The Virgin Suicides

The Virgin Suicides (Criterion nr.920)(Blu-ray)

USA – 1999 –Sofia Coppola (farger) – 97 minutter – Drama

Jomfru/Jomfru

Nivå 1 (uten spoilers)

Alle jentene i en familie begår selvmord, og lokalsamfunnet står igjen uten svar på tragedien. Filmen er bygget opp gjennom inntrykkene en guttegjeng har av hendelser før og tiden opp mot selvmordene. Settingen er en amerikansk forstad, et ressurssterkt område med solide familier.

Nivå 2 (med spoilers)

Dette er en herlig debutfilm. Jeg holder denne for å være en av Sofia Coppolas beste, sammen med Lost in Translation og Somewhere. Her er jeg nok fullstendig på kollisjonskurs med Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen og i noe mindre grad hans kollega Karsten Meinich. Marie Antoinette og The Bling Ring funker ikke helt for meg, men de får skikkelig drahjelp i spennende podcaster fra Montages. Det må sies.

The Virgin Suicides handler ytre sett om en guttegjeng som vokser opp sammen med de fem jentene som etter hvert skal begå selvmord. Men egentlig handler filmen om jentene, og omstendighetene som fører til det tragiske resultatet. Jentene er Cecilia på 13 år, Lux på 14, Bonnie på 15, Mary på 16 og Therese på 17. Cecilia er den første som dreper seg. Hun hopper ut fra annen etasje og lander rett på smijernsgjerdet under vinduet hennes. Samtidig har familien invitert jevnaldrende gutter på en fest hjemme. Festen er effektivt over.

Tittelen The Virgin Suicides henviser selvfølgelig til de fem unge jentene, som hvert fall bør være jomfru. Men det henviser også til jomfru Maria, for det er et ekstremt religiøst hjem de vokser opp i. Innemiljøet, spesielt på jenterommene, er preget av utallige religiøse nipsgjenstander. Det føles overfylt, pålesset og desperat. Slik alle gjenstandene truer med å overvelde oss estetisk i rommet, kveles jentene av strenge regler og store forventninger fra foreldrene.

Jentene ligger langt etter jevnaldrende ungdom i livserfaring og utprøving. De går i sin beskyttede boble, og henger ofte sammen på skolen. Myter dannes rundt dem. De er vakre og uoppnåelige. I et forsøk på å kompensere for det strenge regimet, lar foreldrene dem holde et usedvanlig kjedelig selskap hjemme, hvor noen gutter blir invitert. Her oppstår for øvrig filmens morsomste scene, da en av guttene forsøker å imponere moren til jentene med sexy sjekkeholdning. Selskapet ender i tragedie da den yngste søsteren begår selvmord. Det skal bli lenge til det blir festligheter igjen.

Neste gang blir avslutningsballet på skolen. Trip, skolen definitive kjekkas,  har bearbeidet jentenes far over tid, og får ham til slutt med på laget. Det loves gull og grønne skoger, og edle hensikter overfor Lux fremmes. Faren hjelper til å overbevise mor, og fire spente gutter henter jentene på ballkvelden. Kvelden starter så fint, med flørting, eksperimentering med litt alkohol og kyssing. Lux og Trip blir ballets dronning og konge. Jentene er forsiktige, men unner seg å være ungdom. Lux drar det litt lenger, drikker litt mer og har drøyere intensjoner med Trip Fontaine. De ender opp med å ha sex på en fotballbane og faller i søvn i hverandres armer. Men Lux våkner alene og forlatt. Ydmyket og forvirret må hun ta en taxi hjem midt på natten, til en hysterisk mor og et fengsel forkledd som et hjem resten av sitt korte liv. For hennes brudd på reglene fører til husarrest for alle jentene, og et radikalt strengere regime. Alle rockeplater blir ødelagt. Jentene blir tatt ut av skolen, og hjemmet modifisert for å ha kontroll på jentene til enhver tid. Og det er moren som styrer. Faren er redusert til en viljeløs skikkelse, som ser ut til å ha mistet grepet på tilværelsen. En slik forgiftet atmosfære kan ikke føre til noe godt.

Nå begynner et parti i filmen som beveger seg i landskapet mellom fakta og myter. Vi som publikum har liten mulighet til å skille. Guttene er besatt av hva som foregår i huset, nå som husets indre liv er enda mer utilgjengelig. Vi må bare ta guttenes ord for hva som skjer, men alle som kjenner til ungdom og deres beskrivelse av hendelser og mennesker, vet at det bør tas med en klype salt. Guttene beskriver at Lux har sex på taket med tilfeldige menn. Hun inviterer guttene inn mens foreldrene sover, som en flørtende femme fatale. Guttene er jentenes bindeledd til den virkelige verden, og spiller musikk for dem gjennom telefonen. Jentene signaliserer til guttene med lyssignaler.

Alt kommer til sin ende. Jentene tar livet av seg på hver sin måte, som en protest mot at de betraktes som èn av omverdenen. Bonnie hengte seg, Mary gasset seg i hjel, Therese tok en overdose piller og Lux drepte seg med eksos i garasjen. Etter alle selvdrapene, forsøker moren allikevel å gi et inntrykk av at det var mye kjærlighet i huset.

Sofia Coppolas film forteller hovedsakelig gjennom bilder og overlater til oss å tolke. Jentene sees på avstand, i forskjellige versjoner som en mangehodet hydra, bare at denne hydraen er snill. Coppola viser oss hva guttene ser, men også hva de ikke får se, og hva de misforstår. Mange fantasier om tenåringsjenter blir lekt med gjennom filmen. Utenfra ser jentene ut som divhusblomster, innenfra huset ser vi at jentene blir kvalt av vegg til vegg tepper.

Idèen til boken kom fra en barnevakt broren ansatte til forfatter Eugenides. Hun fortalte at både hun og søstrene hadde forsøkt å begå selvmord. Disse kortene av jomfru Maria som vi ser i filmen, blant annet som eikepynt på sykkelhjulene, viser til betydningen av religion i filmen. Mange katolske familier har veldig strenge regler for jenters oppførsel, noe som fører til mye vill oppførsel fra disse jentene. Boken, og filmen, handler ikke så mye om selvmordene som det å bli igjen etterpå. Hvordan er denne uvissheten, dette vakuumet etter fem livlige jenter som har gått plutselig bort?

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Mustang, Picnic at Hanging Rock, Thirteen, Black Swan og American Beauty.

Øyeblikket: Synet av Lux som våkner opp alene på en fotballbane midt på natten. Vi er vant til å se Lux som et midtpunkt. Enten fyller hun hele lerretet, eller så er hun filmet litt under fra og opp, som en stjerne. Her er hun en liten figur i et stort landskap. Trip har våknet og forlatt henne. Jeg tror både hun og vi stolte på Trip, men han har plutselig vist seg som den kjipe gutten han egentlig er. Han gikk lei henne etter å ha oppnådd det han ønsket. Han var ikke det hun trodde han var. Reisen hjem i taxi og møtet med en bekymret mor midt på natten er begynnelsen til slutten for Lux og søstrene.

Lyd og bilde

Veldig godt bilde. Formatet er 1.66:1. Farger, kontrast og skarphet er flott. Detaljer er tydelige. Filmen har et drømmende uttrykk, men bildet faller ikke for fristelsen til å kjøre et 70-talls soft bilde. Lyden er 5.1 surround DTS-HD Master Audio, med herlig musikk gjengitt slik den skal. Dialogen er krystallklar.

Ekstramateriale

New interviews with Coppola, Lachman, actors Kirsten Dunst and Josh Hartnett, author Jeffrey Eugenides, and writer Tavi Gevinson: Josh og Kirsten er ærlige om hvordan de møtte rollenes utfordringer. Dette var tidlig i karrieren til superstjernene. Vi lærer av Sofia Coppola at Badlands var en inspirasjon. Den første delen av dokumentaren, Revisiting Virgin Suicides, varer i 26 minutter. Tavi er en die hard-fan av boken som også har tatt filmen til sitt hjerte. En annerledes stemme i filmkritikk og uvanlig på et ekstramateriale. 13 minutter.

Making of “The Virgin Suicides,” a 1998 documentary directed by Eleanor Coppola and featuring Sofia Coppola; Eleanor and Francis Ford Coppola; actors Dunst, Hartnett, Scott Glenn, Kathleen Turner, and James Woods; Eugenides; and more: Mest av alt lærer vi at Sofia Coppola har en mild måte å regissere på. Hun spiller på lag med skuespillerne. 23 minutter.

Lick the Star, a 1998 short film by Coppola: Tar seg opp etter hvert. Kortfilm om jentegjeng som er kjip. De vurderer å forgifte guttene med rottegift. Etter hvert vender jentene seg mot sin leder. 13 minutter.

Music video for Air’s soundtrack song “Playground Love,” directed by Coppola and her brother Roman Coppola: Ikke all verden. AIR musikkvideo med scener fra filmen. 3.39.

Trailers: To gode trailere. Svevende, antydende. 3 minutter, 38 sekunder til sammen.

An essay by novelist Megan Abbott: Essayet har fokus på Coppolas virkemidler. De åpner for at vi skal tolke. Siden kommer Abott med gode eksempler. Godt essay!