om en korsikaner ikke dukker opp i tide. Denne matrosen fremstår som en frister i henhold til Faustmyten. Marius slites mellom forpliktelsene overfor Fanny, Cæsar og hans egen drøm. Da Fanny legger til rette for at han skal få dra, ender det etter mye om og men at han drar. Fanny skjuler avgjørelsen for Cæsar så lenge at Marius rekker å komme seg på skipet. Cæsar har jobbet hardt for at Fanny og Marius skal gifte seg, og han har avtalt alt med Fannys mor, Honorine.

Fanny har alltid vært interessert i Marius, mens han avmålthet har frustrert henne. Når Panisse, en eldre herre med et godt øye til Fanny, begynner å kurtisere henne, øyner Fanny en måte å tvinge Marius på banen. Og han klarer ikke å se på kurtiseringen til Panisse, og slettes ikke i sin egen kafé. Det blir nesten et fullblods slagsmål av det. Lenge ser det ut til at det skal bli Panisse og Fanny, men det blir heldigvis ikke noe av. Marius kjølige holdning til Fanny, på grunn av en egentlig fin holdning til det å utsette Fanny for hjertesorg, driver Fanny til drastiske tiltak. En avklaring må komme!

Bylivet i Marseille, med sine smug og kaféer, blir formidlet til oss på en herlig måte. Den franske væremåten og havnekulturen skildres på typisk fransk og i dag, nostalgisk måte. Det er lett å bli revet med i filmen, som i bunn og grunn er en kioskroman eller såpeserie, men den har tiden på sin side. Håndverket er upåklagelig, og Marius fremste kvalitet er atmosfæren. Kanskje er én av grunnene til det at ingenting skjer plutselig. Her tar ting tid, og får tid på lerretet. Slik som i det virkelige liv. Vi kan roe ned sansene våre, og gli inn i havnelivet i Marseille. Vi rekker å reflektere over det vi ser, og gjøre oss opp en mening om Fanny bør dumpe Marius, og eller om Marius bør gripe sjansen til å bli sjømann. Vi vet at vi ikke blir mast på. Men endringene skjer i karakterene allikevel, bare smidigere og langsommere enn i dagens Hollywoodfilmer, og dermed mer troverdig.

Dette var en av de tidlige lydfilmene, og det mestres med bravur. Filmene ble en stor suksess, ikke bare i Frankrike, men ellers i verden også. Morsomt med tanke på at filmskaperne var bekymret for at dette ble for lokalt selv for nord-franskmenn. Pagnol lar oss få være mer ledig i valg av hva vi skal forstå og hvor vi vil se, enn for eksempel tysk ekspresjonisme eller sovjetrussisk montasje. Det kjølige og strenge fra disse retningen står i kontrast til varmen og anarkiet i Pagnols visuelle og tematiske idéer.

Marius er en film som er rimelig lett og romantisk, men under den ordinære kjærlighetshistorien diskuteres også andre temaer. Først og fremst frihet, noe som er et tema i alle Pagnols filmer slik jeg forstår det. Husk at manuset er skrevet av Pagnol, selv om Korda regisserer. Pagnol hadde en spesiell registil når det gjelder vektlegging av lyd. Han kunne noen ganger snu ryggen til scenen, og bare høre hvordan scenen spilte seg ut. Når det hørtes bra ut, var det bra. Han prioriterte å spille inn på location, og ta opp lyden direkte. Det var utfordrende med den tids lydutstyr, tungt som det var. Før lydfilmens inntog, var ikke Pagnol interessert i å ta steget fra teater til film.

Marius må ses som en del av en lang historie sammen med Fanny og Cæsar. Dette er første del, og det blir spennende å følge Marius, Fanny og Cæsar videre.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Jean de Florette, Manon des sources, Le Corbeau, City Lights, Under the Roofs of Paris og Children of Paradise.

Øyeblikket: Kortspillet. En klassisk scene som får tid til å spille seg ut. Her jukses det over en lav sko, og jukset forsvares uten skam. Mye drama og følelser. Og humor.

Lyd og bilde

Av en eller annen grunn er det ingenting jeg liker så godt som å se en gammel svart-hvitt film på lerretet hjemme. Det å se en restaurert film i all sin prakt, som de så filmen den gangen, er en spesiell opplevelse hver gang. Marius presenteres i 1.19:1, med mono lyd. Bildeformatet er altså ekstra smalt, det nærmer seg kvadratisk. Bildekvaliteten er meget god, med skarphet i bildet, skarpe detaljer og gode kontraster. Ingen skader, så vidt jeg kunne se. Skarpheten holder seg til et utsnitt, bakgrunn og forgrunn er mer uskarpt. Jeg vil tro det har med tidens teknologi å gjøre. Lyden er kjempefin, ikke uventet da lyden var ekstremt viktig for Pagnol. Merk at han ikke regisserer denne filmen, det er det Alexander Korda som gjør.

Ekstramateriale

New introduction by filmmaker Bertrand Tavernier: Dette er en skikkelig filhistisk interessert regissør, som ofte brukes i slike introduksjoner. Han forteller at det var Truffaut som gjorde han oppmerksom på at Pagnol var en moderne filmskaper. Tavernier fikk se at Pagnol lagde visuelt flotte filmer, i motsetning til sitt rykte. 20 minutter.

New interview with Nicolas Pagnol, grandson of writer-director Marcel Pagnol: Bestefaren fikk annerkjennelse på 60-tallet, mye på grunn av Truffauts og Godards gode ord. Her får vi innsidehistorier fra en kilde som sitter på annerledes informasjon enn de fleste. 30 minutter.

Pagnol’s Poetic Realism, a new video essay by scholar Brett Bowles: Cæsar var en ren film, mens Marius og Fanny opprinnelig var teaterstykker. I Cæsar var det 47% utendørsscener, noe som er høyt. Venstresiden likte Marius, høyresiden ikke. Pagnol jobbet som alt mulig på Marseilletrilogien: manusforfatter, regissør, produsent og fotograf. Jean Renoir besøkte settet fra 1934-38. Fin dokumentar på 30 minutter.

Hefte: 13-siders essay av Michael Atkinson- Langt og godt essay som tar for seg hele trilogien. Grundig og interessant om det store og lille bildet.

Trailer: En god, kort trailer på ett minutt og 38 sekunder.